Kallelse til lovsang og personlig lovprisning

1

Halleluja! Pris Herren, min sjel!

2

Jeg vil prise Herren hele mitt liv, jeg vil lovsynge min Gud så lenge jeg lever.

Ikke stol på fyrster; menneskers planer er forgjengelige

3

Sett ikke lit til fyrster, til et menneske som ikke kan hjelpe.

4

Når ånden hans forlater ham, vender han tilbake til sin jord; den dagen er det ute med alle hans planer.

Salig er den som håper på den trofaste Skaperen

5

Salig er den som har Jakobs Gud til hjelp, som setter sitt håp til Herren, sin Gud.

6

Han som skapte himmel og jord, havet og alt som er i dem, han er trofast til evig tid.

Herrens rett og omsorg for undertrykte, sultne og sårbare

7

Han gjør rett mot de undertrykte, han gir brød til de sultne. Herren setter fanger fri.

8

Herren åpner de blindes øyne, Herren reiser opp de nedbøyde, Herren elsker de rettferdige.

9

Herren verner de fremmede, han støtter farløse og enker, men de urettferdiges vei gjør han til intet.

Evig kongedømme i Sion og sluttoppfordring til lovsang

10

Herren skal regjere til evig tid; din Gud, Sion, fra slekt til slekt. Halleluja!