Da to fulle år var gått, drømte farao: Se, han sto ved Nilen.

Fra Nilen steg det opp sju kyr, vakre av utseende og fete, og de beitet i elvegresset.

Se, etter dem steg det opp sju andre kyr fra Nilen, stygge av utseende og magre, og de stilte seg ved siden av de andre kyrne på elvebredden.

De stygge og magre kyrne åt opp de sju kyrne som var vakre og fete. Da våknet farao.

Han sovnet igjen og drømte for annen gang. Se, sju aks kom opp på ett strå, fyldige og gode.

Se, etter dem skjøt det opp sju aks, tynne og svidd av østavinden.

De tynne aksene slukte de sju fyldige og fulle aksene. Da våknet farao, og se, det var en drøm.

Om morgenen var han urolig til sinns. Han sendte bud etter alle magikerne og vismennene i Egypt, og farao fortalte dem drømmen sin, men ingen kunne tyde den for farao.

Da sa overhovmesteren for drikket til farao: «I dag må jeg minne om min skyld.»

«Farao ble vred på tjenerne sine og satte meg i forvaring i huset til livvaktsjefen, både meg og sjefen for bakerne.

Samme natt hadde vi en drøm, jeg og han; hver av oss hadde sin drøm med sin egen betydning.

Der var det hos oss en ung hebreer, en slave hos livvaktsjefen. Vi fortalte ham, og han tydet drømmene våre for oss; for hver av oss tydet han etter vår drøm.

Og det gikk slik han tydet for oss: Meg satte han tilbake i stillingen, men ham hengte han.»

Da sendte farao bud etter Josef og kalte ham til seg. De fikk ham raskt ut av fengselet. Han barberte seg, skiftet klær og kom inn til farao.

Farao sa til Josef: «Jeg har drømt en drøm, og det er ingen som kan tyde den. Men jeg har hørt om deg at du kan høre en drøm og tyde den.»

Josef svarte farao: «Det beror ikke på meg; Gud vil gi farao et gunstig svar.»

Da sa farao til Josef: «I drømmen min sto jeg på bredden av Nilen.

Og se, fra Nilen kom det opp sju kyr, fete og vakre av skikkelse, og de beitet i elvegresset.

Se, etter dem kom det opp sju andre kyr, magre og svært stygge av utseende, tynne av kjøtt. Så stygge som dem har jeg aldri sett i hele Egypt.

De magre og stygge kyrne åt opp de sju første, de fete kyrne.

Men selv om de hadde slukt dem, var det ikke mulig å se at de hadde gjort det; de så like ille ut som før. Da våknet jeg.

I drømmen så jeg også sju aks komme opp på ett strå, fulle og gode.

Og se, sju aks, visne, tynne og svidd av østavinden, skjøt opp etter dem.

De tynne aksene slukte de sju gode aksene. Jeg fortalte det til magikerne, men ingen kunne forklare det for meg.»

Da sa Josef til farao: «Faraos drøm er én. Gud har gjort kjent for farao det han vil gjøre.

De sju gode kyrne er sju år, og de sju gode aksene er sju år. Det er én og samme drøm.

De sju magre og stygge kyrne som kom opp etter dem, er sju år, og de sju tomme aksene, svidd av østavinden, skal bli sju år med hungersnød.

Det er dette jeg sa til farao: Det Gud er i ferd med å gjøre, har han vist farao.

Se, det kommer sju år med stor overflod i hele landet Egypt.

Etter dem skal det komme sju år med hungersnød, og all overfloden i landet Egypt skal bli glemt. Hungersnøden skal fortære landet.

Overfloden skal ikke merkes i landet på grunn av den hungersnøden som kommer etterpå, for den blir svært hard.

At drømmen ble gjentatt for farao to ganger, betyr at saken er fast bestemt av Gud, og Gud vil snart la den skje.

Og nå: La farao se seg ut en forstandig og vis mann og sette ham over Egypt.

La farao handle og sette oppsynsmenn over landet, og la ham ta en femtedel av avlingen i Egypt i de sju årene med overflod.

De skal samle all mat fra de gode årene som kommer, og lagre korn under faraos myndighet, mat i byene, og de skal ta vare på den.

Slik skal maten være en reserve for landet i de sju årene med hungersnød som kommer i landet Egypt, så landet ikke går til grunne i hungersnøden.»

Dette forslaget behaget farao og alle hans tjenere.

Farao sa til tjenerne sine: «Kan vi finne en mann som denne, en som har Guds ånd i seg?»

Så sa farao til Josef: «Siden Gud har gjort alt dette kjent for deg, finnes det ingen så forstandig og vis som du.

Du skal være over mitt hus, og hele mitt folk skal rette seg etter ditt ord. Bare tronen skal gjøre at jeg er større enn deg.»

Farao sa til Josef: «Se, jeg setter deg over hele landet Egypt.»

Og farao tok signetringen av hånden sin og satte den på Josefs hånd. Han kledde ham i klær av fint lin og hengte en gullkjede om halsen hans.

Han lot ham kjøre i den andre vognen han hadde, og de ropte foran ham: «Knel!» Slik satte han ham over hele landet Egypt.

Farao sa til Josef: «Jeg er farao, men uten deg skal ingen løfte hånd eller fot i hele landet Egypt.»

Farao ga Josef navnet Safenat-Panea og ga ham Asenat, datter av Potifera, presten i On, til kone. Så dro Josef ut over hele landet Egypt.

Josef var tretti år gammel da han sto fram for farao, kongen av Egypt. Josef gikk ut fra farao og reiste omkring i hele landet Egypt.

I de sju årene med overflod bar landet rik grøde, i store mengder.

Han samlet all maten i de sju årene som var i landet Egypt, og la maten i byene. I hver by la han mat fra markene rundt den.

Josef lagret korn som havets sand, i svært store mengder, til slutt måtte han slutte å telle, for det fantes ikke noe tall på det.

Før hungersårene kom, fikk Josef to sønner, som Asenat, datter av Potifera, presten i On, fødte ham.

Den førstefødte kalte Josef Manasse: «for Gud har latt meg glemme all min møye og hele min fars hus.»

Den andre kalte han Efraim: «for Gud har gjort meg fruktbar i det landet der jeg var plaget.»

Så tok de sju årene med overflod, som hadde vært i landet Egypt, slutt.

Og de sju årene med hungersnød begynte å komme, slik Josef hadde sagt. Det ble hungersnød i alle land, men i hele landet Egypt var det brød.

Da hele landet Egypt ble sultent, ropte folket til farao etter brød. Farao sa til alle egypterne: «Gå til Josef! Det han sier til dere, skal dere gjøre.»

Hungersnøden var over hele landet. Josef åpnet alle lagrene og solgte korn til egypterne. Og hungersnøden ble hard i landet Egypt.

Alle land kom til Egypt for å kjøpe korn hos Josef, for hungersnøden var hard over hele jorden.