Når noen synder og hører en edspåkallelse, og han er vitne – enten han har sett noe eller vet om det – men ikke sier fra, skal han bære sin skyld.

Eller når noen rører ved noe urent – enten ved kadaveret av et urent villdyr, et urent husdyr eller et urent krypdyr – og det er skjult for ham, da er han uren og skyldig.

Eller når han rører ved menneskelig urenhet, hva slags urenhet det enn er som gjør en uren, og det er skjult for ham, men han blir klar over det, da er han skyldig.

Eller når noen sverger tankeløst med leppene, på å gjøre ondt eller å gjøre godt – hva det enn er som et menneske kan uttale tankeløst med en ed – og det er skjult for ham: Når han innser det, er han skyldig i en av disse.

Når han er skyldig i en av disse, skal han bekjenne det han har syndet i.

Han skal komme til Herren med det han skylder for synden han har gjort: en hunn av småfeet, en søye eller en geit, som syndoffer. Presten skal gjøre soning for ham for synden hans.

Men hvis han ikke har råd til et småfe, skal han bære fram for Herren, for det han har syndet, to turtelduer eller to dueunger, den ene som syndoffer og den andre som brennoffer.

Han skal bringe dem til presten, og presten skal først ofre den som er syndoffer. Han skal knipe hodet av den ved nakken uten å skille det fra kroppen.

Han skal stenke noe av blodet fra syndofferet på alterets vegg. Det som er igjen av blodet, skal tømmes ut ved foten av alteret. Det er et syndoffer.

Den andre skal han gjøre til brennoffer etter forskriften. Slik skal presten gjøre soning for ham for synden han har gjort, og det skal bli ham tilgitt.

Men hvis han ikke har råd til to turtelduer eller to dueunger, skal han bære fram som offer for sin synd en tiendedel efa fint mel. Han skal ikke helle olje på det og ikke legge røkelse på det, for det er et syndoffer.

Han skal bringe det til presten, og presten skal ta en håndfull av det, minnehåndfullen, og brenne det på alteret, på Herrens ildoffer. Det er et syndoffer.

Slik skal presten gjøre soning for ham for synden han har begått i en av disse, og det skal bli ham tilgitt. Resten skal være prestens, som ved grødeofferet.

Herren talte til Moses:

Når noen begår troløshet og synder uforvarende med hensyn til Herrens hellige ting, skal han komme til Herren med skyldoffer: en vær uten lyte fra småfeet, etter din vurdering i sølv, etter helligdommens sjekel, som skyldoffer.

Han skal gjøre opp for det han har syndet mot det hellige og legge til en femtedel. Det skal han gi til presten. Så skal presten gjøre soning for ham med skyldofferværen, og det skal bli ham tilgitt.

Dersom noen synder ved å gjøre noe av det Herren har forbudt, og han ikke visste det, er han likevel skyldig og skal bære sin skyld.

Han skal komme til presten med en vær uten lyte fra småfeet, etter din vurdering, som skyldoffer. Presten skal gjøre soning for ham for feilen han gjorde uforvarende, uten å vite det, og det skal bli ham tilgitt.

Det er et skyldoffer; han har sannelig pådratt seg skyld for Herren.

Herren talte til Moses:

Når noen synder og handler troløst mot Herren ved å bedra sin neste i forbindelse med betrodd gods eller i en avtalt sikkerhet, eller ved ran, eller ved å presse sin neste,

eller han finner noe som er blitt borte, men lyver om det, og sverger falskt om noe av alt det et menneske kan gjøre og dermed synde,

så skal det skje: når han har syndet og er skyldig, skal han levere tilbake det han stjal, det han presset til seg, det som ble betrodd ham, eller det tapte han fant,

eller alt det han har sverget falskt om. Han skal betale det fullt ut og legge til en femtedel. Det skal han gi til den det tilhører, den dagen han erkjenner sin skyld.

Deretter skal han komme til Herren med sitt skyldoffer: en vær uten lyte fra småfeet, etter din vurdering, som skyldoffer, til presten.

Så skal presten gjøre soning for ham for Herrens ansikt, og det skal bli ham tilgitt, for hva det enn er av alt det han har gjort og dermed pådratt seg skyld.