Abram dro opp fra Egypt, han og hans kone og alt han eide, og Lot sammen med ham, til Negev.

Abram var svært rik på buskap, sølv og gull.

Han reiste fra leirplass til leirplass, fra Negev og helt til Betel, til stedet der teltet hans hadde stått i begynnelsen, mellom Betel og Ai.

Til stedet for alteret som han tidligere hadde bygd der; og der påkalte Abram Herrens navn.

Også Lot, som gikk sammen med Abram, hadde småfe, storfe og telt.

Landet kunne ikke gi dem plass til å bo sammen, for eiendommen deres var så stor at de ikke kunne bo sammen.

Det ble strid mellom hyrdene til Abrams buskap og hyrdene til Lots buskap. Kanaanittene og perisittene bodde den gangen i landet.

Da sa Abram til Lot: Jeg ber deg, la det ikke være strid mellom meg og deg, og mellom mine hyrder og dine hyrder; for vi er jo brødre.

Ligger ikke hele landet foran deg? Skill deg nå fra meg. Går du til venstre, går jeg til høyre; og går du til høyre, går jeg til venstre.

Lot løftet blikket og så at hele Jordansletten var godt vannet overalt – før Herren ødela Sodoma og Gomorra – lik Herrens hage, som landet Egypt, når en kommer mot Soar.

Så valgte Lot for seg hele Jordansletten og brøt opp; Lot dro østover, og de skilte lag, den ene fra den andre.

Abram bosatte seg i Kanaans land, mens Lot bodde i byene på sletten og slo opp teltene sine helt til Sodoma.

Men mennene i Sodoma var onde og syndet svært mot Herren.

Herren sa til Abram etter at Lot hadde skilt lag med ham: Løft nå blikket og se fra stedet der du er: mot nord og mot sør, mot øst og mot vest.

For hele landet som du ser, vil jeg gi deg og dine etterkommere for alltid.

Jeg vil gjøre dine etterkommere som jordens støv. Om noen kan telle jordens støv, da skal også dine etterkommere kunne telles.

Reis deg, vandre gjennom landet, både i lengden og i bredden, for jeg vil gi det til deg.

Da flyttet Abram teltene sine, kom og slo seg ned ved Mamres terebinter, som er i Hebron. Der bygde han et alter for Herren.