Til korlederen: Etter Jedutun. En salme av David.

Bare hos Gud er min sjel stille; fra ham kommer min frelse.

Bare han er min klippe og min frelse, min borg; jeg skal ikke rokkes mye.

Hvor lenge vil dere storme mot en mann for å felle ham, alle sammen, som en mur som heller, som et gjerde som er i ferd med å falle?

Bare om å styrte ham ned fra hans høyde legger de planer; de finner sin glede i løgn. Med munnen velsigner de, men i sitt indre forbanner de. Sela.

Bare hos Gud, vær stille, min sjel; for fra ham kommer mitt håp.

Bare han er min klippe og min frelse, min borg; jeg skal ikke rokkes.

Hos Gud er min frelse og min ære; min mektige klippe, min tilflukt er i Gud.

Stol på ham til alle tider, folk! Øs ut hjertet deres for ham; Gud er vår tilflukt. Sela.

Bare et pust er menneskene, stormenn er et bedrag; på vektskålen går de opp, lettere enn et pust er de alle sammen.

Sett ikke lit til undertrykkelse, og stol ikke på ran; blir rikdommen større, så fest ikke hjertet til den.

Én ting har Gud talt, to ting har jeg hørt: at styrke tilhører Gud,

og hos deg, Herre, er miskunn; for du gjengjelder hver og en etter hans gjerninger.