1 Samuelsbok 1:21
Elkana dro opp med hele sitt hus for å ofre det årlige offeret og sitt løfte til Herren.
Elkana dro opp med hele sitt hus for å ofre det årlige offeret og sitt løfte til Herren.
Elkana og hele hans hus gikk opp for å ofre til Herren det årlige slaktofferet og sitt løfte.
Mannen Elkana dro opp med hele huset sitt for å ofre for Herren det årlige offeret og sitt løfte.
Mannen Elkana dro opp med hele huset sitt for å ofre for Herren det årlige offeret og sitt løfte.
Elkana dro opp med hele familien sin for å ofre det årlige offeret og sitt løfte til Herren.
Elkana drog opp med hele sitt hus for å ofre til Herren den årlige offergaven og sitt løfte.
Og mannen Elkanah og hele huset hans dro opp for å ofre til HERREN det årlige offeret og sitt løfte.
Den følgende gangen Elkana dro opp med hele sitt hus for å ofre til Herren årets offer og sitt løfte, dro Hanna ikke med.
Mannen Elkana dro opp med hele sitt hus for å ofre den årlige offergaven til Herren og oppfylle sitt løfte.
Elkanah og hele husstanden dro opp for å ofre til HERREN det årlige offeret og oppfylle sitt løfte.
Mannen Elkana dro opp med hele sitt hus for å ofre den årlige offergaven til Herren og oppfylle sitt løfte.
Elkana dro igjen opp med hele sitt hus for å ofre til Herren det årlige slaktofferet og for å oppfylle sitt løfte.
When Elkanah and all his household went up to offer the annual sacrifice to the LORD and to fulfill his vow,
Elkana dro opp til Shilo med hele sitt hus for å ofre det årlige offer og sitt løfteoffer til Herren.
And the man Elkanah, and all his house, went up to offer unto the LORD the yearly sacrifice, and his vow.
Elkana dro sammen med hele sin husstand opp for å ofre det årlige offeret til Herren og for å oppfylle sitt løfte.
And the man Elkanah, and all his house, went up to offer to the LORD the yearly sacrifice, and his vow.
And the man Elkanah, and all his house, went up to offer unto the LORD the yearly sacrifice, and his vow.
Mannen Elkana dro opp med hele sitt hus for å ofre det årlige offeret for Herren, og sitt løfte.
Elkana gikk opp med hele sitt hus for å ofre til Herren det årlige offeret, og for å oppfylle sitt løfte.
Elkana dro opp, sammen med hele sitt hus, for å ofre den årlige offergaven til Herren og sitt løfte.
Elkana dro opp med hele sin familie for å gi årets offer til Herren og oppfylle sitt løfte.
And the man Elkanah, and all his house, went up to offer unto Jehovah the yearly sacrifice, and his vow.
And whan the man Elcana wente vp with all his housholde to offre sacrifice and his vowe vnto the LORDE at soch tyme as ye custome was,
So the man Elkanah and all his house went vp to offer vnto the Lord the yeerely sacrifice, and his vowe:
And the man Elkana and all his house, went vp to offer vnto the Lorde the yerely sacrifice, and also his vowe.
And the man Elkanah, and all his house, went up to offer unto the LORD the yearly sacrifice, and his vow.
The man Elkanah, and all his house, went up to offer to Yahweh the yearly sacrifice, and his vow.
And the man Elkanah goeth up, and all his house, to sacrifice to Jehovah the sacrifice of the days, and his vow.
And the man Elkanah, and all his house, went up to offer unto Jehovah the yearly sacrifice, and his vow.
And the man Elkanah, and all his house, went up to offer unto Jehovah the yearly sacrifice, and his vow.
And the man Elkanah with all his family went up to make the year's offering to the Lord, and to give effect to his oath.
The man Elkanah, and all his house, went up to offer to Yahweh the yearly sacrifice, and his vow.
Then the man Elkanah and all his family went up to make the yearly sacrifice to the LORD and to keep his vow.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22Men Hanna dro ikke med, for hun sa til mannen sin: "Når gutten er avvent, skal jeg ta ham med, så han kan fremtre for Herren og bli der for alltid."
23Elkana, mannen hennes, sa til henne: "Gjør det som er best for deg; bli til du har avvent ham. Måtte Herren oppfylle sitt ord." Så ble Hanna hjemme og ammet sønnen til hun avvent ham.
24Da hun hadde avvent ham, tok hun ham med seg til Herrens hus i Silo, sammen med tre okser, en efa mel og en flaske vin. Gutten var fremdeles veldig liten.
25De slaktet en okse og førte gutten til Eli.
26Hun sa: "Hør meg, min herre! Så sant du lever, min herre, jeg er kvinnen som sto her ved din side og ba til Herren.
1Det var en mann fra Ramathaim-Zofim i Efraims fjellområde som het Elkana, sønn av Jeroham, sønn av Elihu, sønn av Tohu, sønn av Zuf, en efraimit.
2Han hadde to koner; den ene het Hanna, og den andre het Peninna. Peninna hadde barn, men Hanna hadde ingen.
3Elkana dro hvert år fra byen sin for å tilbe og ofre til Herren over hærskarene i Silo, hvor Elis to sønner, Hofni og Pinehas, tjente som prester for Herren.
4En dag da Elkana ofret, ga han deler til Peninna, sin kone, og til alle hennes sønner og døtre.
5Han ga Hanna en hederlig del, for han elsket Hanna, selv om Herren hadde stengt hennes livmor.
18Hun sa: "La din tjenestekvinne finne nåde for dine øyne." Så gikk hun sin vei, spiste, og ansiktet hennes var ikke lenger bedrøvet.
