Loddet tilfalt stammen Manasse, for han var Josefs førstefødte. Til Makir, Manasses førstefødte, Gileads far, fordi han var en kriger, ble Gilead og Basan.

Også for de øvrige sønnene av Manasse, etter deres familier: Abiesers sønner, Heleks sønner, Asriels sønner, Sikems sønner, Hefers sønner og Semidas sønner. Dette er Manasses, Josefs sønns, mannlige etterkommere etter sine familier.

Selofhad, sønn av Hefer, sønn av Gilead, sønn av Makir, sønn av Manasse, hadde ingen sønner, bare døtre. Dette er navnene på døtrene hans: Makla og Noa, Hogla, Milka og Tirsa.

De kom fram for presten Eleasar, for Josva, Nuns sønn, og for lederne og sa: Herren har befalt Moses å gi oss et arvelodd blant våre brødre. Etter Herrens ord ga han dem arvelodd blant farens brødre.

Slik falt det ti arvelodder til Manasse, i tillegg til landet Gilead og Basan, som ligger på den andre siden av Jordan.

For Manasses døtre fikk arv blant hans sønner, og landet Gilead tilfalt de øvrige sønnene av Manasse.

Manasses grense gikk fra Asjer til Mikmetat, som ligger like øst for Sikem. Derfra gikk grensen sørover til innbyggerne i En-Tappua.

Landet ved Tappua tilhørte Manasse, men selve Tappua ved grensen til Manasse tilhørte Efraims sønner.

Grensen gikk ned til bekken Kana, sørover langs bekken. Disse byene tilhørte Efraim midt blant Manasses byer. Manasses grense lå nord for bekken, og den endte ved havet.

Mot sør tilhørte det Efraim og mot nord Manasse; havet var dets grense. I nord grenset de mot Asjer, og i øst mot Jissakar.

Manasse hadde i Jissakar og i Asjer: Bet-Sjean med tilhørende småsteder, Jibleam med tilhørende småsteder, innbyggerne i Dor med tilhørende småsteder, innbyggerne i En-Dor med tilhørende småsteder, innbyggerne i Ta’anak med tilhørende småsteder og innbyggerne i Megiddo med tilhørende småsteder, de tre høydedistriktene.

Men Manasses sønner klarte ikke å drive ut disse byene; kanaanittene var fast bestemt på å bli boende i dette landet.

Da israelittene ble sterke, gjorde de kanaanittene til tvangsarbeidere, men de drev dem ikke helt bort.

Josefs sønner sa til Josva: Hvorfor har du gitt meg bare ett lodd og ett område til arv, når jeg er et tallrikt folk – så langt har Herren velsignet meg?

Josva sa til dem: Er du et tallrikt folk, så dra opp i skogen og rydd deg plass der i landet til perisittene og refaittene, for Efraims fjellland er for trangt for deg.

Da sa Josefs sønner: Fjelllandet er ikke nok for oss, og alle kanaanittene som bor i dallandet, både de ved Bet-Sjean med småstedene rundt og de i Jisreeldalen, har jernvogner.

Josva sa til Josefs hus, til Efraim og Manasse: Du er et tallrikt folk og har stor kraft; det skal ikke være bare ett lodd for deg.

For fjelllandet skal bli ditt; selv om det er skog, skal du rydde det, og dets yttergrenser skal bli dine. For du skal drive kanaanittene ut, selv om de har jernvogner og selv om de er sterke.