Straks om morgenen holdt overprestene sammen med de eldste og de skriftlærde, hele Rådet, rådslagning; de bandt Jesus, førte ham bort og overgav ham til Pilatus.

Pilatus spurte ham: Er du jødenes konge? Han svarte: Du sier det.

Overprestene anklaget ham for mange ting, men han svarte ikke noe.

Pilatus spurte ham igjen: Svarer du ingenting? Se hvor mye de vitner mot deg.

Men Jesus svarte ikke lenger noe, så Pilatus undret seg.

Til høytiden pleide han å gi dem fri én fange, den de ba om.

Det var en som het Barabbas, som satt lenket sammen med opprørerne; de hadde begått et mord under opprøret.

Folkemengden kom fram og begynte å be ham gjøre som han pleide for dem.

Pilatus svarte dem: Vil dere at jeg skal løslate for dere jødenes konge?

Han visste nemlig at overprestene hadde overgitt ham av misunnelse.

Men overprestene hisset opp folkemengden til heller å få løslatt Barabbas.

Da tok Pilatus igjen til orde: Hva vil dere da at jeg skal gjøre med ham dere kaller jødenes konge?

De ropte igjen: Korsfest ham!

Hva ondt har han da gjort? svarte Pilatus. Men de ropte enda høyere: Korsfest ham!

Pilatus ville gjøre mengden til lags; han løslot Barabbas for dem, og han overga Jesus, etter å ha latt ham piske, for at han skulle bli korsfestet.

Soldatene førte ham inn i borgen, det vil si pretoriet, og kalte sammen hele vaktstyrken.

De kledde ham i en purpurkappe, flettet en krone av torner og satte den på ham.

De begynte å hilse ham: Vær hilset, jødenes konge!

De slo ham i hodet med en rørstav, spyttet på ham og knelte ned og hyllet ham i hån.

Da de var ferdige med å håne ham, tok de av ham purpurkappen og kledde ham i hans egne klær. Så førte de ham ut for å korsfeste ham.

De tvang en som gikk forbi, Simon fra Kyréne, som kom inn fra landet, far til Aleksander og Rufus, til å bære korset hans.

De førte ham til et sted som heter Golgata, det betyr Hodeskallestedet.

De bød ham vin blandet med myrra, men han tok ikke imot den.

Da de hadde korsfestet ham, delte de klærne hans mellom seg ved å kaste lodd om hva hver skulle få.

Det var den tredje timen da de korsfestet ham.

Innskriften med anklagen mot ham lød: Jødenes konge.

Sammen med ham korsfestet de to røvere, en på høyre side og en på venstre.

Da ble Skriften oppfylt som sier: Han ble regnet blant lovløse.

De som gikk forbi, spottet ham, ristet på hodet og sa: Aha! Du som river ned tempelet og bygger det opp igjen på tre dager,

frels deg selv og stig ned fra korset!

På samme måte gjorde også overprestene narr av ham sammen med de skriftlærde og sa: Andre har han frelst, seg selv kan han ikke frelse.

Messias, Israels konge — la ham nå stige ned fra korset, så vi kan se og tro! Også de som var korsfestet sammen med ham, hånte ham.

Da den sjette timen kom, falt det mørke over hele landet til den niende time.

Ved den niende time ropte Jesus med høy røst: Eloi, Eloi, lama sabaktani? — det betyr: Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?

Noen av dem som sto der, hørte det og sa: Se, han roper på Elia.

En løp bort, fylte en svamp med sur vin, satte den på en rørstav og lot ham drikke, mens han sa: La ham være; la oss se om Elia kommer for å ta ham ned.

Men Jesus ropte med høy røst og utåndet.

Forhenget i tempelet revnet i to, fra øverst til nederst.

Da offiseren som sto rett foran ham, så hvordan han ropte og utåndet, sa han: Sannelig, denne mannen var Guds Sønn.

Det var også noen kvinner som sto på avstand og så på; blant dem var Maria Magdalena, Maria, mor til Jakob den yngre og Joses, og Salome.

De hadde fulgt ham og tjent ham da han var i Galilea, og mange andre kvinner var fulgt med ham opp til Jerusalem.

Det var alt blitt kveld, og det var forberedelsesdagen, det vil si dagen før sabbaten.

Da kom Josef fra Arimatea, en høyt ansett rådsherre som også selv ventet på Guds rike. Han tok mot til seg, gikk inn til Pilatus og ba om Jesu kropp.

Pilatus undret seg over at han allerede var død, og han tilkalte offiseren og spurte ham om Jesus allerede var død.

Og da han hadde fått det bekreftet av offiseren, ga han kroppen til Josef.

Josef kjøpte et linklede, tok ham ned, svøpte ham i linkledet og la ham i en grav som var hogd ut i fjellet. Så rullet han en stein for inngangen til graven.

Men Maria Magdalena og Maria, Joses’ mor, så hvor han ble lagt.