2 Samuelsbok 14:6
Din tjenestekvinne hadde to sønner. De begynte å slåss ute på marken, og det var ingen der til å skille dem. Den ene slo den andre og drepte ham.
Din tjenestekvinne hadde to sønner. De begynte å slåss ute på marken, og det var ingen der til å skille dem. Den ene slo den andre og drepte ham.
Din tjenestekvinne hadde to sønner, og de kom i slagsmål ute på marken. Det var ingen der som kunne skille dem, og den ene slo den andre og drepte ham.
Din tjenestekvinne hadde to sønner. De kom i trette ute på marken, og det var ingen som skilte dem. Den ene slo den andre og drepte ham.
«Din tjenestekvinne hadde to sønner. De kom i klammeri ute på marken, og det var ingen som skilte dem. Den ene slo den andre og drepte ham.
«Din tjenestekvinne hadde to sønner. De to kranglet ute på marken, og det var ingen som kunne skille dem. Den ene slo den andre og drepte ham.»
Din tjenestekvinne hadde to sønner, og de to begynte å sloss på marken, og det var ingen der som kunne skille dem. Da slo den ene den andre og drepte ham.
Og din tjenerinne hadde to sønner, og de to kjempet sammen på marken, og ingen kunne skille dem, men den ene slo den andre og drepte ham.
Din tjenerinne hadde to sønner. De kom i krangel ute på marken, og det var ingen som kunne megle mellom dem. Den ene slo den andre, og drepte ham.
Og din tjenestekvinne hadde to sønner, og de kjempet mot hverandre på marken, og det var ingen som skilte dem, men den ene slo den andre og drepte ham.
Din tjener hadde to sønner, som slåss mot hverandre på marken, og ingen kunne skille dem; men den ene slo den andre og drepte ham.
Og din tjenestekvinne hadde to sønner, og de kjempet mot hverandre på marken, og det var ingen som skilte dem, men den ene slo den andre og drepte ham.
Din tjenerinne hadde to sønner. De begynte å sloss ute på marken, og det var ingen til å skille dem. Den ene slo den andre, og han døde.
Your servant had two sons. They were fighting in the field, with no one there to separate them, and one of them struck the other and killed him.
Din tjenerinne hadde to sønner, og de to sloss på marken, og ingen var der for å skille dem. Den ene slo den andre og drepte ham.
And thy handmaid had two sons, and they two strove together in the field, and there was none to part them, but the one smote the other, and slew him.
Din tjenestekvinne hadde to sønner. De kom i strid ute på marken, og det var ingen til å skille dem. Den ene slo den andre og drepte ham.
And your maidservant had two sons, and the two fought together in the field, and there was none to separate them, but one struck the other, and killed him.
And thy handmaid had two sons, and they two strove together in the field, and there was none to part them, but the one smote the other, and slew him.
Din tjenerinne hadde to sønner, og de to strides ute på marken, og det var ingen til å skille dem, men den ene slo den andre og drepte ham.
Din tjenestekvinne hadde to sønner, og de kom i strid på marken. Det var ingen som kunne skille dem, og den ene slo den andre og drepte ham.
Din tjenestekvinne hadde to sønner, og de kjempet sammen ute på marken. Ingen var der for å skille dem, og den ene slo den andre og drepte ham.
Jeg hadde to sønner, og de to sloss på marken, og ingen var der for å skille dem. Den ene slo den andre i hjel.
And thy handmayde had two sonnes, which stroue together in the felde: and whyle there was noman to parte the a sunder, the one smote the other, and slewe him.
And thine handmayd had two sonnes, & they two stroue together in the fielde: (and there was none to part them) so the one smote the other, and slew him.
And thy hande mayde had two sonnes, and they two fought together in the fielde, where was no man to go betweene them, but the one smote the other, and slue him.
And thy handmaid had two sons, and they two strove together in the field, and [there was] none to part them, but the one smote the other, and slew him.
Your handmaid had two sons, and they two strove together in the field, and there was none to part them, but the one struck the other, and killed him.
and thy maid-servant hath two sons; and they strive both of them in a field, and there is no deliverer between them, and the one smiteth the other, and putteth him to death;
And thy handmaid had two sons, and they two strove together in the field, and there was none to part them, but the one smote the other, and killed him.
