Herrens komme og indre sammenbrudd i Egypt
Utsagn om Egypt: Se, Herren kommer ridende på en lett sky og drar inn i Egypt. Egypts gudebilder skjelver for ham, og egypternes hjerte smelter i deres indre.
Jeg egger egypter mot egypter; de skal kjempe, mann mot bror og mann mot sin neste, by mot by og rike mot rike.
Egypts ånd blir motløs i dets indre, og jeg gjør planene deres til skamme. De søker til avgudene, til åndemanere, til dødningemanere og til spåmenn.
Jeg overgir Egypt i hendene på harde herrer, og en mektig konge skal herske over dem, sier Herren over hærskarene.
Elvene tørker inn og Egypts næringsliv kollapser
Vannene svinner fra havet, elven blir uttørket og helt tørr.
Elvene begynner å stinke, bekkene minker og tørker ut; Egypts kanaler blir golde. Siv og rør visner.
Engene ved Nilen, langs Nilens bredd, ja, alt som er sådd ved Nilen, tørker opp, blåses bort og er ikke mer.
Fiskerne stønner, alle som kaster krok i Nilen, sørger; de som brer ut nett på vannet, vansmekter.
De som arbeider med fint, kardet lin, blir til skamme; det samme gjør veverne av hvitt stoff.
Hennes grunnvoller blir knust; alle som lever av lønn, er tynget av sorg.
Fyrster og vismenn feiler landet blir handlingslammet
Bare dårer er Zoans fyrster! Faraos vise rådgivere har fått dårskap til råd. Hvordan kan dere si til farao: «Jeg er sønn av vise, sønn av konger fra gammel tid»?
Hvor er da dine vise menn? La dem fortelle deg og gjøre kjent hva Herren over hærskarene har planlagt mot Egypt.
Zoans fyrster har vist seg som dårer, Memfis’ fyrster er blitt forført. De har ført Egypt vill, hjørnesteinen for hennes stammer.
Herren har blandet i hennes indre en ånd av forvirring; de har ført Egypt vill i alt det gjør, slik en drukken mann vingler i sin egen oppkast.
I Egypt blir ingen gjerning gjort, verken av hode eller hale, palmegren eller siv.
Egypt skjelver for Herrens hånd og for Juda
Den dagen skal Egypt være som kvinner; de skjelver og gruer for den svingende hånd som Herren over hærskarene løfter mot dem.
Judas land skal bli en redsel for Egypt; hver gang noen nevner det for dem, blir de grepet av frykt for den planen som Herren over hærskarene har lagt mot dem.
Egypt vender seg til Herren og blir helbredet
Den dagen skal fem byer i Egypts land tale Kanaans språk og sverge troskap til Herren over hærskarene; én av dem skal kalles Solbyen.
Den dagen skal det være et alter for Herren midt i Egypts land, og en støtte for Herren ved landets grense.
Dette skal være et tegn og et vitne for Herren over hærskarene i Egypts land. Når de roper til Herren på grunn av undertrykkere, skal han sende dem en frelser og en mektig, og han skal berge dem.
Herren skal bli kjent for Egypt, og egypterne skal kjenne Herren den dagen. De skal dyrke ham med slaktoffer og grødeoffer, de skal avlegge løfter til Herren og oppfylle dem.
Herren skal slå Egypt, slå og helbrede; de skal vende om til Herren, og han vil bønnhøre dem og helbrede dem.
Egypt, Assyria og Israel forenes i velsignelse
Den dagen skal det være en hovedvei fra Egypt til Assur. Assur skal komme til Egypt, og Egypt til Assur, og egypterne skal tjene Herren sammen med assyrerne.
Den dagen skal Israel være den tredje, sammen med Egypt og Assur, en velsignelse midt på jorden.
Herren over hærskarene skal velsigne dem og si: Velsignet være mitt folk Egypt, Assur, mine henders verk, og Israel, min eiendom.