Job klager over vennenes gjentatte krenkelser
Job svarte og sa:
Hvor lenge vil dere plage meg og knuse meg med ord?
Ti ganger har dere krenket meg; dere skammer dere ikke, men går hardt fram mot meg.
Forsvar mot anklager; Gud har rammet ham
Selv om jeg virkelig har feilet, er min feil min egen sak.
Om dere virkelig gjør dere store mot meg og fører min skam fram mot meg,
så vit at Gud har fordreid min sak og lagt sitt garn omkring meg.
Gud fremstilles som fiende som stenger, bryter og beleirer
Se, jeg roper: ‘Vold!’ men får ikke svar; jeg skriker om hjelp, men det finnes ingen rett.
Han har stengt min vei så jeg ikke kommer forbi; på mine stier legger han mørke.
Han har revet min ære av meg og tatt kronen av mitt hode.
Han bryter meg ned på alle kanter, så jeg går til grunne; han rykker opp mitt håp som et tre.
Hans vrede brenner mot meg, han regner meg som sine fiender.
I samlet flokk kommer hans tropper; de rydder vei mot meg og slår leir rundt teltet mitt.
Total sosial isolasjon og kroppslig nød
Mine brødre har han drevet langt bort; mine kjenninger er blitt fremmede for meg.
Mine nærmeste svikter, mine fortrolige har glemt meg.
De som bor i huset mitt og mine tjenestekvinner regner meg som en fremmed; i deres øyne er jeg blitt en utlending.
Jeg roper på min tjener, men han svarer ikke; med egen munn må jeg bønnfalle ham.
Pusten min er motbydelig for min kone, og jeg må bønnfalle min mors sønner.
Selv småbarn forakter meg; når jeg reiser meg, taler de mot meg.
Alle mine nære venner avskyr meg; de jeg elsket, har vendt seg mot meg.
Beinene mine hefter til hud og kjøtt; jeg har så vidt sluppet unna, med bare skinnet rundt tennene.
Bønn om medlidenhet fra vennene
Ha medlidenhet med meg, ha medlidenhet med meg, dere mine venner, for Guds hånd har rammet meg.
Hvorfor forfølger dere meg som Gud gjør? Blir dere aldri mette av mitt kjøtt?
Ønske om varig nedtegnelse av ordene
Å, om mine ord ble skrevet! Om de ble opptegnet i en bok,
ja, med jernstift og bly, for alltid hugget i fjellet!
Håp om gjenløser og personlig møte med Gud
Men jeg, jeg vet at min gjenløser lever; som den siste skal han stå fram på støvet.
Etter at huden min er revet av, skal jeg uten kjøtt se Gud.
Jeg skal se ham, jeg selv; mine øyne skal se ham og ikke en fremmed. Hjertet brister i meg.
Advarsel til vennene om sverd og dom
Når dere sier: ‘Hvordan kan vi forfølge ham?’ og mener at roten til saken finnes hos meg,
så frykt heller sverdet! For vrede fører til straff ved sverdet, så dere skal vite at det finnes en dom.