Israel er en frodig vinranke som bærer frukt for seg selv. Jo mer frukt han fikk, desto flere altere bygde han; jo bedre det gikk i landet, desto mer prydet de steinstøttene.

Hjertet deres er delt; nå må de bære sin skyld. Han skal rive ned deres altere og ødelegge deres steinstøtter.

For nå skal de si: «Vi har ingen konge, for vi fryktet ikke Herren. Og hva kan kongen gjøre for oss?»

De taler tomme ord, sverger falske eder og slutter pakt; derfor skyter dommen opp som en gifturt i furer på marken.

Samarias innbyggere skal skjelve for kalven i Bet-Aven. Folket sørger over den, og dens avgudsprester jamrer over dens herlighet, for den er tatt bort.

Også den skal bli ført til Assyria som en gave til kong Jareb. Efraim blir grepet av skam, og Israel skal skamme seg over sitt råd.

Samaria blir ødelagt, hennes konge blir som skum på vannflaten.

Ondskapens offerhauger, Israels synd, skal bli utslettet; torne og tistel skal gro over deres altere. Da skal de si til fjellene: «Skjul oss!» og til haugene: «Fall over oss!»

Fra Gibeas dager har du syndet, Israel; der ble de stående. Skal ikke krigen nå dem i Gibea, mot ondskapens sønner?

Når det passer meg, vil jeg tukte dem; folkeslag skal samles mot dem når de blir bundet for sine to misgjerninger.

Efraim er en trenet kvige som elsker å treske; men jeg la åk over den vakre nakken. Jeg vil spenne Efraim for plogen; Juda skal pløye, Jakob skal harve.

Så for dere etter rettferd, høst etter kjærlighet! Bryt opp ny jord for dere! Det er tid til å søke Herren, til han kommer og lar rettferd regne over dere.

Dere har pløyd ondskap, dere har høstet urett og spist frukten av løgn, for du har satt din lit til din vei, til mengden av dine krigere.

Derfor skal det bli larm i ditt folk, og alle dine festninger blir ødelagt, som da Sjalman ødela Bet-Arbel på krigens dag; mor ble knust sammen med barna.

Slik skal Betel gjøre med dere på grunn av deres onde ondskap. Ved daggry blir Israels konge fullstendig utryddet.