Markus 11:8
Mange bredte kappene sine ut på veien, andre skar grønne kvister av trærne og strødde dem på veien.
Mange bredte kappene sine ut på veien, andre skar grønne kvister av trærne og strødde dem på veien.
Mange bredte kappene sine ut på veien, og andre skar av greiner fra trærne og strødde dem på veien.
Mange bredte kappene sine ut på veien, andre skar grønne kvister av trærne og strødde dem på veien.
Mange bredte klærne sine ut på veien, og andre skar greiner av trærne og strødde dem på veien.
Og mange strødde sine klær på veien; og andre kappet av greiner fra trærne og strødde dem på veien.
Mange bredte klærne sine ut på veien, og andre hakket grener av trærne og bredte dem ut på veien.
Og mange bredte klærne sine ut på veien; og andre kuttet greiner av trærne og strødde dem på veien.
Mange bredte klærne sine på veien, mens andre skar greiner av trærne og strødde på veien.
Og mange bredte ut sine klær på veien: og andre hogg grener fra trærne, og strødde dem på veien.
Mange bredte kappene sine ut på veien, mens andre skar grener fra trærne og la på veien.
Mange bredte sine kapper utover veien, mens andre hogde greiner fra trærne og strødde dem på veien.
Mange la ut sine klær langs veien, og andre kuttet grener fra trærne og la dem på stien.
Og mange bredte ut kappene sine på veien, mens andre skar grener av trærne og strødde på veien.
Og mange bredte ut kappene sine på veien, mens andre skar grener av trærne og strødde på veien.
Mange bredte kappene sine ut på veien, og andre skar greiner fra trærne og strødde dem ut på veien.
Many people spread their garments on the road, while others cut branches from the trees and spread them on the road.
Mange bredte kappene sine ut på veien, og andre skar grener av trærne og strødde dem på veien.
Men Mange bredte deres Klæder paa Veien, men Andre huggede Grene af Træerne og strøede paa Veien.
And many spread their garments in the way: and others cut down branches off the trees, and strawed them in the way.
Og mange bredte sine klær utover veien, og andre hogde grener fra trærne og strødde dem på veien.
And many spread their garments in the way: and others cut down branches from the trees, and spread them in the way.
And many spread their garments in the way: and others cut down branches off the trees, and strawed them in the way.
Mange spredte klærne sine på veien, mens andre hogg grener fra trærne og la dem på veien.
Mange bredte kappene sine på veien, mens andre hogg greiner fra trærne og strødde dem på veien.
Mange bredte klærne sine på veien; andre spredde grener som de hadde skåret fra markene.
Og mange bredte klærne sine utover veien, mens andre skar grener fra markene og la dem ut.
And many sprede there garmetes in the waye. Other cut doune brauches of the trees and strawed them in ye waye.
But many spred their garmetes in the waye: some cut downe braunches fro the trees, and strowed the in the waye.
And many spred their garments in the way: other cut downe branches off the trees, & strawed them in the way.
And many spred their garmentes in the way: Other cut downe braunches of the trees, & strawed the in the way.
And many spread their garments in the way: and others cut down branches off the trees, and strawed [them] in the way.
Many spread their garments on the way, and others were cutting down branches from the trees, and spreading them on the road.
and many did spread their garments in the way, and others were cutting down branches from the trees, and were strewing in the way.
And many spread their garments upon the way; and others branches, which they had cut from the fields.
And many spread their garments upon the way; and others branches, which they had cut from the fields.
And a great number put down their clothing in the way; and others put down branches which they had taken from the fields.
Many spread their garments on the way, and others were cutting down branches from the trees, and spreading them on the road.
Many spread their cloaks on the road and others spread branches they had cut in the fields.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Da de nærmet seg Jerusalem og kom til Betfage ved Oljeberget, sendte Jesus to disipler
2og sa til dem: Gå inn i landsbyen rett foran dere! Straks skal dere finne et esel som står bundet, med en fole hos seg. Løs dem og før dem til meg.
3Og om noen sier noe til dere, skal dere svare: Herren trenger dem. Da vil han straks sende dem.
4Dette skjedde for at det som var talt ved profeten, skulle oppfylles:
5Si til Sions datter: Se, din konge kommer til deg, ydmyk og ridende på et esel, på en fole, en eselfoles unge.
6Disiplene gikk av sted og gjorde som Jesus hadde pålagt dem.
7De førte eselet og folen, la kappene sine på dem, og han satte seg på dem.
8Den store folkemengden bredte kappene sine ut på veien. Andre skar grener av trærne og strødde dem på veien.
9Folkeskaren, både de som gikk foran og de som fulgte etter, ropte: Hosianna, Davids sønn! Velsignet være han som kommer i Herrens navn! Hosianna i det høyeste!
10Da han drog inn i Jerusalem, kom hele byen i bevegelse og sa: Hvem er dette?
