Vet du når steinbukkene føder? Holder du vakt når hjortekollene kalver?

Teller du månedene de går drektige, og vet du tidspunktet når de føder?

De bøyer seg og føder sine unger; fødselsveene slipper taket.

Ungene deres blir sterke, vokser til i det åpne landet; de drar bort og kommer ikke tilbake til dem.

Hvem har sluppet villeselet fri, og hvem har løsnet båndene på steppeeselet?

Jeg gjorde ørkenen til hans hjem og saltlandet til hans boplass.

Han ler av larmen i byen; ropene fra driveren hører han ikke.

Han streifer i fjellene etter beite og søker alt som er grønt.

Vil uroksen være villig til å tjene deg, eller vil den overnatte ved krybben din?

Kan du binde uroksen i furen med tau, eller vil den harve dalene etter deg?

Stoler du på den fordi den er så sterk, og overlater du ditt arbeid til den?

Tror du at den vil bringe avlingen hjem og samle den på treskeplassen din?

Strutsens vinge slår stolt; har den storkens vingefjær og dun?

For hun lar eggene sine bli liggende på jorden og varmer dem i støvet.

Hun glemmer at en fot kan knuse dem, og at markens dyr kan trampe dem ned.

Hun er hard mot ungene sine, som om de ikke var hennes; hennes strev er forgjeves, uten frykt.

For Gud lot henne mangle visdom og ga henne ingen del i forstand.

Men når hun setter av gårde, ler hun av hesten og rytteren.

Har du gitt hesten styrke? Kler du halsen dens med manke?

Får du den til å hoppe som en gresshoppe? Den stolte fnysingen hans vekker redsel.

Den slår med hovene i dalen og jubler over sin styrke; den går fram for å møte våpnene.

Den ler av frykt og blir ikke skremt; den snur ikke tilbake for sverdet.

Koggeret klirrer mot den, spydets blad og kastespydet glitrer.

I uro og raseri sluker den bakken; den står ikke stille når hornet lyder.

Så snart hornet lyder, sier den: "Aha!" Fra langt borte merker den lukten av strid, brølet fra høvdinger og kampens rop.

Er det ved din innsikt at hauken stiger til værs og brer vingene mot sør?

Er det på ditt bud at ørnen flyr høyt og bygger redet sitt?

På klippen bor den og har sin nattely, på klippetinden og på utilgjengelige steder.

Derfra speider den etter bytte; øynene ser det på lang avstand.

Ungene hans drikker blod, og der det ligger drepte, der er han.