Dina krenkes av Sikem, som ber om ekteskap
Dina, datter av Lea, som hun hadde født Jakob, gikk ut for å se på kvinnene i landet.
Da fikk Sikem, sønn av Hamor, hivitten, fyrste i landet, se henne. Han tok henne, lå med henne og krenket henne.
Hjertet hans hang ved Dina, Jakobs datter; han elsket den unge kvinnen og talte vennlig til henne.
Sikem sa til Hamor, faren sin: «Skaff meg denne jenta til kone.»
Jakobs taushet, Hamors besøk og brødrenes raseri
Jakob fikk høre at han hadde krenket Dina, datteren hans. Men sønnene hans var ute på markene med buskapen, og Jakob tidde til de kom hjem.
Hamor, Sikems far, gikk ut til Jakob for å tale med ham.
Da Jakobs sønner kom hjem fra markene og fikk høre det, ble mennene dypt bedrøvet og brennende sinte. For han hadde gjort en skammelig gjerning i Israel ved å ligge med Jakobs datter, noe slikt skal ikke gjøres.
Hamor og Sikem forhandler om ekteskap og bosetting
Hamor talte med dem og sa: «Sikem, sønnen min, lengter etter datteren deres. Vær så snill og gi ham henne til kone.
La oss inngå ekteskap med hverandre: Gi oss døtrene deres, og ta våre døtre til dere.
Bo hos oss, landet står åpent for dere. Bo der, driv handel der og slå dere ned og få eiendom der.»
Sikem sa til hennes far og hennes brødre: «La meg finne velvilje hos dere; det dere enn sier til meg, skal jeg gi.
Krev i overmål brudepris og gave av meg, så skal jeg gi det dere ber om. Bare gi meg den unge kvinnen til kone.»
Brødrenes svikfulle krav om omskjærelse som vilkår
Jakobs sønner svarte Sikem og Hamor, faren hans, med svik. De talte slik fordi han hadde krenket søsteren deres, Dina:
«Vi kan ikke gjøre dette, å gi søsteren vår til en mann som er uomskåret; det ville være en skam for oss.
Bare på dette vil vi gå med på det: at dere blir som oss, at hver eneste mann hos dere blir omskåret.
Da vil vi gi dere døtrene våre, og vi vil ta døtrene deres til oss; vi vil bo hos dere og bli ett folk.
Men hvis dere ikke vil høre på oss og la dere omskjære, tar vi datteren vår og drar.»
Hamor og Sikem vinner byens samtykke til omskjærelse
Deres ord behaget Hamor og Sikem, Hamors sønn.
Den unge mannen nølte ikke med å gjøre dette, for han hadde lyst på Jakobs datter. Han var den mest ansette i hele sin fars hus.
Hamor og Sikem, sønnen hans, gikk til byporten i byen sin og talte til byens menn og sa:
«Disse mennene er fredsinnede mot oss. La dem bo i landet og drive handel der, for landet er vidstrakt nok for dem. Vi kan ta døtrene deres til koner, og våre døtre kan vi gi dem.
Men bare på dette vil mennene gå med på å bo hos oss og bli ett folk: at hver eneste mann blant oss blir omskåret, slik som de er omskåret.
Vil ikke da deres buskap, deres eiendom og alt deres fe bli vårt? Bare la oss gå med på dem, så kan de bo hos oss.»
Alle som gikk ut av byporten i byen hans, hørte på Hamor og på Sikem, sønnen hans, og alle mennene lot seg omskjære, alle som gikk ut av byporten i byen hans.
Simeon og Levi angriper; mennene drepes og byen plyndres
Men på den tredje dagen, mens de var i smerte, tok to av Jakobs sønner, Simeon og Levi, Dinas brødre, hver sitt sverd, gikk uforvarende inn i byen og drepte alle mennene.
De drepte Hamor og Sikem, sønnen hans, med sverd. De tok Dina ut av Sikems hus og dro av sted.
Jakobs sønner kom over de drepte og plyndret byen, fordi de hadde krenket søsteren deres.
De tok småfeet deres, storfeet deres og eslene deres, og alt som var i byen og alt som var ute på marken.
All deres rikdom, alle barna deres og konene deres tok de som fanger, og de plyndret alt som var i husene.
Jakobs bekymring og brødrenes forsvar
Da sa Jakob til Simeon og Levi: «Dere har brakt ulykke over meg ved å gjøre meg forhatt blant dem som bor i landet, blant kanaaneerne og perisittene. Jeg er få i tallet; de vil samle seg mot meg, slå meg, og jeg og mitt hus blir utryddet.»
Men de sa: «Skulle han få behandle søsteren vår som en prostituert?»