Herren lot meg se: Se, to kurver med fiken sto foran Herrens tempel, etter at Nebukadnesar, kongen i Babel, hadde bortført Jekonja, sønn av Jojakim, kongen i Juda, sammen med lederne i Juda og håndverkerne og smedene fra Jerusalem, og ført dem til Babel.

Den ene kurven hadde meget gode fiken, som de første modne; den andre kurven hadde meget dårlige fiken, så dårlige at de ikke kunne spises.

Herren sa til meg: Hva ser du, Jeremia? Jeg svarte: Fiken – de gode er meget gode, og de dårlige er meget dårlige, så dårlige at de ikke kan spises.

Da kom Herrens ord til meg:

Så sier Herren, Israels Gud: Som disse gode fikenene, slik vil jeg se med velvilje på Judas bortførte, dem jeg sendte bort fra dette stedet til kaldeernes land, til deres beste.

Jeg vil holde øye med dem til deres beste og føre dem tilbake til dette landet. Jeg vil bygge dem opp og ikke rive ned, plante dem og ikke rykke opp.

Jeg vil gi dem et hjerte til å kjenne meg, at jeg er Herren. De skal være mitt folk, og jeg vil være deres Gud, for de skal vende om til meg av hele sitt hjerte.

Men som de dårlige fikenene som ikke kan spises, slik vil jeg gjøre med Sidkia, kongen i Juda, med hans stormenn og med resten av Jerusalem, de som er igjen i dette landet, og de som bor i Egypt.

Jeg gjør dem til skrekk og til ulykke for alle jordens riker, til spott og ordtak, til hån og forbannelse i alle de stedene hvor jeg driver dem bort.

Jeg sender sverd, hungersnød og pest blant dem, til de er utryddet fra landet som jeg ga dem og fedrene deres.