I de dager stod døperen Johannes fram og forkynte i ødemarken i Judea.

Han sa: Vend om! For himmelriket er kommet nær.

Det er ham det er talt om ved profeten Jesaja, som sier: En røst roper i ødemarken: Rydd vei for Herren, gjør hans stier rette.

Johannes gikk kledd i en kappe av kamelhår og hadde et lærbelte om livet; maten hans var gresshopper og vill honning.

Da dro folk ut til ham fra Jerusalem, hele Judea og hele landet omkring Jordan.

Og de lot seg døpe av ham i Jordan, mens de bekjente sine synder.

Men da han så mange fariseere og sadukeere komme til hans dåp, sa han til dem: Ormeyngel! Hvem lærte dere å flykte fra den kommende vreden?

Bær derfor frukt som er omvendelsen verdig.

Og tro ikke at dere kan si ved dere selv: Vi har Abraham til far. For jeg sier dere: Gud kan reise opp barn for Abraham av disse steinene.

Allerede ligger øksen ved roten av trærne; hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hugget ned og kastet på ilden.

Jeg døper dere med vann til omvendelse, men han som kommer etter meg, er sterkere enn jeg; jeg er ikke verdig til å bære sandalene hans. Han skal døpe dere med Den hellige ånd og med ild.

Han har kasteskovlen i hånden og skal rense treskeplassen sin grundig; hveten skal han samle i låven, men agnene skal han brenne opp med ild som ikke kan slokkes.

Da kom Jesus fra Galilea til Jordan, til Johannes, for å bli døpt av ham.

Men Johannes prøvde å hindre ham og sa: Jeg trenger å bli døpt av deg, og du kommer til meg?

Men Jesus svarte ham: La det nå skje! For slik er det riktig av oss å oppfylle all rettferdighet. Da lot han det skje.

Da Jesus var blitt døpt, steg han straks opp av vannet. Og se, himlene ble åpnet for ham, og han så Guds Ånd dale ned som en due og komme over ham.

Og se, en røst lød fra himlene: Dette er min Sønn, den elskede; i ham har jeg min glede.