2 Kongebok 4:18

Modernisert Norsk Bibel 1866

Gutten vokste opp, og en dag gikk han ut til faren sin, som var hos høstarbeiderne.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Rut 2:4 : 4 Da kom Boas fra Betlehem og sa til innhøsterne: Herren være med dere! Og de svarte: Herren velsigne deg!

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 85%

    19Han sa til faren: Hodet mitt, hodet mitt! Faren sa til en av guttene: Bær ham til moren hans.

    20Han bar gutten til moren, og han satt på fanget hennes til midt på dagen, da døde han.

    21Hun gikk opp og la ham i gudsmannens seng og lukket døren etter seg og gikk ut.

    22Hun ropte på mannen sin og sa: Vær så snill å sende meg en av guttene og et esel, så jeg kan dra til gudsmannen og komme tilbake.

    23Mannen spurte: Hvorfor vil du dra til ham i dag? Det er jo verken nymåne eller sabbat. Hun svarte: Det er i orden.

  • 80%

    14Da spurte Elisa: Hva kan vi da gjøre for henne? Gehasi svarte: Jo, hun har ingen sønn, og mannen hennes er gammel.

    15Elisa sa: Be henne komme. Da Gehasi kalte på henne, sto hun i døren.

    16Elisa sa: Neste år på denne tiden skal du holde en sønn i dine armer. Hun svarte: Nei, min herre, du gudsmann, ikke narr din tjenestekvinne.

    17Men kvinnen ble gravid og fødte en sønn året etter, akkurat som Elisa hadde sagt.

  • 76%

    34Deretter la han seg oppå gutten, med munnen mot guttens munn, øynene til hans øyne og hendene til hans hender. Så lå han der til guttens kropp ble varm.

    35Elisa gikk omkring i huset en stund, deretter strakte han seg ut over gutten igjen. Da nøs gutten syv ganger, og han åpnet øynene.

    36Elisa kalte på Gehasi og sa: Rop til sunemittkvinnen! Da hun kom inn, sa han: Ta sønnen din.

    37Hun kom og falt ned ved hans føtter og bøyde seg til jorden. Så tok hun sønnen sin og gikk ut.

  • 74%

    29Elisa sa til Gehasi: Bind opp kjortelen, ta staven min i hånden og gå. Hvis du møter noen, skal du ikke hilse, og om noen hilser deg, skal du ikke svare. Legg staven på guttens ansikt.

    30Men guttens mor sa: Så sant Herren lever, og du selv lever, vil jeg ikke forlate deg. Så reiste han seg og fulgte henne.

    31Gehasi gikk i forveien og la staven på guttens ansikt, men det kom ingen lyd eller tegn til liv. Han gikk tilbake og møtte Elisa og sa til ham: Gutten har ikke våknet.

    32Da Elisa kom inn i huset, lå gutten død på sengen hans.

  • 74%

    17Etter dette ble sønnen til kvinnen som bodde der, alvorlig syk, og sykdommen ble så alvorlig at han til slutt ikke lenger pustet.

    18Hun sa til Elias: "Hva har jeg med deg å gjøre, Guds mann? Har du kommet til meg for at min misgjerning skal huskes, og for å drepe min sønn?"

    19Elias svarte: "Gi meg sønnen din." Han tok ham fra hennes fang og bar ham opp til rommet hvor han bodde og la ham på sengen sin.

    20Han ropte til Herren og sa: "Herre, min Gud, har du også ført ulykke over denne enken som jeg bor hos, ved å drepe hennes sønn?"

    21Så strakte han seg tre ganger over barnet og ropte til Herren: "Herre, min Gud, la dette barnets sjel vende tilbake til ham."

    22Herren hørte Elias' bønn, og barnets sjel vendte tilbake, og han ble levende igjen.

    23Elias tok barnet og førte ham ned fra rommet til huset og ga ham til hans mor. Elias sa: "Se, din sønn lever."

  • 72%

    25Så dro hun avgårde og kom til gudsmannen på Karmelfjellet. Da gudsmannen så henne på avstand, sa han til Gehasi: Se, sunemittkvinnnen kommer.

