Rop om bønnhør; bønn som røkelse og kveldsoffer
En salme av David. Herre, jeg roper til deg, skynd deg til meg! Lytt til min røst når jeg roper til deg.
La min bønn være som røkelse for ditt ansikt, løftingen av mine hender som kveldsofferet.
Bønn om vakt for munn og hjerte, unna urett og fristelser
Sett, Herre, vakt for min munn, vokt døren til leppene mine.
La ikke hjertet mitt bøye seg mot noe ondt, til å begå onde gjerninger sammen med menn som gjør urett; la meg ikke smake deres delikatesser.
Rettferdig refs verdsettes; dom over deres dommere og dødens nærhet
La en rettferdig slå meg i kjærlighet og la ham refse meg; det er fin olje for hodet mitt, det skal mitt hode ikke avvise. For ennå er min bønn mot deres ondskap.
Når deres dommere blir styrtet ned ved klippen, skal de høre mine ord, for de er milde.
Som når en pløyer og bryter opp jorden, blir våre knokler strødd ved dødsrikets gap.
Blikket mot Gud; vern fra feller, de onde snubler selv
For til deg, Herre, min Herre, retter jeg mine øyne; hos deg har jeg søkt tilflukt – la ikke mitt liv gå til grunne.
Bevar meg fra snaren de har lagt for meg, og fra snarene til dem som gjør urett.
La de onde falle i sine egne garn, mens jeg går forbi.