Den som isolerer seg, søker sin egen lyst; han går til angrep på all sunn visdom.

Dåren har ingen glede i innsikt; han vil bare få sagt det som ligger ham på hjertet.

Når den ugudelige kommer, kommer også forakt; med vanære følger hån.

En manns ord er dype vann; en rennende bekk, visdommens kilde.

Det er ikke godt å vise den ugudelige særbehandling og å fordreie retten for den rettferdige.

Dårens lepper fører ham inn i strid, og hans munn kaller på slag.

Dårens munn blir hans undergang, og leppene er en snare for hans liv.

Baktalerens ord er som godbiter; de synker ned i kroppens innerste.

Den som er lat i arbeidet sitt, er bror til en som ødelegger.

Herrens navn er et sterkt tårn; den rettferdige løper dit og er trygg.

Den rikes rikdom er hans befestede by; som en høy mur i hans innbilning.

Før fall er en manns hjerte hovmodig, men før ære kommer ydmykhet.

Den som svarer før han hører, det er dårskap og skam for ham.

En manns ånd holder ut i sykdom, men hvem kan bære en knust ånd?

Den forstandige vinner kunnskap, den vises øre søker kunnskap.

En manns gave åpner vei for ham og fører ham fram for de store.

Den som først fører sin sak, synes å ha rett, til motparten kommer og gransker ham.

Loddet får slutt på strid og skiller mellom sterke motstandere.

En krenket bror er mer utilnærmelig enn en festningsby, og tretter er som portbommene på en borg.

Av sin munns frukt blir en manns mage mett; av leppenes grøde mettes han.

Død og liv er i tungens vold, og de som elsker den, skal spise dens frukt.

Den som finner en kone, finner noe godt og får velvilje fra Herren.

Den fattige ber ydmykt, men den rike svarer hardt.

En mann med mange venner kan gå i stykker, men det finnes en venn som holder seg nærmere enn en bror.