Vi som er sterke, har plikt til å bære de svakes skrøpeligheter og ikke være oss selv til behag.

Hver og en av oss skal gjøre sin neste til lags i det som er godt, til oppbyggelse.

For heller ikke Kristus behaget seg selv; som det står skrevet: «Spotten fra dem som spottet deg, falt på meg.»

For alt som før ble skrevet, ble skrevet til vår lærdom, for at vi ved utholdenhet og ved den trøsten Skriftene gir, skal ha håp.

Må utholdenhetens og trøstens Gud gi dere å ha det samme sinnelag mot hverandre, i samsvar med Kristus Jesus,

så dere enstemmig og med én munn kan prise Gud, vår Herre Jesu Kristi Far.

Ta derfor imot hverandre, slik Kristus også har tatt imot oss, til Guds ære.

For jeg sier: Kristus er blitt en tjener for de omskårne for Guds sannhets skyld, for å stadfeste løftene som ble gitt fedrene,

og for at folkeslagene skal ære Gud for hans miskunn. Som det står skrevet: «Derfor vil jeg prise deg blant folkeslagene og lovsynge ditt navn.»

Og igjen heter det: «Gled dere, folkeslag, sammen med hans folk.»

Og igjen: «Pris Herren, alle folkeslag, lovsyng ham, alle folk.»

Og igjen sier Jesaja: «Isais rotskudd skal komme, han som reiser seg for å herske over folkeslagene; på ham skal folkeslagene håpe.»

Må håpets Gud fylle dere med all glede og fred i troen, så dere kan bli rike på håp ved Den hellige ånds kraft.

Når det gjelder dere, søsken, er jeg selv overbevist om at dere også er fulle av godhet, fylt med all kunnskap og i stand til å formane hverandre.

Likevel har jeg delvis skrevet ganske frimodig til dere for å minne dere, på grunn av den nåden jeg har fått av Gud,

til å være Kristi Jesu tjener for folkeslagene, idet jeg gjør prestetjeneste i Guds evangelium, for at folkeslagenes offer skal være velbehagelig, helliget ved Den hellige ånd.

Jeg har altså grunn til å rose meg i Kristus Jesus i det som angår Gud.

For jeg vil ikke våge å tale om noe annet enn det Kristus har virket gjennom meg for å føre folkeslagene til lydighet, i ord og gjerning,

ved kraften i tegn og under, ved Guds Ånds kraft. Slik har jeg fra Jerusalem og rundt omkring helt til Illyria fullt ut forkynt Kristi evangelium.

Slik har jeg lagt min ære i å forkynne evangeliet der Kristus ikke er nevnt, for at jeg ikke skal bygge på en annens grunnvoll,

men som det står skrevet: «De som ikke fikk bud om ham, skal se, og de som ikke har hørt, skal forstå.»

Derfor er jeg gang på gang blitt hindret i å komme til dere.

Men nå, når jeg ikke lenger har noen arbeidsmark i disse områdene og har lengtet i mange år etter å komme til dere,

håper jeg, når jeg reiser til Spania, å besøke dere på gjennomreisen og bli hjulpet av dere videre dit, etter at jeg først en tid har fått glede meg sammen med dere.

Men nå drar jeg til Jerusalem for å tjene de hellige.

For Makedonia og Akaia har besluttet å gi en gave til de fattige blant de hellige i Jerusalem.

Det har de gjort med glede, og de står også i gjeld til dem. For når folkeslagene har fått del i deres åndelige goder, skylder de også å tjene dem med jordiske goder.

Når jeg altså har fullført dette og trygt overlevert dem denne frukten, vil jeg reise til Spania via dere.

Jeg vet at når jeg kommer til dere, kommer jeg med den velsignelsen som Kristi evangelium gir, i fullt mål.

Jeg ber dere, søsken, ved vår Herre Jesus Kristus og ved Åndens kjærlighet, kjemp sammen med meg i bønnene for meg til Gud,

så jeg blir berget fra de vantro i Judea, og at min tjeneste for Jerusalem blir godt mottatt av de hellige,

så jeg ved Guds vilje kan komme til dere med glede og finne hvile sammen med dere.

Fredens Gud være med dere alle. Amen.