Til korlederen. Etter «Døden for sønnen». En salme av David.

Jeg vil prise Herren av hele mitt hjerte, jeg vil fortelle om alle dine under.

Jeg vil glede meg og juble i deg, jeg vil lovsynge ditt navn, Den Høyeste.

Når fiendene mine viker tilbake, snubler de og går til grunne for ditt ansikt.

For du har ført min rett og min sak; du satte deg på tronen som en rettferdig dommer.

Du har refset folkene, utryddet den lovløse; du har utslettet deres navn for evig og alltid.

Fienden er borte, ruiner for alltid; du har rykket opp byer, minnet om dem er gått tapt.

Men Herren troner for evig; han har grunnfestet sin trone til dom.

Han dømmer verden med rettferd, dømmer folkene med rettvishet.

Herren er et vern for den undertrykte, et sikkert vern i tider med nød.

De som kjenner ditt navn, stoler på deg, for du, Herre, har ikke forlatt dem som søker deg.

Syng for Herren, han som troner i Sion! Forkynn blant folkene hans gjerninger.

For han som krever blod, husker dem; han glemmer ikke de hjelpeløses rop.

Vær meg nådig, Herre! Se min nød fra dem som hater meg, du som løfter meg opp fra dødens porter.

Så jeg kan fortelle om all din pris i portene til Sions datter; jeg vil juble over din frelse.

Folkene sank i gropen de hadde gjort; i nettet de hadde skjult, ble foten deres fanget.

Herren har gjort seg kjent, han har holdt dom; den onde er fanget i sine henders gjerning. Higgaion. Sela.

De onde vender tilbake til dødsriket, alle folkeslag som glemmer Gud.

For den nødlidende blir ikke glemt for alltid, de fattiges håp går ikke til grunne for evig.

Reis deg, Herre! La ikke mennesket få overhånd; la folkene bli dømt for ditt ansikt.

Legg frykt på dem, Herre; la folkene skjønne at de bare er mennesker. Sela.