    26Løp mot henne og spør: Har du det bra? Har mannen din det bra? Har gutten det bra? Hun svarte: Ja, vi har det bra.

    27Men da hun kom til gudsmannen på fjellet, grep hun hans føtter. Gehasi gikk for å skyve henne vekk, men gudsmannen sa: La henne være, for hun er dypt i sorg, og Herren har holdt det skjult for meg og ikke latt meg få vite det.

  • 72%

    11En dag kom han dit, gikk opp på rommet og la seg der.

    12Han sa til Gehasi, sin tjener: Be den sunemittiske kvinnen komme. Da han kalte på henne, sto hun foran ham.

  • 71%

    19Elias dro derfra og fant Elisa, Safats sønn, som var i ferd med å pløye. Tolv par okser gikk foran ham, og selv var han med det tolvte paret. Elias gikk bort til ham og kastet kappen sin på ham.

    20Elisa forlot oksene, løp etter Elias og sa: La meg få kysse far og mor, så skal jeg følge deg. Elias sa til ham: Gå tilbake, hva har jeg gjort mot deg?

    21Elisa gikk tilbake, tok et par okser og slaktet dem. Han kokte kjøttet på redskapene til oksene og ga det til folket, og de spiste. Deretter reiste han seg, fulgte Elias og tjente ham.

  • 71%

    20'Hun sto opp midt på natten, tok min sønn fra min side mens din tjenestekvinne sov, og la ham i armene sine. Så la hun den døde sønnen i min arm.'

    21'Da jeg sto opp om morgenen for å amme min sønn, så jeg at han var død. Da jeg gransket nærmere, oppdaget jeg at det ikke var min sønn som jeg hadde født.'

  • 1Elisa snakket til kvinnen hvis sønn han hadde brakt tilbake til livet. Han sa: Forbered deg og dra bort, du og din husstand, og bli en fremmed hvor du kan. For Herren har varslet om en hungersnød som skal komme over landet i syv år.

  • 1En kvinne, som var en av profetlærlingenes koner, kom ropende til Elisa og sa: Din tjener, min mann, er død, og du vet at han fryktet Herren. Nå har kreditoren kommet for å ta mine to sønner som treller.

  • 30Om jeg nå kommer til din tjener, min far, og gutten ikke er med oss – hans liv er knyttet til guttens liv –

  • 4For før gutten forstår å si 'min far' og 'min mor', skal rikdommen i Damaskus og byttet fra Samaria bli båret fram for Assyrias konge.

  • 3Da de syv årene var over, vendte hun tilbake fra filisternes land og gikk for å be kongen om å få sitt hus og jord tilbake.

  • 6Din tjenestekvinne hadde to sønner. De begynte å slåss ute på marken, og det var ingen der til å skille dem. Den ene slo den andre og drepte ham.

  • 12Gjør deg klar, gå til ditt hus; når dine føtter trer inn i byen, skal barnet dø.

  • 34Hvordan kan jeg dra opp til min far uten gutten med meg? Jeg kan ikke se på det onde som ville ramme min far.

  • 4Så han gikk med dem, og da de kom til Jordan, begynte de å felle trær.

  • 16Da hun kom til svigermoren sin, sa Noomi: "Hvordan gikk det, min datter?" Hun fortalte alt mannen hadde gjort for henne.

  • 22Han svarte: Mens barnet levde, fastet og gråt jeg, for jeg tenkte: Hvem vet? Kanskje vil Herren være nådig mot meg, så barnet kan leve.

  • 69%

    7Hun gikk og fortalte dette til gudsmannen, og han sa: Gå, selg oljen og betal din gjeld. Det som er igjen, kan du og dine sønner leve av.

    8En dag drog Elisa til byen Sunem, og der var det en velstående kvinne, som overtalte ham til å spise et måltid. Hver gang han dro forbi, tok han veien om der for å spise.

  • 13Fødselssmerter skal komme over ham; han er ikke en vis sønn, ellers ville han ikke ha ventet så lenge i fødestedet.

  • 18— for han har vokst opp hos meg fra ungdommen som hos en far, og fra mors liv har jeg ledet henne —