Så sier Herren: Hold fast ved retten og gjør rettferd, for min frelse er nær, den kommer, og min rettferd skal åpenbares.

Salig er det mennesket som gjør dette, den som holder fast ved det: som holder sabbaten så den ikke vanhelliges, og holder sin hånd fra å gjøre noe ondt.

Den fremmede som har sluttet seg til Herren, må ikke si: «Herren vil nok skille meg fra sitt folk.» Og evnukken må ikke si: «Se, jeg er et tørt tre.»

For slik sier Herren til evnukkene som holder mine sabbater, som velger det jeg har behag i, og som holder fast ved min pakt:

Jeg vil gi dem i mitt hus og innenfor mine murer et minnesmerke og et navn, bedre enn sønner og døtre. Jeg vil gi dem et evig navn som ikke skal utslettes.

Også de fremmede som slutter seg til Herren for å tjene ham og for å elske Herrens navn, for å være hans tjenere, alle som holder sabbaten så de ikke vanhelliger den og holder fast ved min pakt,

dem vil jeg føre til mitt hellige fjell og gi dem glede i mitt bønnens hus. Deres brennoffer og slaktoffer skal være til velbehag på mitt alter. For mitt hus skal kalles et bønnens hus for alle folk.

Slik lyder ordet fra Herren Gud, han som samler Israels fordrevne: Jeg vil samle enda flere til dem, i tillegg til dem som allerede er samlet.

Alle markens dyr, kom og et, alle dyrene i skogen!

Vekterne hans er blinde, alle som én; de vet ingenting. Alle er stumme hunder som ikke kan bjeffe; de drømmer, de ligger, de elsker å sove.

Og hundene er grådige, de kjenner ikke metthet. De er hyrder som ikke forstår. Alle vender seg til sin egen vei, hver til sin egen vinning, alle som én.

Kom, la meg hente vin, så drikker vi oss fulle på sterk drikk! I morgen blir som i dag, bare større, enda mer.