1 Kongebok 2:15
Og han sa: Du vet at riket tilhørte meg, og hele Israel rettet sine øyne mot meg, for jeg skulle være konge. Men riket gikk meg forbi og ble min brors, for det var fra Herren.
Og han sa: Du vet at riket tilhørte meg, og hele Israel rettet sine øyne mot meg, for jeg skulle være konge. Men riket gikk meg forbi og ble min brors, for det var fra Herren.
Han sa: Du vet at kongedømmet var mitt, og at hele Israel hadde vendt blikket mot meg for at jeg skulle regjere. Men kongedømmet ble snudd og gikk til min bror, for han fikk det fra Herren.
Han sa: «Du vet at kongemakten var min, og hele Israel hadde vendt sitt ansikt mot meg for å gjøre meg til konge. Men kongemakten gikk over og ble min brors, for det var fra Herren at den ble hans.
Han sa: «Du vet at kongedømmet egentlig var mitt, og hele Israel hadde vendt sine øyne mot meg for å gjøre meg til konge. Men kongedømmet ble vendt og ble min brors, for fra Herren var det at det tilfalt ham.»
Adonija sa: «Du vet at kongedømmet egentlig tilhørte meg, og hele Israel hadde ønsket å gjøre meg til konge. Men kongedømmet ble gitt til min bror, for det kom fra Herren.»
Og han sa: Du vet at kongeriket var mitt, og at hele Israel satte sine ansikter mot meg for å gjøre meg til konge; men kongeriket ble vendt og ble min brors, for det var fra Herren.
Han sa: Du vet at kongeriket var mitt, og at hele Israel hadde vendt seg mot meg for at jeg skulle regjere; men nå har kongeriket blitt snudd og blitt min brors: for det var hans fra Herren.
Han sa: «Du vet at kongedømmet var mitt, og at hele Israel så til meg for å regjere. Men kongedømmet gled fra meg og gikk til min bror, for det var fra Herren det kom til ham.
Og han sa, Du vet at kongeriket var mitt, og at hele Israel satte sitt håp på meg for å regere; dog har kongeriket snudd seg og blitt min brors, for det var hans fra Herren.
Han sa: ‘Du vet at kongedømmet var mitt, og at hele Israel hadde sett mot meg for at jeg skulle regjere; men nå er det snudd, og det har blitt min brors, for det var gitt til ham av Herren.’
Og han sa, Du vet at kongeriket var mitt, og at hele Israel satte sitt håp på meg for å regere; dog har kongeriket snudd seg og blitt min brors, for det var hans fra Herren.
Han sa: 'Du vet at kongedømmet var mitt, og hele Israel ventet på at jeg skulle bli konge. Men kongedømmet ble tatt fra meg og gitt til min bror, for det var fra Herren.'
He said, 'You know that the kingdom was mine and that all Israel turned their faces to me to make me king. But the kingdom has been transferred and has become my brother's, for it was the LORD's will.'
Han sa: «Som du vet, var kongedømmet mitt, og hele Israel hadde ventet på meg som konge. Men kongedømmet ble vendt bort og ble gitt til min bror, for det var fra Herren.
And he said, Thou knowest that the kingdom was mine, and that all Israel set their faces on me, that I should reign: howbeit the kingdom is turned about, and is become my brother's: for it was his from the LORD.
Og han sa: Du vet at kongeriket var mitt, og hele Israel hadde vendt seg til meg for at jeg skulle regjere. Men kongeriket er nå blitt min brors; for det var fra Herren hans.
And he said, You know that the kingdom was mine, and that all Israel had their eyes on me, that I should reign; however, the kingdom has turned and has become my brother's, for it was his from the Lord.
And he said, Thou knowest that the kingdom was mine, and that all Israel set their faces on me, that I should reign: howbeit the kingdom is turned about, and is become my brother's: for it was his from the LORD.
