2 Kongebok 4:14
Da spurte Elisa: Hva kan vi da gjøre for henne? Gehasi svarte: Jo, hun har ingen sønn, og mannen hennes er gammel.
Da spurte Elisa: Hva kan vi da gjøre for henne? Gehasi svarte: Jo, hun har ingen sønn, og mannen hennes er gammel.
Da sa han: Hva kan vi da gjøre for henne? Gehasi svarte: Hun har ingen barn, og mannen hennes er gammel.
Han spurte: "Hva kan da gjøres for henne?" Gehasi sa: "Hun har ingen sønn, og mannen hennes er gammel."
Da sa han: «Hva kan da gjøres for henne?» Gehasi svarte: «Sannelig, hun har ingen sønn, og mannen hennes er gammel.»
Da spurte han: 'Hva kan vi da gjøre for henne?' Gehasi svarte: 'Vel, hun har ingen sønn, og mannen hennes er gammel.'
Så han spurte: "Hva kan da gjøres for henne?" Gehasi svarte: "Hun har ingen sønn, og hennes mann er gammel."
Så sa han: Hva skal gjøres for henne? Gehazi svarte: Sandelig, hun kan ikke ha barn, og mannen hennes er gammel.
Han spurte: 'Hva kan vi da gjøre for henne?' Gehasi svarte: 'Hun har ingen sønn, og mannen hennes er gammel.'
Han sa: Hva skal vi gjøre for henne? Gehasi svarte: Hun har ingen barn, og mannen hennes er gammel.
Han spurte videre: «Hva blir da gjort for henne?» Gehazi svarte: «Hun har faktisk ingen barn, og mannen hennes er gammel.»
Han sa: Hva skal vi gjøre for henne? Gehasi svarte: Hun har ingen barn, og mannen hennes er gammel.
Da spurte han: «Hva kan vi da gjøre for henne?» Gehasi svarte: «Hun har ingen sønn, og mannen hennes er gammel.»
Elisha asked, "What then can be done for her?" Gehazi answered, "Well, she has no son, and her husband is old."
Så spurte han: 'Hva kan vi gjøre for henne?' Gehazi svarte: 'Hun har ingen sønn, og hennes mann er gammel.'
And he said, What then is to be done for her? And Gehazi answered, Verily she hath no child, and her husband is old.
Hva kan vi da gjøre for henne? spurte han. Gehazi svarte: Hun har ingen barn, og mannen hennes er gammel.
And he said, What then is to be done for her? And Gehazi answered, Truly she has no child, and her husband is old.
And he said, What then is to be done for her? And Gehazi answered, Verily she hath no child, and her husband is old.
Han spurte: Hva kan så gjøres for henne? Gehasi svarte: Sannelig, hun har ingen sønn, og hennes mann er gammel.
Han spurte: 'Hva kan vi så gjøre for henne?' Gehazi svarte: 'Hun har ingen sønn, og mannen hennes er gammel.'
Så sa han: Hva kan vi da gjøre for henne? Gehasi svarte: Hun har ingen sønn, og mannen hennes er gammel.
Han spurte: «Hva kan vi gjøre for henne da?» Gehasi svarte: «Hun har ingen sønn, og mannen hennes er gammel.»
He sayde: What hast thou then to do? Gehasi sayde: Alas, she hath no sonne, and hir hu?bade is olde.
Againe he sayde, What is then to be done for her? Then Gehazi answered, In deede she hath no sonne, and her husband is olde.
And he said againe: What is to be done for her? Gehezi aunswered: Ueryly she hath no childe, and her husband is olde.
And he said, What then [is] to be done for her? And Gehazi answered, Verily she hath no child, and her husband is old.
He said, What then is to be done for her? Gehazi answered, Most assuredly she has no son, and her husband is old.
And he saith, `And what -- to do for her?' and Gehazi saith, `Verily she hath no son, and her husband `is' aged.'
And he said, What then is to be done for her? And Gehazi answered, Verily she hath no son, and her husband is old.
And he said, What then is to be done for her? And Gehazi answered, Verily she hath no son, and her husband is old.
So he said, What then is to be done for her? And Gehazi made answer, Still there is this, she has no son and her husband is old.
He said, "What then is to be done for her?" Gehazi answered, "Most certainly she has no son, and her husband is old."
So he asked Gehazi,“What can I do for her?” Gehazi replied,“She has no son, and her husband is old.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Kvinnen sa til sin mann: Jeg vet at han som stadig kommer til oss, er en hellig gudsmann.
10La oss lage et lite, murt rom på taket og sette inn en seng, et bord, en stol og en lampe til ham. Når han kommer til oss, kan han bo der.
11En dag kom han dit, gikk opp på rommet og la seg der.
12Han sa til Gehasi, sin tjener: Be den sunemittiske kvinnen komme. Da han kalte på henne, sto hun foran ham.
13Han hadde sagt til sin tjener: Si til henne: Du har hatt så stor omsorg for oss. Hva kan vi gjøre for deg? Er det noe vi kan tale til kongen eller hærføreren om? Hun svarte: Jeg bor trygt blant mitt eget folk.
15Elisa sa: Be henne komme. Da Gehasi kalte på henne, sto hun i døren.