1Da de nærmet seg Jerusalem, til Betfage og Betania, ved Oljeberget, sendte han to av disiplene sine.
2Han sa til dem: Gå inn i landsbyen som ligger foran dere. Straks dere går inn, skal dere finne en eselfole som står bundet, som det aldri har sittet noen på. Løs den og før den hit.
3Og om noen sier til dere: Hva er det dere gjør? så svar: Herren trenger den og sender den straks tilbake hit.
4De gikk av sted og fant folen bundet ved en dør, ute i gaten, og de løste den.
5Noen av dem som sto der, sa til dem: Hva gjør dere? Løser dere folen?
6De svarte slik Jesus hadde sagt, og da lot de dem gå.
7Så førte de folen til Jesus og la kappene sine på den, og han satte seg på den.
34De svarte: «Herren trenger den.»
35Så førte de den til Jesus, la kappene sine på folen og lot Jesus sette seg på den.
36Mens han red fram, bredte de kappene sine ut på veien.
37Da han nærmet seg nedstigningen fra Oljeberget, begynte hele flokken av disipler i glede å prise Gud med høy røst for alle de mektige gjerninger de hadde sett,
38og de sa: «Velsignet være kongen som kommer i Herrens navn! Fred i himmelen og herlighet i det høyeste!»
9Både de som gikk foran og de som fulgte etter, ropte: Hosianna! Velsignet være han som kommer i Herrens navn!
10Velsignet være vår far Davids rike som kommer! Hosianna i det høyeste!
11Han dro inn i Jerusalem og inn på tempelplassen. Han så seg omkring overalt, og fordi det allerede var sent, dro han ut til Betania sammen med de tolv.
12Dagen etter fikk den store folkemengden som var kommet til høytiden, høre at Jesus kom til Jerusalem.
13De tok palmegreiner, gikk ut for å møte ham og ropte: Hosianna! Velsignet være han som kommer i Herrens navn, Israels konge!
14Jesus fant et eselføll og satte seg på det, slik det står skrevet:
15Frykt ikke, Sions datter! Se, din konge kommer, sittende på en eselfole.
16Dette skjønte ikke disiplene hans med det samme. Men da Jesus var blitt herliggjort, husket de at dette var skrevet om ham, og at de hadde gjort dette mot ham.
17De kledde ham i en purpurkappe, flettet en krone av torner og satte den på ham.
18De begynte å hilse ham: Vær hilset, jødenes konge!
28Etter at han hadde sagt dette, dro han videre og gikk foran opp mot Jerusalem.
29Da han nærmet seg Betfage og Betania, ved det fjellet som kalles Oljeberget, sendte han to av disiplene av sted
30og sa: «Gå inn i landsbyen som ligger foran. Når dere kommer inn, skal dere finne en eselfole som står bundet, som ingen mennesker noen gang har sittet på. Løs den og før den hit.
28De kledde av ham og la en skarlagensrød kappe om ham.
29De flettet en krone av torner og satte den på hodet hans, stakk en stokk i høyre hånd på ham, knelte ned for ham og hånte ham og sa: "Vær hilset, du jødenes konge!"
15Men da overprestene og de skriftlærde så de underfulle ting han gjorde, og barna som ropte i templet: Hosianna, Davids sønn!, ble de harme
15Så kom de til Jerusalem. Han gikk inn på tempelplassen og begynte å drive ut dem som solgte og kjøpte der. Han veltet bordene til pengevekslerne og benkene til dem som solgte duer.
2Soldatene flettet en krone av torner, satte den på hodet hans og kledde ham i en purpurkappe.
3Så sa de: «Hil deg, jødenes konge!» og de slo ham i ansiktet.
9Bryt ut i stor glede, datter Sion! Rop høyt, datter Jerusalem! Se, din konge kommer til deg, rettferdig og rik på seier; ydmyk er han og rir på et esel, på en eselfole, føllet til en eselhoppe.
20Tidlig om morgenen, da de gikk forbi, så de at fikentreet var visnet fra røttene.
20Da de var ferdige med å håne ham, tok de av ham purpurkappen og kledde ham i hans egne klær. Så førte de ham ut for å korsfeste ham.
15De skulle kunngjøre og la utropet lyde i alle byene sine og i Jerusalem: Gå ut til fjellene og hent olivengreiner, greiner av ville oliventrær, myrt, palmegreiner og greiner av tette løvtrær for å lage løvhytter, slik det står skrevet.
15Han laget seg en svepe av rep og drev dem alle ut av tempelet, både sauene og oksene. Han spredte myntene til pengevekslerne og veltet bordene.
23Mens de ropte, kastet de kappene sine og slengte støv opp i luften,
8De tok ham, drepte ham og kastet ham ut av vingården.
35Da de kom til trappene, måtte soldatene bære ham på grunn av folkemengdens voldsomhet.
31Da de var ferdige med å håne ham, tok de av ham kappen, kledde ham i hans egne klær og førte ham bort for å korsfeste ham.