Men hør nå, Job, på mine ord; lytt nøye til alt jeg sier.

Se, nå har jeg åpnet munnen; tungen har talt her i min munn.

Mine ord springer ut av et oppriktig hjerte, og det mine lepper vet, blir sagt klart.

Guds ånd har skapt meg, Den Allmektiges pust gir meg liv.

Om du kan, så svar meg; legg saken fram for meg, still deg opp.

Se, jeg er for Gud som du; også jeg er formet av leire.

Se, min redsel skal ikke skremme deg, og min hånd skal ikke være tung over deg.

Ja, du sa det så jeg hørte det; jeg oppfattet lyden av dine ord.

Jeg er ren, uten overtredelse; jeg er skyldfri, og det er ingen skyld hos meg.

Se, han finner anledninger mot meg; han regner meg som sin fiende.

Han setter føttene mine i blokken og vokter alle mine veier.

Se, her har du ikke rett; dette vil jeg svare deg: Gud er større enn mennesket.

Hvorfor klager du mot ham? For han svarer ikke på alt det mennesker sier.

For Gud taler både på én måte og på en annen, men mennesket merker det ikke.

I en drøm, et syn om natten, når dyp søvn faller på folk, når de slumrer på sitt leie,

da åpner han menneskers ører og innprenter dem sin advarsel,

for å vende mennesket bort fra hans gjerning og holde stoltheten borte fra ham,

så han holder hans sjel borte fra graven og hans liv fra å gå under ved sverdet.

På sengen blir han tuktet med smerte, med en vedvarende pine i knoklene.

Hans liv får avsky for brød, og hans sjel for den maten han ellers begjærer.

Kroppen hans tæres bort så den ikke lenger synes, og knoklene, som før var skjult, blir blottlagt.

Hans sjel er nær ved graven, hans liv ved dødens sendebud.

Finnes det da hos ham en engel, en tolk, én av tusen, som kan gjøre mennesket kjent med hva som er rett for ham,

da viser han ham nåde og sier: Fri ham fra å gå ned i graven; jeg har funnet en løsepenge.

Da blir kroppen hans friskere enn i ungdommen; han vender tilbake til sin ungdomstid.

Han ber til Gud, og Gud viser ham velvilje; han får se Guds ansikt med jubel, og Gud gir mennesket hans rettferd tilbake.

Foran mennesker sier han: «Jeg har syndet og forvrengt det som er rett, men det lønte seg ikke for meg.»

Han har løst meg fra å gå ned i graven, og mitt liv skal få se lyset.

Se, alt dette gjør Gud, både to og tre ganger med et menneske,

for å føre hans sjel tilbake fra graven og opplyse den med livets lys.

Gi akt, Job, hør på meg; vær stille, så skal jeg tale.

Har du ord, så svar meg; tal, for jeg ønsker å frikjenne deg.

Hvis ikke, så hør på meg; ti stille, så vil jeg lære deg visdom.