Den dagen skal Herren gripe inn med sitt harde, store og sterke sverd mot Leviatan, den glidende slangen, og mot Leviatan, den krokete slangen; han skal drepe uhyret som er i havet.

Den dagen: En prektig vingård! Syng om den!

Jeg, Herren, vokter den; til stadighet vanner jeg den. Natt og dag verner jeg den, så ingen angriper den.

Jeg er ikke vred. Om bare det var tistel og torn mot meg i kamp! Jeg ville gå imot dem, jeg ville sette dem i brann alle sammen.

Eller: La ham gripe til min styrke, la ham slutte fred med meg—ja, fred la ham slutte med meg.

I dager som kommer skal Jakob slå rot, Israel skyte knopp og blomstre, og de skal fylle verden med frukt.

Har han slått Israel slik han slo dem som slo dem? Ble Israel drept slik deres drepte ble drept?

Med mål og måte straffet du henne da du sendte henne bort; med sin harde vind drev han henne bort på østavindens dag.

Derfor skal Jakobs skyld sones på denne måten, og dette er hele frukten når hans synd blir tatt bort: han gjør alle alterets steiner til kalksteiner som knuses; Asjerapælene og solstøttene skal ikke reise seg igjen.

For den befestede byen står øde, et forlatt bosted, øde som ørkenen. Der beiter kalven, der legger den seg, og den gnager ned grenene.

Når grenene tørker inn, blir de brukket; kvinner kommer og brenner dem. For dette er et folk uten forståelse; derfor vil han som skapte dem, ikke vise dem barmhjertighet, og han som formet dem, vil ikke vise dem nåde.

Den dagen skal Herren slå av aks fra Storelven til Egypterbekken. Da skal dere, Israels barn, bli samlet, én etter én.

Den dagen skal det blåses i det store hornet. Da kommer de som var fortapt i Assur, og de som var drevet bort til Egypt, og de skal tilbe Herren på det hellige fjellet i Jerusalem.