Advarsel mot å gå i borgen; frigjør deg raskt

1

Min sønn, har du gått i borgen for din neste, gitt din hånd for en fremmed?

2

Da har du satt deg fast i dine egne ord, du er fanget av det som kom fra din egen munn.

3

Gjør da dette, min sønn, og berg deg selv, for du er kommet i din nestes hånd: Gå, ydmyk deg og be inntrengende hos din neste.

4

Gi ikke søvn til øynene dine, ikke slumring til øyelokkene dine.

5

Redd deg som en gasell fra jegerens hånd, som en fugl fra fuglefangerens hånd.

Gå til mauren: latskap leder til brå fattigdom

6

Gå til mauren, du late, se på dens veier og bli vis!

7

Den har verken høvding, tilsynsmann eller hersker.

8

I sommeren sørger den for sitt brød, under innhøstingen samler den sin mat.

9

Hvor lenge, du late, vil du ligge? Når vil du stå opp av søvnen din?

10

Litt søvn, litt slumring, litt folding av hendene for å hvile,

11

så kommer fattigdommen over deg som en landstryker og nøden som en væpnet mann.

Den fordervede mannen som sår splid, knuses plutselig

12

En fordervet mann, en ondskapsmann, går omkring med falsk tale.

13

Han blunker med øynene, gir tegn med føttene og peker med fingrene.

14

I hjertet hans er det forvrengning; han legger onde planer, hele tiden sprer han strid.

15

Derfor kommer ulykken brått over ham; plutselig blir han knust, og det finnes ingen legedom.

Syv ting Herren avskyr: hovmod, løgn, vold og splid

16

Seks ting hater Herren, ja, sju er en styggedom for ham:

17

stolte øyne, en falsk tunge og hender som utøser uskyldig blod,

18

et hjerte som smir onde planer, føtter som haster av sted for å løpe til det onde,

19

et falskt vitne som farer med løgn, og den som sår strid mellom brødre.

Hold foreldrenes bud; de verner mot den fremmede kvinnen

20

Bevar, min sønn, din fars bud, forkast ikke din mors lære.

21

Bind dem alltid til hjertet ditt, knytt dem om halsen din.

22

Når du går, skal de lede deg; når du ligger, skal de verne deg; når du våkner, skal de tale med deg.

23

For budet er en lampe og undervisningen et lys; veien til livet er tuktens tilrettevisninger.

24

for å bevare deg fra en ond kvinne, fra den fremmedes smigrende tunge.

Begjærets fare og ekteskapsbrudd som brennende ild

25

Begjær ikke hennes skjønnhet i ditt hjerte, la ikke øyelokkene hennes fange deg.

26

For en prostituert koster en brødleiv, men en annens hustru jakter på et dyrebart liv.

27

Kan en mann ta ild i sin barm uten at klærne blir brent?

28

Kan en mann gå på glør uten at føttene blir svidd?

29

Slik går det med den som går inn til sin nestes hustru: Ingen som rører ved henne, går ustraffet.

Tyvens sult unnskyldes, men ekteskapsbrudd bringer skam og hevn

30

Ingen forakter en tyv når han stjeler for å mette seg fordi han er sulten.

31

Men blir han tatt, må han betale sju ganger; han må gi alt han har i huset.

32

Den som begår ekteskapsbrudd med en kvinne, mangler forstand; den som gjør det, ødelegger sitt eget liv.

33

Skade og skam får han, hans vanære blir ikke utslettet.

34

For sjalusi vekker mannens vrede, han skåner ikke på hevnens dag.

35

Han godtar ikke noe løsepenger; han vil ikke gi seg, om du så byr store gaver.