And thy handmaid had two sons, and they two strove together in the field, and there was none to part them, but the one smote the other, and killed him.
And I had two sons, and the two of them had a fight in the field, and there was no one to come between them, and one with a blow put the other to death.
Your handmaid had two sons, and they both fought together in the field, and there was no one to part them, but the one struck the other, and killed him.
Your servant has two sons. When the two of them got into a fight in the field, there was no one present who could intervene. One of them struck the other and killed him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Nå har hele slekten vendt seg mot din tjenestekvinne og sier: ‘Gi oss mannen som slo sin bror, så vi kan drepe ham for å hevne hans blod og også utslette arvingen.’ Dermed vil de utslette den eneste glød som er igjen for meg, slik at min mann ikke får noe navn eller arv på jorden.»
8Kongen sa til kvinnen: «Gå hjem, så skal jeg gi befalinger i saken din.»
15Nå har jeg kommet for å si dette til min herre kongen fordi folket har gjort meg redd. Din tjenestekvinne sa derfor: 'Jeg vil tale til kongen. Kanskje kongen vil oppfylle sin tjenestekvinnes bønn.'
16For kongen vil høre det, for å redde sin tjenestekvinne fra den mannen som ønsker å ødelegge meg og min sønn fra Guds arv.
5Kongen spurte: «Hva er det som plager deg?» Hun svarte: «Jeg er dessverre en enke; min mann er død.
19'Denne kvinnens sønn døde om natten fordi hun la seg på ham.'
20'Hun sto opp midt på natten, tok min sønn fra min side mens din tjenestekvinne sov, og la ham i armene sine. Så la hun den døde sønnen i min arm.'
21'Da jeg sto opp om morgenen for å amme min sønn, så jeg at han var død. Da jeg gransket nærmere, oppdaget jeg at det ikke var min sønn som jeg hadde født.'
22Den andre kvinnen sa: 'Det er ikke sant! Den levende er min sønn, og den døde er din.' Den første kvinnen svarte: 'Nei! Den døde er din sønn, den levende er min.' Slik kranglet de foran kongen.
23Kongen sa: 'Den ene sier: Dette er min sønn, den levende, og den døde er din. Den andre sier: Nei, den døde er din sønn, og den levende er min.'
24Så sa kongen: 'Hent meg et sverd,' og de kom med sverdet til kongen.
25Kongen sa: 'Del det levende barnet i to og gi den ene halvdelen til den ene og den andre halvdelen til den andre.'
26Da sa kvinnen hvis sønn var levende til kongen, for hennes innvoller brant for sønnen: 'Hør, min herre, gi henne det levende barnet, men drep det ikke!' Men den andre sa: 'Det skal verken være mitt eller ditt, del det!'
27Kongen svarte: 'Gi denne kvinnen det levende barnet og drep det ikke. Hun er moren.'
28Kongen spurte henne: Hva er problemet ditt? Hun svarte: Denne kvinnen sa til meg: 'Gi din sønn, så spiser vi ham i dag, og i morgen spiser vi min sønn.'
29Så kokte vi min sønn og spiste ham. Dagen etter sa jeg til henne: 'Gi din sønn, så spiser vi ham,' men hun hadde gjemt sin sønn.
11Hun ba: «O konge, la din Gud huske på at blodhevnerne ikke skal fortsette å ødelegge, slik at de ikke skal utslette min sønn.» Han svarte: «Så sant Herren lever, ikke ett hår av din sønn skal falle til jorden.»
12Kvinnen sa: «La din tjenestekvinne få lov til å tale et ord til min herre kongen.» Han sa: «Snakk.»
11Dine øyne har sett at Herren i dag i hulen ga deg i mine hender. Noen sa at jeg skulle drepe deg, men jeg hadde medfølelse med deg. Jeg sa: ‘Jeg vil ikke løfte min hånd mot min herre, for han er Herrens salvede.’
12Se, min far, se fliken av din kappe i min hånd! Jeg skar av kappefliken uten å drepe deg. Innse da at det ikke er ondskap eller opprør i min hånd. Jeg har ikke syndet mot deg, men du jager meg for å ta mitt liv.
8Kain sa til Abel, sin bror: La oss gå ut på marken. Mens de var der, overfalt Kain sin bror Abel og drepte ham.
