En sabbat hendte det at han kom inn i huset til en av fariseernes ledere for å spise et måltid, og de holdt nøye øye med ham.

Der stod det en mann foran ham som hadde vann i kroppen.

Da tok Jesus til orde og sa til de lovkyndige og fariseerne: «Er det tillatt å helbrede på sabbaten?»

Men de tidde. Da tok han tak i mannen, helbredet ham og lot ham gå.

Så sa han til dem: «Hvem av dere, om en esel eller en okse faller ned i en brønn, vil ikke straks dra den opp på sabbaten?»

Det kunne de ikke svare ham på.

Til gjestene fortalte han en lignelse; han la merke til hvordan de valgte de fremste plassene, og han sa til dem:

«Når du blir invitert i et bryllup, sett deg ikke på hedersplassen; for det kan hende at en som er mer ansett enn du, er invitert av ham.

Da kommer han som har invitert både deg og ham og sier: ‘Gi denne plassen til ham!’ Da må du med skam begynne å ta den nederste plassen.

Men når du blir invitert, gå og sett deg på den nederste plassen, så han som har invitert deg, kan komme og si: ‘Venn, flytt deg høyere opp!’ Da vil du få ære i de andres nærvær som sitter til bords sammen med deg.

For den som opphøyer seg selv, skal bli ydmyket; og den som ydmyker seg selv, skal bli opphøyet.»

Han sa også til ham som hadde invitert ham: «Når du holder lunsj eller middag, inviter ikke vennene dine, heller ikke brødrene dine, slektningene dine eller rike naboer, så ikke også de inviterer deg igjen og det blir deg til gjengjeld.

Men når du holder selskap, innby fattige, uføre, lamme og blinde.

Da skal du være salig, for de har ikke noe å gi deg igjen; du skal få igjen ved de rettferdiges oppstandelse.»

En av dem som satt til bords, hørte dette og sa til ham: «Salig er den som får spise i Guds rike.»

Han sa til ham: «En mann gjorde i stand et stort gjestebud og inviterte mange.

Da tiden for måltidet kom, sendte han tjeneren sin for å si til de innbudne: ‘Kom, for nå er alt ferdig.’

Men alle som én begynte de å unnskylde seg. Den første sa til ham: ‘Jeg har kjøpt en åker, og jeg må gå ut og se på den. Jeg ber deg, ha meg unnskyldt.’

En annen sa: ‘Jeg har kjøpt fem par okser og går nå for å prøve dem. Jeg ber deg, ha meg unnskyldt.’

En tredje sa: ‘Jeg har giftet meg, og derfor kan jeg ikke komme.’

Tjeneren kom tilbake og fortalte sin herre dette. Da ble husbonden sint og sa til tjeneren: ‘Gå straks ut på byens gater og smale veier, og før hit de fattige, uføre, lamme og blinde.’

‘Herre,’ sa tjeneren, ‘det er gjort som du befalte, men det er fortsatt plass.’

Da sa herren til tjeneren: ‘Gå ut på veiene og langs gjerdene, og nød folk til å komme, så huset mitt blir fullt.’

‘For jeg sier dere: Ingen av de mennene som var invitert, skal smake mitt måltid.’»

Store folkemengder fulgte ham. Han vendte seg og sa til dem:

«Om noen kommer til meg og ikke hater sin far og mor, kone og barn, brødre og søstre, ja, til og med sitt eget liv, kan han ikke være min disippel.

Den som ikke bærer sitt kors og følger etter meg, kan ikke være min disippel.

Hvem av dere som vil bygge et tårn, setter seg ikke først ned og beregner utgiftene, om han har nok til å fullføre det?

Ellers kan det hende at når han har lagt grunnvollen og ikke makter å fullføre, begynner alle som ser det, å gjøre narr av ham,

og sier: ‘Denne mannen begynte å bygge, men klarte ikke å fullføre.’

Eller hvilken konge som vil dra i krig mot en annen konge, setter seg ikke først ned og overveier om han er i stand til med ti tusen å møte den som kommer mot ham med tjue tusen?

Hvis ikke, sender han, mens den andre ennå er langt borte, en delegasjon og ber om fred.

Slik kan ingen av dere være min disippel uten at han gir avkall på alt han eier.

Salt er godt. Men om også saltet mister sin kraft, hva skal det saltes med?

Det duger verken til jord eller til gjødselhaugen; det blir kastet ut. Den som har ører å høre med, hør!»