Til korlederen. Etter «Ødelegg ikke!». Av David. En miktam. Da Saul sendte folk for å holde vakt ved huset for å drepe ham.

Befri meg fra mine fiender, min Gud! Før meg i sikkerhet for dem som reiser seg mot meg.

Befri meg fra dem som gjør urett, frels meg fra blodtørstige menn.

Se, de ligger på lur etter mitt liv, sterke menn samler seg mot meg – ikke for mitt lovbrudd og ikke for min synd, Herre.

Uten skyld løper de fram og gjør seg klare. Våkn opp, kom meg i møte, og se!

Men du, Herre, hærskarenes Gud, Israels Gud, våkn opp og straff alle folkeslag! Vær ikke nådig mot noen av de troløse som gjør urett. Sela.

De kommer tilbake om kvelden, de knurrer som hunder og streifer rundt i byen.

Se, de lar munnen flomme over, sverd er på leppene deres, for «hvem hører?»

Men du, Herre, ler av dem, du spotter alle folkeslag.

Min styrke, jeg vil holde meg til deg, for Gud er min borg.

Min Gud vil møte meg med sin miskunn; Gud vil la meg se på dem som forfølger meg.

Drep dem ikke, så ikke mitt folk glemmer. La dem rave omkring ved din kraft, og før dem ned, du, vårt skjold, Herre.

La dem bli fanget i sin stolthet på grunn av synden i deres munn og ordene på deres lepper, for forbannelsen og løgnen som de taler.

Gjør ende på dem i vrede, gjør ende på dem så de ikke er mer! Da skal de forstå at Gud hersker over Jakob, til jordens ender. Sela.

De kommer tilbake om kvelden, de knurrer som hunder og streifer rundt i byen.

De streifer omkring etter mat; er de ikke mette, blir de natten over.

Men jeg vil synge om din styrke, jeg vil juble om morgenen over din miskunn. For du har vært min borg, min tilflukt på dagen da jeg var i nød.

Min styrke, deg vil jeg lovsynge, for Gud er min borg, min Gud som viser meg miskunn.