19De stod opp tidlig om morgenen, tilba foran Herren og dro hjem til Rama. Elkana lå med sin kone Hanna, og Herren husket henne.
20Da året var omme, ble Hanna gravid og fødte en sønn og kalte ham Samuel, for hun sa: "Jeg har bedt ham fra Herren."
11Deretter dro Elkanah til Rama, til sitt hus; men gutten tjente Herren under prestens Eli.
19Hans mor lagde en liten kappe til ham hvert år, når hun dro opp sammen med mannen sin for å ofre det årlige offeret.
20Eli velsignet Elkanah og hans kone og sa: Måtte Herren gi deg etterkommere gjennom denne kvinnen for den bønnen du ba til Herren. Deretter dro de hjem.
21Herren velsignet Hanna, så hun ble gravid og fødte tre sønner og to døtre; og gutten Samuel vokste opp for Herren.
22Eli var meget gammel, og han hørte om alt det sønnene hans gjorde mot hele Israel, og hvordan de lå med kvinnene som tjenestegjorde ved inngangen til møteteltet.
7Slik skjedde det år etter år. Hver gang de dro opp til Herrens hus, irriterte Peninna henne, så hun gråt og nektet å spise.
8Da sa Elkana, mannen hennes, til henne: "Hanna, hvorfor gråter du, og hvorfor vil du ikke spise? Hvorfor er du så bedrøvet? Er ikke jeg bedre for deg enn ti sønner?"
9Etter at de hadde spist og drukket i Silo, reiste Hanna seg. Prest Eli satt på en stol ved dørstolpen til Herrens tempel.
10Dypt bedrøvet ba hun til Herren og gråt bittert.
11Hun avla et løfte og sa: "Herre over hærskarene, hvis du ser din tjenestekvinnes nød og husker meg og ikke glemmer din tjenestekvinne, men gir henne en sønn, da skal jeg gi ham til Herren alle hans dager, og ingen barberkniv skal røre hans hode."
12Mens hun ba lenge foran Herren, la Eli merke til leppene hennes.
13Hanna ba stille for seg selv; bare leppene beveget seg, men stemmen ble ikke hørt. Derfor trodde Eli hun var full.
27Eliab, hans sønn, Jeroham, hans sønn, Elkana, hans sønn.
28Samuels sønner var den førstefødte Vasni, og Abija.
4Samuel gjorde som Herren sa, og kom til Betlehem. De eldste i byen kom skjelvende imot ham og spurte: Kommer du med fred?
5Han svarte: Ja, med fred. Jeg har kommet for å ofre til Herren. Hellige dere og kom med meg til offermåltidet. Så helliget han Isai og hans sønner og inviterte dem til offeret.
28Derfor gir jeg ham tilbake til Herren. Hele sitt liv skal han tilhøre Herren." Og de tilba Herren der.
14Derfor har jeg sverget at Elis hus aldri skal få sine synder forsonet, verken med brennoffer eller madoffer.
15Samuel ble liggende inntil morgenen og åpnet dørene til Herrens hus. Samuel var redd for å fortelle synet til Eli.
6Hvis din far savner meg, si: David ba om å få dra til Betlehem, for hele hans slekt har et årlig offer der.
9Samuel tok et diende lam og ofret det som brennoffer til Herren, og han ropte til Herren for Israel, og Herren hørte ham.
13Jeg vil gå inn i ditt hus med brennoffer, jeg vil oppfylle mine løfter til deg,
13Når dere kommer inn i byen, vil dere finne ham før han går opp til haugen for å spise, for folket spiser ikke før han kommer. Han må velsigne offeret, og deretter spiser de innbudte. Kom nå opp, for akkurat i dag vil dere finne ham.
14De gikk opp til byen. Da de kom midt i byen, se, da gikk Samuel ut mot dem for å gå opp til haugen.
16Hvert år dro han rundt til Betel, Gilgal og Mispa, og dømte Israel på alle disse stedene.
2Samuel svarte: Hvordan kan jeg dra dit? Hvis Saul hører om det, vil han drepe meg. Herren sa: Ta med deg en kalv og si: Jeg har kommet for å ofre til Herren.
12tenkte jeg: Nå kommer filisterne ned til meg i Gilgal, og jeg har ikke bedt Herren om hjelp. Derfor tvang jeg meg selv til å ofre brennofferet.
10Akkurat da han var ferdig med å ofre brennofferet, kom Samuel. Da gikk Saul ut for å møte ham og velsigne ham.
26Men det du innvier, det som tilhører deg, og dine løfter, skal du ta med til det stedet som Herren skal velge.
16Mennene fryktet Herren sterkt, og de ofret slaktoffer til Herren og avla løfter.
5Samuel sa: Samle hele Israel til Mispa, så skal jeg be for dere til Herren.
62Kongen og hele Israel med ham ofret fremfor Herren.
12Tidlig om morgenen dro Samuel for å møte Saul; noen fortalte ham: Saul har kommet til Karmel, hvor han har satt opp et minnesmerke for seg selv, deretter dro han ned til Gilgal.
1Noen dager etter, i hvetehøstens tid, besøkte Samson sin hustru med et geitekje. Han sa: Jeg vil gå inn til min hustru i kammeret, men hennes far lot ham ikke komme inn.
4Den neste dagen sto folket tidlig opp, bygde et alter og ofret brennoffer og takkoffer.
41Hans foreldre dro hvert år til Jerusalem til påskefesten.
14Samuel sa til folket: 'Kom, la oss dra til Gilgal og fornye kongedømmet der.'