En sang. En salme av Korahs sønner.

Stor er Herren og høylovet i vår Guds by, hans hellige fjell.

Vakkert rager det, en glede for hele jorden, Sions fjell, i det ytterste nord, den store konges by.

I dens borger har Gud gjort seg kjent som et vern.

For se, kongene samlet seg, de dro fram sammen.

Da de så det, ble de forferdet; de ble slått av skrekk og flyktet i hast.

Skjelv grep dem der, angst som hos en kvinne i barnsnød.

Med østavind knuste du Tarsis-skipene.

Slik vi har hørt, slik har vi sett i Herren, Allhærs Guds by, i vår Guds by: Gud skal grunnfeste den til evig tid. Sela.

Vi grunnet på din miskunn, Gud, i ditt tempel.

Som ditt navn, Gud, slik når din lovsang til jordens ender; din høyre hånd er full av rettferdighet.

La Sions fjell glede seg, la Judas døtre juble for dine dommer.

Gå omkring Sion, gå rundt den, tell tårnene hennes.

Legg merke til hennes voller, gransk hennes borger, så dere kan fortelle det til en senere slekt.

For dette er Gud, vår Gud for evig og alltid; han skal lede oss ut over døden.