I det første året til Kyros, kongen av Persia, for at Herrens ord fra Jeremias munn skulle bli oppfylt, vakte Herren ånden hos Kyros, kongen av Persia. Han lot en kunngjøring gå ut over hele sitt rike, og satte det også opp skriftlig, og sa:

Slik sier Kyros, kongen av Persia: Herren, himmelens Gud, har gitt meg alle jordens riker, og han har pålagt meg å bygge ham et hus i Jerusalem i Juda.

Enhver blant dere som tilhører hele hans folk – må hans Gud være med ham – han skal dra opp til Jerusalem i Juda og bygge Herrens, Israels Guds, hus. Han er Gud, han som er i Jerusalem.

Og enhver som er igjen, på hvert sted der han bor som fremmed, skal mennene på stedet støtte ham med sølv og gull, med gods og buskap, i tillegg til frivillige gaver til Guds hus i Jerusalem.

Da reiste familieoverhodene for Juda og Benjamin seg, sammen med prestene og levittene – alle som Gud hadde vekket i ånden – for å dra opp og bygge Herrens hus i Jerusalem.

Alle naboene rundt dem støttet dem med sølvgjenstander, gull, gods og buskap og med kostbare gaver, foruten alt det som ble gitt frivillig.

Og kong Kyros tok fram karene fra Herrens hus, som Nebukadnesar hadde tatt ut fra Jerusalem og satt i huset til sine guder.

Kyros, kongen av Persia, lot dem hente fram ved skattmesteren Mitredats hånd, og han telte dem opp for Sjesjbassar, stattholderen i Juda.

Dette var tallet på dem: tretti gullfat, tusen sølvfat, tjueni kniver.

Tretti gullskåler, fire hundre og ti sølvskåler av annen sort, andre kar tusen.

Alle karene av gull og sølv var fem tusen fire hundre. Alt dette førte Sjesjbassar med seg da de bortførte dro opp fra Babylon til Jerusalem.