6Den førstefødte sønnen hun føder, skal videreføre den døde brorens navn, slik at hans navn ikke blir utslettet fra Israel.
19Kongen spurte: «Er ikke Joabs hånd med deg i alt dette?» Kvinnen svarte: «Så sant du lever, min herre konge! Det er ingen som kan gå til høyre eller venstre for det du har sagt, for din tjener Joab beordret meg det, og han la disse ordene i munnen til din tjenestekvinne.
15David kalte på en av de unge mennene og sa: Kom fram, slå ham ihjel! Og han drepte ham.
11Når menn sloss med hverandre, og den enes kone kommer for å frigjøre mannen sin fra den som slår ham, og hun griper tak i den andre mannens uklekkede del,
18Hun sa til Elias: "Hva har jeg med deg å gjøre, Guds mann? Har du kommet til meg for at min misgjerning skal huskes, og for å drepe min sønn?"
16Han sa: Når dere hjelper de hebraiske kvinnene med å føde, se etter på fødestolen: Hvis det er en gutt, skal dere drepe ham, men hvis det er en jente, kan hun leve.
27Din tjener, vår far, sa da til oss: Dere vet at min kone bare har født meg to sønner.
28Den ene dro ut fra meg, og jeg sa: Han er sikkert blitt revet i hjel. Jeg har ikke sett ham siden.
15Dette skjedde da David var i Edom, og Joab, hærføreren, dro opp for å begrave de drepte, og han slo ned alle mennene i Edom.
6Hver skal gripe fatt i sin bror i hans fars hus og si: "Du har klær, vær vår leder, og la vår nød være under din ledelse."
5Da kongeriket var sikret i hans hånd, drepte han tjenerne som hadde myrdet hans far, kongen.
1En kvinne, som var en av profetlærlingenes koner, kom ropende til Elisa og sa: Din tjener, min mann, er død, og du vet at han fryktet Herren. Nå har kreditoren kommet for å ta mine to sønner som treller.
30Joab og hans bror Abisjai drepte Abner fordi han hadde drept Asael, deres bror, ved Gibeon i krigen.
15Hvis en mann har to koner, en han elsker og en han ikke elsker, og begge gir ham sønner, men den førstefødte sønnen tilhører den han ikke elsker,
18Mens han fortsatt snakket, kom enda en og sa: «Sønnene og døtrene dine spiste og drakk vin i huset til sin eldste bror,
19Han sa: De var mine brødre, min mors sønner. Så sant Herren lever, hvis dere hadde spart dem, ville jeg ikke drept dere.
20Han ropte til Herren og sa: "Herre, min Gud, har du også ført ulykke over denne enken som jeg bor hos, ved å drepe hennes sønn?"
6De andre grep tjenerne hans, hånte og drepte dem.
18Gutten vokste opp, og en dag gikk han ut til faren sin, som var hos høstarbeiderne.
56Så lot Gud Abimeleks ondskap komme tilbake over ham, hvordan han hadde behandlet sin far ved å drepe sine syttifem brødre.
6For sønnen forakter faren, datteren setter seg opp mot moren, svigerdatteren mot sin svigermor; en manns fiender er hans egen familie.
5Så døde begge sønnene, Mahlon og Kiljon, og kvinnen satt igjen uten sine to sønner og sin mann.
16De grep henne, førte henne den veien hestene går til kongens hus, og der ble hun drept.
30Mens de var på vei, kom ryktene til David at Absalom hadde slått alle kongens sønner, uten at det var én igjen.
2Gileads kone fikk også barn med ham, og da de ble voksne, drev de Jefta bort og sa til ham: Du skal ikke arve i vår fars hus, for du er sønn av en annen kvinne.
37Så fant han en annen mann og sa: «Slå meg.» Mannen slo og skadet ham.
13Neste dag gikk han ut igjen og så to hebraiske menn slåss. Han sa til den som hadde urett: Hvorfor slår du din landsmann?
9Da sa han til meg: Kom hit og ta livet av meg, for jeg er i stor nød, men livet er ennå i meg.
15Og han sa: Du vet at riket tilhørte meg, og hele Israel rettet sine øyne mot meg, for jeg skulle være konge. Men riket gikk meg forbi og ble min brors, for det var fra Herren.