Han sa: Du vet at kongeriket var mitt og at hele Israel så på meg for at jeg skulle regjere. Men kongeriket har blitt vendt om og blitt til min brors, for det var fra Herren.
Han sa: "Du vet at kongedømmet var mitt, og at hele Israel ønsket at jeg skulle bli konge, men kongedømmet ble overført til min bror, for det kom fra Herren.
Og han sa: Du vet at kongedømmet var mitt, og at hele Israel så på meg for å regne som konge; men kongedømmet vendte seg og ble til min brors, for det var hans fra Herren.
Og han sa: Du vet at kongedømmet var mitt, og hele Israel forventet at jeg skulle bli konge; men nå har kongedømmet snudd seg og blitt min brors, for det var gitt ham av Herren.
And he said,{H559} Thou knowest{H3045} that the kingdom{H4410} was mine, and that all Israel{H3478} set{H7760} their faces{H6440} on me, that I should reign:{H4427} howbeit the kingdom{H4410} is turned about,{H5437} and is become my brother's;{H251} for it was his from Jehovah.{H3068}
And he said{H559}{(H8799)}, Thou knowest{H3045}{(H8804)} that the kingdom{H4410} was mine, and that all Israel{H3478} set{H7760}{(H8804)} their faces{H6440} on me, that I should reign{H4427}{(H8800)}: howbeit the kingdom{H4410} is turned about{H5437}{(H8735)}, and is become my brother's{H251}: for it was his from the LORD{H3068}.
He sayde: Thou knowest that the kyngdome was myne, and that all Israel had sett them selues vpon me, that I shulde be kynge, but now is the kyngdome turned, and become my brothers: for he hath it of the LORDE.
Then he said, Thou knowest that the kingdome was mine, and that all Israel set their faces on me, that I should reigne: howbeit the kingdome is turned away, and is my brothers: for it came to him by the Lord.
And he sayd: Thou knowest that the kingdome was myne, & that all Israel set their faces on me, that I shoulde raigne: howbeit, the kingdome is turned away, and geuen to my brother: for it is appoynted him of the Lorde.
And he said, Thou knowest that the kingdom was mine, and [that] all Israel set their faces on me, that I should reign: howbeit the kingdom is turned about, and is become my brother's: for it was his from the LORD.
He said, You know that the kingdom was mine, and that all Israel set their faces on me, that I should reign: however the kingdom is turned about, and is become my brother's; for it was his from Yahweh.
And he saith, `Thou hast known that the kingdom was mine, and towards me set their faces had all Israel for reigning, and the kingdom is turned round about, and is my brother's, for from Jehovah it was his;
And he said, Thou knowest that the kingdom was mine, and that all Israel set their faces on me, that I should reign: howbeit the kingdom is turned about, and is become my brother's; for it was his from Jehovah.
And he said, Thou knowest that the kingdom was mine, and that all Israel set their faces on me, that I should reign: howbeit the kingdom is turned about, and is become my brother's; for it was his from Jehovah.
And he said, You saw how the kingdom was mine, and all Israel had the idea that I would be their king; but now the kingdom is turned about, and has become my brother's, for it was given to him by the Lord.
He said, "You know that the kingdom was mine, and that all Israel set their faces on me, that I should reign. However the kingdom is turned around, and has become my brother's; for it was his from Yahweh.
He said,“You know that the kingdom was mine and all Israel considered me king. But then the kingdom was given to my brother, for the LORD decided it should be his.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21 Hun sa: La Abisjag fra Sunem bli gitt til din bror Adonja som hustru.
22 Kong Salomo svarte sin mor: Hvorfor ber du om Abisjag fra Sunem til Adonja? Be også om riket for ham, siden han er min eldre bror, og også for Abjatar, presten, og Joab, Serujas sønn.
16 Nå har jeg én bønn å be deg om, ikke avvis meg. Hun sa til ham: Tal!
17 Han sa: Vær så snill, snakk til kong Salomo, han vil ikke avvise deg, om å gi meg Abisjag fra Sunem til hustru.
17 Herren har gjort som han sa gjennom meg. Herren har revet kongedømmet ut av din hånd og gitt det til din neste, David.
20 Samtidig venter hele Israel på deg, min herre konge, for å få vite hvem som skal sitte på tronen etter deg.
14 Så sa han: Jeg har noe å si deg. Hun sa: Snakk!
28 Samuel sa til ham: Herren har revet Israels kongedømme fra deg i dag og gitt det til en annen, bedre enn deg.
20 Når noen finner sin fiende, lar han ham da gå ustraffet bort? Måtte Herren belønne deg for det du har gjort mot meg i dag.
4 Nå har Herren, Israels Gud, valgt meg fra hele min fars ætt til å være konge over Israel for alltid. Han valgte Juda som fyrste, og blant Judas hus valgte han min fars hus, og blant min fars sønner hadde han behag i meg for å gjøre meg til konge over hele Israel.
5 Og blant alle mine sønner—for Herren har gitt meg mange sønner—har han valgt ut Salomo, min sønn, til å sitte på Herrens kongerike trone over Israel.
6 Din tjenestekvinne hadde to sønner. De begynte å slåss ute på marken, og det var ingen der til å skille dem. Den ene slo den andre og drepte ham.
7 Nå har hele slekten vendt seg mot din tjenestekvinne og sier: ‘Gi oss mannen som slo sin bror, så vi kan drepe ham for å hevne hans blod og også utslette arvingen.’ Dermed vil de utslette den eneste glød som er igjen for meg, slik at min mann ikke får noe navn eller arv på jorden.»
35 Men jeg vil ta riket fra hans sønn og gi deg de ti stammene.
24 Natan sa: Herre konge, har du sagt at Adonja skal bli konge etter deg og sitte på tronen din?
13 Gå inn til kong David og si: Har ikke du, min herre, konge, sverget til din tjenerinne at Salomo, din sønn, skal bli konge etter deg, og at han skal sitte på din trone? Hvorfor har da Adonja blitt konge?
35 Dere skal følge ham opp, og han skal sitte på min trone, for han skal være konge i mitt sted. Jeg har bestemt at han skal være fyrste over Israel og Juda.
37 Deg vil jeg ta, og du skal regjere over alt det ditt hjerte begjærer, og du skal være konge over Israel.
8 Salomo svarte Gud: "Du har vist stor nåde mot David, min far, og har gjort meg til konge i hans sted.
4 Slik vil Herren stadfeste sitt ord som han talte til meg, da han sa: Hvis dine barn følger sine veier og vandrer trofast for mitt ansikt av hele sitt hjerte og sjel, skal du aldri mangle en etterfølger på Israels trone.
5 Du vet også hva Joab, Serajas sønn, gjorde mot meg, og mot de to hærførerne i Israel, Abner, Ners sønn, og Amasa, Jeters sønn, som han drepte og lot krigsblod flyte i fredstid. Han satte krigsblod på beltet rundt livet og på sandalene på føttene.
27 Er dette noe min herre kongen har bestemt uten å fortelle det til oss, om hvem som skal sitte på tronen etter ham?
4 Israels konge svarte: «Som du sier, min herre konge! Jeg er din tjener med alt jeg har.»
28 For hele min fars hus var ikke annet enn dødsens menn for min herre kongen, men du satte din tjener blant dem som spiser ved ditt bord. Hva har jeg da å klage på hos kongen?
29 Kongen sa til ham: Hvorfor trenger du å snakke mer om dine forhold? Jeg har bestemt: Du og Siba skal dele jorden.
17 Hun sa til ham: Herre, du har sverget ved Herren din Gud til din tjenerinne at Salomo, din sønn, skal bli konge etter deg og sitte på tronen din.
