1 Samuelsbok 1:6
Hennes rival irriterte henne kraftig for å gjøre henne opprørt, fordi Herren hadde stengt hennes livmor.
Hennes rival irriterte henne kraftig for å gjøre henne opprørt, fordi Herren hadde stengt hennes livmor.
Og hennes rival terget henne hardt for å gjøre henne opprørt, fordi Herren hadde stengt livmoren hennes.
Hennes rival krenket henne hardt for å tirre henne, fordi Herren hadde stengt hennes morsliv.
Hennes medkone tirret henne hardt for å gjøre henne opprørt, fordi Herren hadde lukket hennes morsliv.
Og hennes rival (Peninna) provoserte henne stadig for å gjøre henne fortvilet, fordi Herren hadde stengt hennes livmor.
Hennes rival provoserte henne kraftig for å få henne til å føle seg ille til mote, fordi Herren hadde lukket hennes morsliv.
Og hennes rival provoserte henne bittert, for å gjøre henne opprørt, fordi HERREN hadde stengt hennes livmor.
Og hennes rival provoserte og krenket henne stadig fordi Herren hadde lukket hennes morsliv.
Hennes rival plaget henne på grunn av dette og gjorde henne urolig, fordi Herren hadde stengt hennes livmor.
Hennes rival provoserte henne også kraftig for å gjøre henne opprørt, fordi HERREN hadde lukket hennes livmor.
Hennes rival plaget henne på grunn av dette og gjorde henne urolig, fordi Herren hadde stengt hennes livmor.
Hennes rival, Peninna, provoserte henne for å få henne til å føle seg nedverdiget, fordi Herren hadde lukket hennes morsliv.
Her rival provoked her severely to irritate her because the LORD had closed her womb.
Hennes rival, Peninna, provoserte henne og gjorde henne svært opprørt fordi Herren hadde lukket hennes morsliv.
And her adversary also provoked her sore, for to make her fret, because the LORD had shut up her womb.
Hennes medrival plaget henne hardt for å gjøre henne nedstemt, fordi Herren hadde lukket hennes livmor.
And her rival also provoked her severely, to make her fret, because the LORD had closed her womb.
And her adversary also provoked her sore, for to make her fret, because the LORD had shut up her womb.
Hennes rival hånte henne hardt for å gjøre henne urolig, fordi Herren hadde lukket hennes morsliv.
Og hennes motstander vekket hennes sorg alvorlig, for å få henne til å ryste, fordi Herren hadde lukket hennes livmor.
Hennes rival, Peninna, provoserte henne hardt for å få henne til å føle seg ille, fordi Herren hadde lukket hennes livmor.
Den andre kona gjorde alt hun kunne for å gjøre henne ulykkelig fordi Herren ikke hadde gitt henne barn.
& hir aduersary cast her in the tethe with hir vnfrutefulnes, because the LORDE had closed hir wombe:
And her aduersarie vexed her sore, forasmuch as she vpbraided her, because the Lorde had made her barren.
And her enemie Phenenna vexed her sore, forasmuche as she vpbrayded her, because the Lord had made her barren.
And her adversary also provoked her sore, for to make her fret, because the LORD had shut up her womb.
Her rival provoked her sore, to make her fret, because Yahweh had shut up her womb.
and her adversity hath also provoked her greatly, so as to make her tremble, for Jehovah hath shut up her womb.
And her rival provoked her sore, to make her fret, because Jehovah had shut up her womb.
And her rival provoked her sore, to make her fret, because Jehovah had shut up her womb.
And the other wife did everything possible to make her unhappy, because the Lord had not let her have children;
Her rival provoked her severely, to make her fret, because Yahweh had shut up her womb.
Her rival used to aggravate her to the point of exasperation, just to irritate her, since the LORD had not enabled her to have children.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Slik skjedde det år etter år. Hver gang de dro opp til Herrens hus, irriterte Peninna henne, så hun gråt og nektet å spise.
8Da sa Elkana, mannen hennes, til henne: "Hanna, hvorfor gråter du, og hvorfor vil du ikke spise? Hvorfor er du så bedrøvet? Er ikke jeg bedre for deg enn ti sønner?"
9Etter at de hadde spist og drukket i Silo, reiste Hanna seg. Prest Eli satt på en stol ved dørstolpen til Herrens tempel.
10Dypt bedrøvet ba hun til Herren og gråt bittert.
11Hun avla et løfte og sa: "Herre over hærskarene, hvis du ser din tjenestekvinnes nød og husker meg og ikke glemmer din tjenestekvinne, men gir henne en sønn, da skal jeg gi ham til Herren alle hans dager, og ingen barberkniv skal røre hans hode."
12Mens hun ba lenge foran Herren, la Eli merke til leppene hennes.
13Hanna ba stille for seg selv; bare leppene beveget seg, men stemmen ble ikke hørt. Derfor trodde Eli hun var full.
14Eli sa til henne: "Hvor lenge tenker du å være beruset? Kast vinen fra deg."
15Hanna svarte: "Nei, min herre; jeg er en dypt ulykkelig kvinne. Jeg har ikke drukket vin eller sterk drikk, men jeg har utøst mitt hjerte for Herren.
16Ikke anse din tjenestekvinne som en dårlig kvinne, for jeg har snakket ut av stor nød og sorg."
4En dag da Elkana ofret, ga han deler til Peninna, sin kone, og til alle hennes sønner og døtre.
5Han ga Hanna en hederlig del, for han elsket Hanna, selv om Herren hadde stengt hennes livmor.
22Men Hanna dro ikke med, for hun sa til mannen sin: "Når gutten er avvent, skal jeg ta ham med, så han kan fremtre for Herren og bli der for alltid."
23Elkana, mannen hennes, sa til henne: "Gjør det som er best for deg; bli til du har avvent ham. Måtte Herren oppfylle sitt ord." Så ble Hanna hjemme og ammet sønnen til hun avvent ham.
2Han hadde to koner; den ene het Hanna, og den andre het Peninna. Peninna hadde barn, men Hanna hadde ingen.
18Hun sa: "La din tjenestekvinne finne nåde for dine øyne." Så gikk hun sin vei, spiste, og ansiktet hennes var ikke lenger bedrøvet.
19De stod opp tidlig om morgenen, tilba foran Herren og dro hjem til Rama. Elkana lå med sin kone Hanna, og Herren husket henne.
20Da året var omme, ble Hanna gravid og fødte en sønn og kalte ham Samuel, for hun sa: "Jeg har bedt ham fra Herren."
31Da Herren så at Lea var foraktet, åpnet han hennes livmor, men Rakel forble barnløs.
16Da hun plaget ham hver dag med sine ord og presset ham hardt, ble han så lei at han kunne dø.
5Hennes motstandere har blitt ledere, hennes fiender lever trygt, for Herren har sørget for henne på grunn av hennes mange synder. Hennes barn har blitt ført i fangenskap foran fienden.
20Eli velsignet Elkanah og hans kone og sa: Måtte Herren gi deg etterkommere gjennom denne kvinnen for den bønnen du ba til Herren. Deretter dro de hjem.
21Herren velsignet Hanna, så hun ble gravid og fødte tre sønner og to døtre; og gutten Samuel vokste opp for Herren.
2Jakob ble veldig sint på Rachel og svarte: Er det min feil at Gud har nektet deg livets frukt?
1Da ba Hanna og sa: Mitt hjerte gleder seg i Herren, mitt horn er løftet i Herren, min munn har åpnet seg vidt mot mine fiender; for jeg har gledet meg i din frelse.
18For Herren hadde stengt alle morsliv i Abimeleks hus på grunn av Sara, Abrahams kone.
6Din tjenestekvinne hadde to sønner. De begynte å slåss ute på marken, og det var ingen der til å skille dem. Den ene slo den andre og drepte ham.
7Nå har hele slekten vendt seg mot din tjenestekvinne og sier: ‘Gi oss mannen som slo sin bror, så vi kan drepe ham for å hevne hans blod og også utslette arvingen.’ Dermed vil de utslette den eneste glød som er igjen for meg, slik at min mann ikke får noe navn eller arv på jorden.»
26Hun sa: "Hør meg, min herre! Så sant du lever, min herre, jeg er kvinnen som sto her ved din side og ba til Herren.
27Jeg ba om denne gutten, og Herren har gitt meg det jeg ba om.
6Derfor, se, jeg vil gjerde veien din med torner, bygge en mur mot henne, så hun ikke finner stiene sine.
36Hun sa til ham: Min far, har du åpnet munnen din til Herren, gjør med meg som du har sagt, siden Herren hevnet deg på dine fiender, ammonittene.
17Sion rekker ut sine hender, men det er ingen som trøster henne. Herren har befalt om Jakob at de rundt ham skulle bli hans motstandere. Jerusalem er blitt som en uren kvinne blant dem.
16Er du som strutsens vinge, der den fryder seg, eller storkens vinge og fjær?
17Den etterlater eggene på jorden og varmer dem i støvet.
23Hun ble gravid og fødte en sønn, og sa: Gud har tatt bort min skam.
22Barna stred inni henne, og hun sa: Hvis det er slik, hvorfor skjer dette med meg? Så gikk hun for å spørre Herren.
56Den ømmeste og mest bortskjemte kvinne blant dere, som aldri ville sette sin fot på jorden for all sin ømhet og bortskjemthet, skal misunne sin mann som hun har kjær, sin sønn og sin datter,
57sin etterbyrd som kommer ut mellom hennes ben, og barna hun føder, fordi hun skal spise dem i hemmelighet i beleiringens trengsel som fienden har lagt på deg i dine byer.
10Fienden strekker ut hånden sin mot alle hennes kostbare skatter. Hun ser at nasjoner har kommet inn i hennes helligdom, dem du forbød å komme inn i din forsamling.
3Herrens engel viste seg for kvinnen og sa til henne: "Se, du er ufruktbar og føder ikke, men du skal bli gravid og føde en sønn."
9han som gjør at den barnløse kvinnen får bo i huset som en glad mor til mange barn! Halleluja!
5vil jeg hjelpe denne enken, for hun plager meg så mye; ellers vil hun plage meg stadig.
5De mette har hyret seg for brød, og de sultne har sluttet å hungre, til og med den ufruktbare har født sju, og hun som hadde mange sønner, har blitt svak.
14Gi dem, Herre! Hva skal du gi? Gi dem en ufruktbar livmor og tørre bryster!