Da Jesus hadde avsluttet alle disse ordene, sa han til disiplene sine:

Dere vet at om to dager er det påske, og Menneskesønnen blir overgitt for å bli korsfestet.

Da samlet øversteprestene, de skriftlærde og folkets eldste seg i gårdsplassen til øverstepresten, som het Kaifas,

og de la planer om å gripe Jesus med list og slå ham i hjel.

Men de sa: Ikke i høytiden, for at det ikke skal bli uro i folket.

Mens Jesus var i Betania, i huset til Simon den spedalske,

kom en kvinne til ham med en alabastkrukke med meget kostbar salve. Hun helte den ut over hodet hans mens han lå til bords.

Da disiplene så det, ble de forarget og sa: Hvorfor denne sløsingen?

Denne salven kunne vært solgt for en stor sum og gitt til de fattige.

Men Jesus merket det og sa til dem: Hvorfor plager dere kvinnen? Hun har gjort en god gjerning mot meg.

For de fattige har dere alltid hos dere, men meg har dere ikke alltid.

Da hun helte denne salven over kroppen min, gjorde hun det for å forberede meg til gravferden.

Sannelig, jeg sier dere: Overalt i verden hvor dette evangeliet blir forkynt, skal også det hun gjorde, bli fortalt til minne om henne.

Da gikk en av de tolv, han som het Judas Iskariot, til øversteprestene

og sa: Hva vil dere gi meg om jeg overgir ham til dere? De betalte ham tretti sølvpenger.

Fra da av lette han etter en passende anledning til å forråde ham.

På den første dagen av de usyrede brøds høytid kom disiplene til Jesus og sa: Hvor vil du at vi skal gjøre i stand for deg, så du kan spise påskemåltidet?

Han sa: Gå inn i byen til en mann og si til ham: Mesteren sier: Min tid er nær; hos deg vil jeg holde påskemåltidet sammen med disiplene mine.

Disiplene gjorde som Jesus hadde pålagt dem, og de gjorde i stand påskemåltidet.

Da det var blitt kveld, tok han plass ved bordet sammen med de tolv.

Mens de spiste, sa han: Sannelig, jeg sier dere: En av dere vil forråde meg.

De ble dypt bedrøvet og begynte, én etter én, å si til ham: Det er vel ikke meg, Herre?

Han svarte: Den som dypper hånden i fatet sammen med meg, han vil forråde meg.

Menneskesønnen går bort, slik det står skrevet om ham. Men ve det mennesket som Menneskesønnen blir forrådt av! Det hadde vært bedre for det mennesket om han aldri var født.

Judas, han som forrådte ham, sa: Det er vel ikke meg, rabbi? Han svarer: Du har sagt det.

Mens de spiste, tok Jesus brødet, ba takkebønnen, brøt det og gav det til disiplene og sa: Ta imot og spis! Dette er min kropp.

Så tok han et beger, takket og gav dem det og sa: Drikk alle av den!

For dette er mitt blod, den nye paktens blod, som blir utøst for mange til tilgivelse for syndene.

Jeg sier dere: Fra nå av skal jeg ikke drikke av frukten av vintreet før den dagen da jeg drikker den ny sammen med dere i min Fars rike.

Da de hadde sunget lovsangen, gikk de ut til Oljeberget.

Da sa Jesus til dem: Denne natten skal dere alle falle fra på grunn av meg. For det står skrevet: Jeg skal slå hyrden, og sauene i flokken skal bli spredt.

Men etter at jeg er reist opp, skal jeg gå i forveien for dere til Galilea.

Peter svarte ham: Om så alle faller fra på grunn av deg, skal jeg aldri falle fra.

Jesus sa til ham: Sannelig, jeg sier deg: I natt, før hanen galer, skal du fornekte meg tre ganger.

Peter sier til ham: Om jeg så må dø med deg, vil jeg aldri fornekte deg. Det samme sa også alle disiplene.

Så kom Jesus med dem til et sted som heter Getsemane, og han sa til disiplene: Sett dere her, mens jeg går dit bort og ber.

Han tok med seg Peter og Sebedeus’ to sønner, og han begynte å bli sorgfull og angstfylt.

Da sa han til dem: Min sjel er bedrøvet til døden. Bli her og våk med meg.

Han gikk et lite stykke fram, falt på sitt ansikt og ba: Min Far, hvis det er mulig, så la dette begeret gå meg forbi. Men ikke som jeg vil, bare som du vil.

Han kom til disiplene og fant dem sovende. Han sa til Peter: Så klarte dere ikke å våke én time med meg?

Våk og be, så dere ikke kommer i fristelse! Ånden er villig, men kroppen er svak.

Han gikk bort igjen for annen gang og ba: Min Far, hvis dette begeret ikke kan gå meg forbi uten at jeg drikker det, så skje din vilje.

Da han kom tilbake, fant han dem igjen sovende, for øynene deres var tunge.

Han lot dem være, gikk bort igjen og ba for tredje gang med de samme ordene.

Så kom han til disiplene og sa til dem: Sov nå og hvil dere! Se, timen er kommet, og Menneskesønnen blir overgitt i synderes hender.

Reis dere, la oss gå! Se, han som forråder meg, er nær.

Mens han ennå talte, kom Judas, en av de tolv. Sammen med ham kom en stor folkemengde med sverd og kjepper, sendt fra øversteprestene og folkets eldste.

Forræderen hadde gitt dem et tegn og sagt: Den jeg kysser, er det. Grip ham!

Han gikk straks bort til Jesus og sa: Vær hilset, rabbi! og kysset ham inderlig.

Jesus sa til ham: Venn, gjør det du er kommet for. Da gikk de fram, la hendene på Jesus og grep ham.

Og se, en av dem som var med Jesus, rakte hånden ut, dro sverdet sitt, og han slo til øversteprestens tjener og skar av ham øret.

Da sa Jesus til ham: Stikk sverdet ditt på plass igjen! For alle som griper til sverd, skal falle for sverd.

Tror du ikke at jeg kan be min Far, og han vil straks stille mer enn tolv legioner engler til rådighet for meg?

Men hvordan skulle da Skriftene bli oppfylt, som sier at det må skje slik?

I samme stund sa Jesus til folkemengden: Som mot en røver er dere dratt ut med sverd og kjepper for å arrestere meg? Dag etter dag satt jeg og lærte i tempelet, og dere grep meg ikke.

Men alt dette har hendt for at profetenes skrifter skal oppfylles. Da forlot alle disiplene ham og flyktet.

De som hadde grepet Jesus, førte ham til øverstepresten Kaifas, hvor de skriftlærde og de eldste hadde samlet seg.

Peter fulgte etter ham på avstand helt til gårdsplassen hos øverstepresten. Han gikk inn og satte seg sammen med tjenestefolkene for å se hvordan det ville ende.

Øversteprestene og hele Rådet søkte falsk vitnesbyrd mot Jesus for å kunne dømme ham til døden.

Men de fant ikke noe, selv om mange falske vitner kom fram. Til slutt kom to fram

og sa: Denne mannen har sagt: Jeg kan rive ned Guds tempel og bygge det opp igjen på tre dager.

Da reiste øverstepresten seg og sa: Svarer du ikke? Hva er det disse vitner anklager deg for?

Men Jesus tidde. Øverstepresten sa til ham: Jeg tar deg i ed ved den levende Gud: Si oss om du er Messias, Guds Sønn.

Jesus svarer: Du har sagt det. Men jeg sier dere: Fra nå av skal dere se Menneskesønnen sitte ved Kraftens høyre hånd og komme på himmelens skyer.

Da flerret øverstepresten klærne sine og sa: Han har spottet Gud! Hva skal vi nå med vitner? Dere har nå hørt hans gudsbespottelse.

Hva mener dere? De svarte: Han er skyldig til døden.

Da spyttet de ham i ansiktet og slo ham med knyttnevene. Andre slo ham med flate hender

og sa: Profetér for oss, Messias! Hvem var det som slo deg?

Peter satt ute på gårdsplassen. En tjenestejente kom bort til ham og sa: Også du var sammen med Jesus fra Galilea.

Men han nektet for det for alle og sa: Jeg forstår ikke hva du snakker om.

Da han var gått ut i portrommet, fikk en annen kvinne øye på ham og sa til dem som var der: Denne mannen var også sammen med Jesus fra Nasaret.

Han nektet igjen med ed: Jeg kjenner ikke den mannen.

Litt etter kom de som sto der, bort til Peter og sa: Visst er også du en av dem. Måten du snakker på, røper deg.

Da begynte han å forbanne og sverge: Jeg kjenner ikke den mannen! Og straks gol hanen.

Da husket Peter ordene Jesus hadde sagt: Før hanen galer, skal du fornekte meg tre ganger. Og han gikk ut og gråt bittert.