Det sjuende seglet: stillhet, røkelse, og englene gjør seg klare
Og da han åpnet det sjuende seglet, ble det stille i himmelen omtrent en halv time.
Og jeg så de sju englene som står for Guds ansikt, og det ble gitt dem sju trompeter.
En annen engel kom og stilte seg ved alteret; han hadde et gullrøkelseskar. Det ble gitt ham mye røkelse, for at han skulle legge den til bønnene fra alle de hellige på gullalteret som står foran tronen.
Røyken fra røkelsen steg opp sammen med de helliges bønner fra engelens hånd, foran Gud.
Så tok engelen røkelseskaret, fylte det med ild fra alteret og kastet det ned på jorden. Da kom det røster, tordendrønn, lyn og jordskjelv.
Og de sju englene som hadde de sju trompetene, gjorde seg klare til å blåse i dem.
De fire første basunstøtene rammer jord, hav, vann og lys
Den første engelen blåste i trompeten, og det kom hagl og ild, blandet med blod, og det ble kastet ned på jorden. En tredel av trærne ble brent opp, og alt grønt gress ble brent opp.
Den andre engelen blåste i trompeten, og noe som et stort fjell, som stod i brann, ble kastet i havet; og en tredel av havet ble til blod.
En tredel av skapningene i havet, dem som det er liv i, døde, og en tredel av skipene ble ødelagt.
Den tredje engelen blåste i trompeten. En stor stjerne falt fra himmelen, brennende som en fakkel; den falt over en tredel av elvene og over vannkildene.
Stjernen heter Malurt. En tredel av vannet ble til malurt, og mange mennesker døde av vannet fordi det var blitt bittert.
Den fjerde engelen blåste i trompeten, og en tredel av solen, en tredel av månen og en tredel av stjernene ble rammet, slik at en tredel av dem ble formørket. En tredel av dagen mistet lyset, og natten likeså.
Varsel om tre ve-rop før de siste basunstøtene
Og jeg så, og jeg hørte en engel som fløy midt under himmelen og ropte med høy røst: Ve, ve, ve over dem som bor på jorden, på grunn av de øvrige trompetstøtene fra de tre englene som snart skal blåse i sine trompeter!