En bønn av David. Bøy ditt øre, Herren, og svar meg, for jeg er hjelpeløs og fattig.

Vern livet mitt, for jeg er trofast. Frels din tjener, for jeg stoler på deg—du er min Gud.

Vær meg nådig, Herre, for til deg roper jeg hele dagen.

Gled din tjeners sjel, for til deg, Herre, løfter jeg min sjel.

For du, Herre, er god og tilgivende, rik på miskunn mot alle som kaller på deg.

Lytt, Herren, til min bønn, og vær oppmerksom på mine inderlige bønner.

På nødens dag roper jeg til deg, for du vil svare meg.

Det finnes ingen som du blant gudene, Herre, og ingen gjerninger som dine.

Alle folkene du har skapt, skal komme og bøye seg for deg, Herre, og de skal ære ditt navn.

For du er stor og gjør under; du alene er Gud.

Lær meg din vei, Herren, så vil jeg vandre i din sannhet. Gi meg et udelt hjerte, så jeg frykter ditt navn.

Jeg vil prise deg, Herre, min Gud, av hele mitt hjerte, og jeg vil ære ditt navn for evig.

For din miskunn mot meg er stor; du har berget min sjel fra dødsrikets dyp.

Gud, hovmodige har reist seg mot meg, en flokk av voldsmenn står meg etter livet; de har ikke deg for øye.

Men du, Herre, er en barmhjertig og nådig Gud, sen til vrede og rik på miskunn og sannhet.

Vend deg til meg og vær meg nådig; gi din styrke til din tjener, og frels din tjenestekvinnes sønn.

Gi meg et tegn på din godhet, så de som hater meg ser det og blir til skamme, for du, Herren, har hjulpet og trøstet meg.