Det var en mann fra Efraims fjellbygd som het Mika.

Han sa til sin mor: De elleve hundre sølvstykkene som ble tatt fra deg, som du forbannet (og du sa det så jeg hørte det) – se, sølvet er hos meg; det var jeg som tok det. Da sa hans mor: Velsignet være du av Herren, min sønn.

Han leverte de elleve hundre sølvstykkene tilbake til moren. Da sa moren: Jeg har høytidelig viet sølvet til Herren, fra min hånd, for min sønn, for å lage et utskåret gudebilde og et støpt bilde. Nå vil jeg gi det tilbake til deg.

Han ga sølvet tilbake til moren. Men moren tok to hundre sølvstykker og ga dem til sølvsmeden, og han laget et utskåret gudebilde og et støpt bilde. Og det ble satt i Mikas hus.

Mannen Mika hadde et gudshus; han laget en efod og terafim og innsatte en av sønnene sine til prest for seg.

I de dagene var det ingen konge i Israel. Hver gjorde som han selv fant rett.

Det var en ung mann fra Betlehem i Juda, av Judas slekt. Han var levitt og bodde der som innflytter.

Han dro fra byen Betlehem i Juda for å slå seg ned som innflytter der han kunne finne et sted. Han kom til Efraims fjellbygd, til Mikas hus, mens han var på reise.

Mika sa til ham: Hvor kommer du fra? Han svarte: Jeg er en levitt fra Betlehem i Juda, og jeg er på vei for å bo som innflytter der jeg finner et sted.

Da sa Mika til ham: Bli hos meg og vær for meg en far og en prest. Jeg vil gi deg ti sølvstykker om året, et sett klær og det du trenger til livets opphold. Og levitten gikk.

Levitten samtykket i å bo hos mannen, og den unge mannen ble for ham som en av hans sønner.

Mika innsatte levitten, og den unge mannen ble prest for ham; han ble boende i Mikas hus.

Da sa Mika: Nå vet jeg at Herren vil gjøre godt mot meg, for jeg har en levitt som prest.