Herren talte til Moses og sa:

Tal til Aron og sønnene hans og til alle israelittene og si til dem: Dette er den bestemmelsen som Herren har gitt:

Enhver i Israels hus som slakter en okse, en sau eller en geit i leiren eller som slakter utenfor leiren,

og ikke bringer dyret til inngangen til telthelligdommen for å bære fram en offergave for Herren foran Herrens bolig, det skal regnes som blodskyld for den mannen; han har utøst blod. Den mannen skal utryddes fra sitt folk.

Slik skal israelittene bringe slaktofrene sine, som de ellers slakter ute på marken, inn til Herren, til inngangen til telthelligdommen, til presten; de skal ofre dem som fredsoffer for Herren.

Presten skal stenke blodet på Herrens alter ved inngangen til telthelligdommen og brenne fettet til en velduft som er til glede for Herren.

De skal ikke lenger ofre slaktofrene sine til geitebukkdemonene som de driver hor med. Dette skal være en evig forskrift for dem gjennom alle slekter.

Si til dem: Enhver i Israels hus og enhver fremmed som bor hos dem, som bærer fram et brennoffer eller et slaktoffer,

og ikke bringer det til inngangen til telthelligdommen for å ofre det til Herren, den mannen skal utryddes fra sitt folk.

Enhver i Israels hus og enhver fremmed som bor hos dem, som spiser noe blod, mot ham vil jeg sette mitt ansikt; jeg vil utrydde ham fra hans folk.

For kjøttets liv er i blodet. Jeg har gitt dere det på alteret for å gjøre soning for livene deres; for blodet gjør soning fordi livet er i det.

Derfor har jeg sagt til israelittene: Ingen av dere må spise blod, og den fremmede som bor hos dere, må heller ikke spise blod.

Enhver i Israels hus og enhver fremmed som bor hos dem, som fanger vilt eller fugl som kan spises, skal la blodet renne ut og dekke det med jord.

For livet til alle levende skapninger er i blodet. Derfor har jeg sagt til israelittene: Blodet til enhver skapning må dere ikke spise, for livet til alle skapninger er i blodet. Hver den som spiser det, skal utryddes.

Enhver som spiser et selvdødt eller ihjelslitt dyr, enten han er innfødt eller fremmed, skal vaske klærne sine og bade seg i vann og være uren til kvelden; deretter er han ren.

Men hvis han ikke vasker klærne sine og ikke bader kroppen sin, skal han bære sin skyld.