Herren på tronen; serafenes rop, rystelser og røyk i templet
I året da kong Ussia døde, så jeg Herren sitte på en høy og opphøyd trone, og slepet på kappen hans fylte tempelet.
Serafene sto over ham; hver av dem hadde seks vinger: med to dekket han ansiktet, med to dekket han føttene, og med to fløy han.
De ropte til hverandre: Hellig, hellig, hellig er Herren, Allhærs Gud! Hele jorden er full av hans herlighet.
Dørstolpene ristet ved røsten av ham som ropte, og huset ble fylt av røyk.
Profetens ve-rop, erkjenning og renselse med glødende kull
Da sa jeg: Ve meg! Jeg er fortapt, for jeg er en mann med urene lepper, og jeg bor blant et folk med urene lepper. For mine øyne har sett Kongen, Herren, Allhærs Gud.
Da fløy en av serafene bort til meg; i hånden hadde han en brennende glo som han hadde tatt med en tang fra alteret.
Han rørte ved munnen min og sa: Se, denne har rørt ved leppene dine; din skyld er tatt bort, og din synd er sonet.
Kallet og oppdraget: et budskap som forherder og forblinder
Så hørte jeg Herrens røst som sa: Hvem skal jeg sende, og hvem vil gå for oss? Da sa jeg: Her er jeg, send meg!
Han sa: Gå og si til dette folket: Hør, ja hør, men forstå ikke; se, ja se, men skjønn ikke.
Gjør dette folkets hjerte sløvt, gjør ørene tunge og blind øynene, så de ikke ser med øynene, ikke hører med ørene, ikke forstår med hjertet, ikke vender om og blir helbredet.
Hvor lenge? Ødeleggelse, bortføring og en hellig stubbs rest
Da sa jeg: Hvor lenge, Herre? Han svarte: Til byene ligger øde uten innbyggere, husene uten mennesker, og landet ligger øde og forlatt.
Herren sender folket langt bort, og tomheten blir stor i landet.
Og om det enn blir igjen en tiendedel i det, skal den vende tilbake og bli til brenning. Som med terebint og eik: Når de felles, står en stubbe igjen. Den stubben er en hellig sæd.