En av de sju englene som hadde de sju skålene, kom og talte med meg og sa: Kom! Jeg skal vise deg dommen over den store skjøgen som sitter ved de mange vann.

Med henne drev jordens konger hor, og de som bor på jorden, ble drukne av vinen fra hennes horeri.

Han førte meg i Ånden bort til en ørken. Der så jeg en kvinne som satt på et skarlagenrødt dyr, fullt av gudsbespottelige navn; det hadde sju hoder og ti horn.

Kvinnen var kledd i purpur og skarlagen og smykket med gull, edle steiner og perler. I hånden hadde hun et gullbeger, fullt av avskyeligheter og urenhetene i hennes horeri.

På pannen hennes var et navn skrevet – en hemmelighet: Babylon den store, mor til skjøgene og til jordens styggedommer.

Jeg så at kvinnen var drukken av blodet fra de hellige og av blodet fra Jesu martyrer. Da jeg så henne, undret jeg meg stort.

Men engelen sa til meg: Hvorfor undret du deg? Jeg skal si deg mysteriet om kvinnen og om dyret som bærer henne, det som har de sju hodene og de ti hornene.

Dyret du så, var, og er ikke; det skal stige opp fra avgrunnen og gå bort til fortapelse. Og de som bor på jorden – de som ikke har navnene sine skrevet i livets bok fra verdens grunnleggelse – skal undre seg når de ser dyret, at det var, og ikke er, og likevel er.

Her trengs det forstand som har visdom: De sju hodene er sju fjell som kvinnen sitter på. Og de er sju konger.

Fem er falt, én er nå, den andre er ennå ikke kommet; og når han kommer, må han være en kort tid.

Og dyret som var og ikke er, er selv den åttende og hører til de sju, og det går bort til fortapelse.

De ti hornene som du så, er ti konger som ennå ikke har fått noe rike, men de får makt som konger for en kort tid sammen med dyret.

Disse har ett og samme sinn, og de gir sin kraft og sin myndighet til dyret.

De skal føre krig mot Lammet, og Lammet skal seire over dem, for han er Herrenes Herre og Kongenes konge. De som er med ham, er de kalte og utvalgte og trofaste.

Han sier til meg: Vannene som du så, der skjøgen sitter, er folk og folkemengder, nasjoner og språk.

Og de ti hornene som du så, og dyret – de skal hate skjøgen og gjøre henne øde og naken. De skal ete kjøttet hennes og brenne henne opp med ild.

For Gud har lagt det i hjertene deres å gjøre hans vilje, å være av ett og samme sinn og å gi sin kongemakt til dyret, inntil Guds ord blir fullført.

Og kvinnen som du så, er den store byen som har herredømme over jordens konger.