18 Men nå har Adonja blitt konge, og du, min herre konge, vet det ikke.
8 Saul ble meget sint, for dette ordet var ondt i hans øyne, og han sa: 'De har gitt David titusener, og meg har de gitt tusener. Nå vil riket nok bli hans.'
10 å snatch the kongedømmet fra Sauls hus for å opprette Davids trone over Israel og over Juda fra Dan til Beersheba.
8 og jeg har revet riket fra Davids hus og gitt det til deg, men du har ikke vært som min tjener David, som fulgte mine bud og vandret etter meg av hele sitt hjerte, for å gjøre kun det som var rett i mine øyne,
11 Derfor sa Herren til Salomo: Fordi dette har skjedd, og du ikke har holdt min pakt og mine forskrifter som jeg befalte deg, vil jeg sikkert rive kongeriket fra deg og gi det til din tjener.
19 Hør nå, herre konge, din tjeners ord: Har Herren oppmuntret deg mot meg, så la ham dufte et offer. Men hvis det er mennesker som har gjort dette, må de være forbannet for Herrens ansikt, for de har jaget meg fra Herrens arv, som om de sa: Gå bort, tjen andre guder!
26 Jeroboam tenkte: 'Nå kan riket vende tilbake til Davids hus.
10 Hvor er nå din konge, som kan frelse deg i alle dine byer? Og dine dommere, de som du sa: Gi meg en konge og fyrster?
2 Juda var derimot den sterke blant brødrene, og en leder skulle komme fra ham, men førstefødselsretten tilhørte Josef.
30 Og når Herren gjør alt det gode for min herre som han har lovet og setter deg som leder over Israel,
3 Kongen spurte: Hvor er din herres sønn? Ziba svarte kongen: Han ble i Jerusalem, for han sa: I dag skal Israels hus gi meg tilbake min fars rike.
13 Men jeg vil ikke rive hele kongeriket fra deg. Én stamme vil jeg gi din sønn, for min tjener Davids skyld og for Jerusalems skyld, den byen jeg har utvalgt.
44 Kongen sa videre til Simei: Du vet godt all den ondskapen ditt hjerte bærer på, som du gjorde mot min far David. Nå har Herren latt dine onde gjerninger komme tilbake på ditt eget hode.
5 Skulle dere ikke vite at Herren, Israels Gud, har gitt kongedømmet over Israel til David og hans etterkommere for alltid, gjennom en saltpakt?
4 Absalom fortsatte: 'Om jeg bare ble satt som dommer i landet, kunne hver mann komme til meg med sin sak, slik at jeg kunne hjelpe ham til å få rett.'
12 Dere er mine brødre, mitt kjøtt og mitt blod. Hvorfor er dere da de siste til å hente kongen tilbake?
31 Og han sa til Jeroboam: Ta ti stykker for deg, for så sier Herren, Israels Gud: Se, jeg vil rive riket ut av Salomos hånd og gi deg ti stammer,
17 Saul kjente igjen Davids stemme og sa: Er det din stemme, min sønn David? David svarte: Det er min stemme, herre konge.
6 Hver skal gripe fatt i sin bror i hans fars hus og si: "Du har klær, vær vår leder, og la vår nød være under din ledelse."
8 Jeg ga deg din herres hus og hans koner i din favn, og ga deg både Israels og Judas hus. Og hvis det var for lite, ville jeg ha lagt til mye mer.
43 Israels menn svarte Judas menn og sa: Vi har ti deler av kongens rike, og så hadde vi også mer rett til David enn dere. Hvorfor har dere foraktet oss? Var ikke vårt ord først om å hente kongen tilbake? Men Judas menns ord var hardere enn Israels menns ord.
5 Adonja, sønn av Haggit, opphøyde seg selv og sa: Jeg skal bli konge! Han skaffet seg vogner, ryttere og femti menn som løp foran ham.
3 Snakk til Rehabeam, Salomos sønn, Juda konge, og til hele Israel som er i Juda og Benjamin, og si: