1 Samuelsbok 1:5
Han ga Hanna en hederlig del, for han elsket Hanna, selv om Herren hadde stengt hennes livmor.
Han ga Hanna en hederlig del, for han elsket Hanna, selv om Herren hadde stengt hennes livmor.
Men til Hanna ga han en dobbel porsjon, for han elsket Hanna, selv om Herren hadde stengt livmoren hennes.
Men Hanna ga han en dobbel porsjon, for han elsket Hanna, selv om Herren hadde stengt hennes morsliv.
Men til Hanna ga han en dobbel porsjon, for han elsket Hanna, selv om Herren hadde lukket hennes morsliv.
Men Hanna fikk en dobbelt del, fordi han elsket henne, selv om Herren hadde stengt hennes livmor.
Men til Hanna ga han en dobbelt del, for han elsket Hanna, enda Herren hadde lukket hennes morsliv.
Men til Hannah ga han en verdig porsjon; for han elsket Hannah, men HERREN hadde stengt hennes livmor.
Men til Hanna ga han en dobbel del, for han elsket Hanna, men Herren hadde lukket hennes morsliv.
Men til Hanna ga han en ekstra rik del, for han elsket Hanna, selv om Herren hadde stengt hennes livmor.
Men til Hannah ga han en verdig andel, for han elsket henne, selv om HERREN hadde lukket hennes livmor.
Men til Hanna ga han en ekstra rik del, for han elsket Hanna, selv om Herren hadde stengt hennes livmor.
Men til Hanna ga han en spesiell del, selv om Herren hadde lukket hennes morsliv, for han elsket henne.
But to Hannah he gave a double portion because he loved her, though the LORD had closed her womb.
Men til Hanna ga han en dobbel porsjon, for han elsket Hanna, selv om Herren hadde lukket hennes morsliv.
But unto Hannah he gave a worthy portion; for he loved Hannah: but the LORD had shut up her womb.
Men til Hanna ga han en dobbel del, for han elsket Hanna, selv om Herren hadde gjort henne ufruktbar.
But to Hannah he gave a double portion; for he loved Hannah, but the LORD had closed her womb.
But unto Hannah he gave a worthy portion; for he loved Hannah: but the LORD had shut up her womb.
Men til Hanna ga han en dobbel del, for han elsket Hanna, selv om Herren hadde lukket hennes morsliv.
Men til Hanna ga han en spesiell del — dobbel — for han elsket Hanna, men Herren hadde lukket hennes livmor.
Men til Hanna ga han en dobbel porsjon, for han elsket Hanna, selv om Herren hadde lukket hennes livmor.
Men til Hanna ga han en særlig del, for han hadde henne kjær, men Herren hadde ikke gitt henne barn.
But vnto Anna he gaue one deale heuely, for he loued Anna. Neuertheles the LORDE had closed hir wombe,
But vnto Hannah he gaue a worthy portion: for he loued Hannah, and the Lorde had made her barren.
But vnto Hanna he gaue a worthy portion: for he loued Hanna, & the Lorde had made her barren.
But unto Hannah he gave a worthy portion; for he loved Hannah: but the LORD had shut up her womb.
but to Hannah he gave a double portion; for he loved Hannah, but Yahweh had shut up her womb.
and to Hannah he giveth a certain portion -- double, for he hath loved Hannah, and Jehovah hath shut her womb;
but unto Hannah he gave a double portion; for he loved Hannah, but Jehovah had shut up her womb.
but unto Hannah he gave a double portion; for he loved Hannah, but Jehovah had shut up her womb.
But to Hannah he gave one part, though Hannah was very dear to him, but the Lord had not let her have children.
but to Hannah he gave a double portion; for he loved Hannah, but Yahweh had shut up her womb.
But to Hannah he would give a double portion, because he loved Hannah, although the LORD had not enabled her to have children.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Hennes rival irriterte henne kraftig for å gjøre henne opprørt, fordi Herren hadde stengt hennes livmor.
7Slik skjedde det år etter år. Hver gang de dro opp til Herrens hus, irriterte Peninna henne, så hun gråt og nektet å spise.
8Da sa Elkana, mannen hennes, til henne: "Hanna, hvorfor gråter du, og hvorfor vil du ikke spise? Hvorfor er du så bedrøvet? Er ikke jeg bedre for deg enn ti sønner?"
9Etter at de hadde spist og drukket i Silo, reiste Hanna seg. Prest Eli satt på en stol ved dørstolpen til Herrens tempel.
10Dypt bedrøvet ba hun til Herren og gråt bittert.
11Hun avla et løfte og sa: "Herre over hærskarene, hvis du ser din tjenestekvinnes nød og husker meg og ikke glemmer din tjenestekvinne, men gir henne en sønn, da skal jeg gi ham til Herren alle hans dager, og ingen barberkniv skal røre hans hode."
12Mens hun ba lenge foran Herren, la Eli merke til leppene hennes.
13Hanna ba stille for seg selv; bare leppene beveget seg, men stemmen ble ikke hørt. Derfor trodde Eli hun var full.
14Eli sa til henne: "Hvor lenge tenker du å være beruset? Kast vinen fra deg."
15Hanna svarte: "Nei, min herre; jeg er en dypt ulykkelig kvinne. Jeg har ikke drukket vin eller sterk drikk, men jeg har utøst mitt hjerte for Herren.
16Ikke anse din tjenestekvinne som en dårlig kvinne, for jeg har snakket ut av stor nød og sorg."
1Det var en mann fra Ramathaim-Zofim i Efraims fjellområde som het Elkana, sønn av Jeroham, sønn av Elihu, sønn av Tohu, sønn av Zuf, en efraimit.
2Han hadde to koner; den ene het Hanna, og den andre het Peninna. Peninna hadde barn, men Hanna hadde ingen.
3Elkana dro hvert år fra byen sin for å tilbe og ofre til Herren over hærskarene i Silo, hvor Elis to sønner, Hofni og Pinehas, tjente som prester for Herren.
4En dag da Elkana ofret, ga han deler til Peninna, sin kone, og til alle hennes sønner og døtre.
20Eli velsignet Elkanah og hans kone og sa: Måtte Herren gi deg etterkommere gjennom denne kvinnen for den bønnen du ba til Herren. Deretter dro de hjem.
21Herren velsignet Hanna, så hun ble gravid og fødte tre sønner og to døtre; og gutten Samuel vokste opp for Herren.
18Hun sa: "La din tjenestekvinne finne nåde for dine øyne." Så gikk hun sin vei, spiste, og ansiktet hennes var ikke lenger bedrøvet.
19De stod opp tidlig om morgenen, tilba foran Herren og dro hjem til Rama. Elkana lå med sin kone Hanna, og Herren husket henne.
20Da året var omme, ble Hanna gravid og fødte en sønn og kalte ham Samuel, for hun sa: "Jeg har bedt ham fra Herren."
21Elkana dro opp med hele sitt hus for å ofre det årlige offeret og sitt løfte til Herren.
22Men Hanna dro ikke med, for hun sa til mannen sin: "Når gutten er avvent, skal jeg ta ham med, så han kan fremtre for Herren og bli der for alltid."
23Elkana, mannen hennes, sa til henne: "Gjør det som er best for deg; bli til du har avvent ham. Måtte Herren oppfylle sitt ord." Så ble Hanna hjemme og ammet sønnen til hun avvent ham.
24Da hun hadde avvent ham, tok hun ham med seg til Herrens hus i Silo, sammen med tre okser, en efa mel og en flaske vin. Gutten var fremdeles veldig liten.
31Da Herren så at Lea var foraktet, åpnet han hennes livmor, men Rakel forble barnløs.
26Hun sa: "Hør meg, min herre! Så sant du lever, min herre, jeg er kvinnen som sto her ved din side og ba til Herren.
27Jeg ba om denne gutten, og Herren har gitt meg det jeg ba om.
28Derfor gir jeg ham tilbake til Herren. Hele sitt liv skal han tilhøre Herren." Og de tilba Herren der.
18For Herren hadde stengt alle morsliv i Abimeleks hus på grunn av Sara, Abrahams kone.
9han som gjør at den barnløse kvinnen får bo i huset som en glad mor til mange barn! Halleluja!
1Da ba Hanna og sa: Mitt hjerte gleder seg i Herren, mitt horn er løftet i Herren, min munn har åpnet seg vidt mot mine fiender; for jeg har gledet meg i din frelse.
22Da husket Gud Rachel, hørte hennes bønn og gjorde henne fruktbar.
15Hvis en mann har to koner, en han elsker og en han ikke elsker, og begge gir ham sønner, men den førstefødte sønnen tilhører den han ikke elsker,
16så skal han ikke la sønnen til den kona han elsker, arve førstefødselsretten framfor sønnen til den kona han ikke elsker, dersom dette er hans førstefødte.
14Gi dem, Herre! Hva skal du gi? Gi dem en ufruktbar livmor og tørre bryster!
11Deretter dro Elkanah til Rama, til sitt hus; men gutten tjente Herren under prestens Eli.
3Se, barn er en gave fra Herren, livets frukt er en belønning.
36Sara, min herres kone, har født en sønn for ham i hans alderdom, og han har gitt ham alt han eier.
2Det var en mann fra Sora, fra dans stamme, som het Manoah. Hans hustru var ufruktbar og fødte ikke barn.
3Herrens engel viste seg for kvinnen og sa til henne: "Se, du er ufruktbar og føder ikke, men du skal bli gravid og føde en sønn."
16Elisa sa: Neste år på denne tiden skal du holde en sønn i dine armer. Hun svarte: Nei, min herre, du gudsmann, ikke narr din tjenestekvinne.
17Men kvinnen ble gravid og fødte en sønn året etter, akkurat som Elisa hadde sagt.
7Men de hadde ingen barn, for Elisabet var ufruktbar, og de var begge kommet langt opp i årene.
13Så tok Boas Rut, og hun ble hans kone. Han gikk inn til henne, og Herren ga henne en sønn.
2Jakob ble veldig sint på Rachel og svarte: Er det min feil at Gud har nektet deg livets frukt?
24Etter dette ble hans hustru Elisabet gravid og holdt seg borte i fem måneder og sa: