Av David. Til deg, Herre, løfter jeg min sjel.

Min Gud, jeg setter min lit til deg; la meg ikke bli til skamme. La ikke mine fiender juble over meg.

Ja, ingen som venter på deg, skal bli til skamme; til skamme blir de troløse uten grunn.

Vis meg dine veier, Herre, lær meg dine stier.

Led meg i din sannhet og lær meg! For du er min frelses Gud; på deg håper jeg hele dagen.

Husk din barmhjertighet, Herre, og din trofaste kjærlighet, for de er fra evighet.

Minnes ikke ungdommens synder og mine overtredelser. Kom meg i hu etter din trofaste kjærlighet, for din godhets skyld, Herre.

God og rett er Herren; derfor lærer han syndere veien.

Han leder de ydmyke i det som er rett, og han lærer de ydmyke sin vei.

Alle Herrens stier er godhet og troskap for dem som holder hans pakt og hans lovbud.

For ditt navns skyld, Herre, tilgi min skyld, for den er stor.

Hvem er den som frykter Herren? Ham vil han lære den vei han skal velge.

Han skal selv få det godt, og hans etterkommere skal arve landet.

Herren har fortrolig fellesskap med dem som frykter ham; sin pakt gjør han kjent for dem.

Mine øyne er alltid vendt mot Herren, for han drar føttene mine ut av garnet.

Vend deg til meg og vær meg nådig, for jeg er ensom og plaget.

Mitt hjertes trengsler er blitt store; før meg ut av mine trengsler.

Se min nød og min møye, og tilgi alle mine synder.

Se mine fiender, hvor mange de er, og med et voldelig hat hater de meg.

Bevar min sjel og frels meg! La meg ikke bli til skamme, for jeg tar min tilflukt til deg.

La oppriktighet og rettskaffenhet verne meg, for jeg venter på deg.

Gud, forløs Israel fra alle hans trengsler.