16Elisa sa: Neste år på denne tiden skal du holde en sønn i dine armer. Hun svarte: Nei, min herre, du gudsmann, ikke narr din tjenestekvinne.
17Men kvinnen ble gravid og fødte en sønn året etter, akkurat som Elisa hadde sagt.
18Gutten vokste opp, og en dag gikk han ut til faren sin, som var hos høstarbeiderne.
21Hun gikk opp og la ham i gudsmannens seng og lukket døren etter seg og gikk ut.
22Hun ropte på mannen sin og sa: Vær så snill å sende meg en av guttene og et esel, så jeg kan dra til gudsmannen og komme tilbake.
23Mannen spurte: Hvorfor vil du dra til ham i dag? Det er jo verken nymåne eller sabbat. Hun svarte: Det er i orden.
24Hun salte eselet og sa til tjeneren sin: Led an og gå fort fremover. Stans meg ikke, med mindre jeg ber deg om det.
25Så dro hun avgårde og kom til gudsmannen på Karmelfjellet. Da gudsmannen så henne på avstand, sa han til Gehasi: Se, sunemittkvinnnen kommer.
26Løp mot henne og spør: Har du det bra? Har mannen din det bra? Har gutten det bra? Hun svarte: Ja, vi har det bra.
27Men da hun kom til gudsmannen på fjellet, grep hun hans føtter. Gehasi gikk for å skyve henne vekk, men gudsmannen sa: La henne være, for hun er dypt i sorg, og Herren har holdt det skjult for meg og ikke latt meg få vite det.
28Kvinnen sa: Ba jeg om en sønn, min herre? Sa jeg ikke at du ikke måtte bedra meg?
29Elisa sa til Gehasi: Bind opp kjortelen, ta staven min i hånden og gå. Hvis du møter noen, skal du ikke hilse, og om noen hilser deg, skal du ikke svare. Legg staven på guttens ansikt.
30Men guttens mor sa: Så sant Herren lever, og du selv lever, vil jeg ikke forlate deg. Så reiste han seg og fulgte henne.
31Gehasi gikk i forveien og la staven på guttens ansikt, men det kom ingen lyd eller tegn til liv. Han gikk tilbake og møtte Elisa og sa til ham: Gutten har ikke våknet.
32Da Elisa kom inn i huset, lå gutten død på sengen hans.
36Elisa kalte på Gehasi og sa: Rop til sunemittkvinnen! Da hun kom inn, sa han: Ta sønnen din.
37Hun kom og falt ned ved hans føtter og bøyde seg til jorden. Så tok hun sønnen sin og gikk ut.
1Elisa snakket til kvinnen hvis sønn han hadde brakt tilbake til livet. Han sa: Forbered deg og dra bort, du og din husstand, og bli en fremmed hvor du kan. For Herren har varslet om en hungersnød som skal komme over landet i syv år.
2Kvinnen gjorde som Guds mann hadde sagt, og dro bort med sin familie. Hun bodde som fremmed blant filisterne i syv år.
3Da de syv årene var over, vendte hun tilbake fra filisternes land og gikk for å be kongen om å få sitt hus og jord tilbake.
4Kongen snakket med Gehasi, tjeneren til Guds mann, og sa: Fortell meg om alle de store gjerningene Elisa har gjort.
5Akkurat da Gehasi fortalte hvordan Elisa hadde vekket opp en død gutt, kom kvinnen, hvis sønn var brakt til live, for å be kongen om sitt hus og jord. Gehasi sa: Min herre konge! Dette er kvinnen og denne er hennes sønn som Elisa vekket til live.
6Kongen spurte kvinnen, og hun fortalte ham alt. Da ga kongen henne en embetsmann som hjalp henne med å få tilbake alt hun eide, inkludert landets inntekt fra dagen hun dro, til nå.
1En kvinne, som var en av profetlærlingenes koner, kom ropende til Elisa og sa: Din tjener, min mann, er død, og du vet at han fryktet Herren. Nå har kreditoren kommet for å ta mine to sønner som treller.
2Elisa sa til henne: Hva skal jeg gjøre for deg? Fortell meg, hva har du i huset? Hun svarte: Jeg, din tjenerinne, har ingenting annet enn en krukke med olje.
17Etter dette ble sønnen til kvinnen som bodde der, alvorlig syk, og sykdommen ble så alvorlig at han til slutt ikke lenger pustet.
18Hun sa til Elias: "Hva har jeg med deg å gjøre, Guds mann? Har du kommet til meg for at min misgjerning skal huskes, og for å drepe min sønn?"
19Elias svarte: "Gi meg sønnen din." Han tok ham fra hennes fang og bar ham opp til rommet hvor han bodde og la ham på sengen sin.
20Han ropte til Herren og sa: "Herre, min Gud, har du også ført ulykke over denne enken som jeg bor hos, ved å drepe hennes sønn?"
5Kongen spurte: «Hva er det som plager deg?» Hun svarte: «Jeg er dessverre en enke; min mann er død.
7Hun gikk og fortalte dette til gudsmannen, og han sa: Gå, selg oljen og betal din gjeld. Det som er igjen, kan du og dine sønner leve av.
25Da sto han foran sin herre. Elisa spurte: "Hvor har du vært, Gehazi?" Han svarte: "Din tjener har ikke vært noe sted."
26Elisa sa til ham: "Gikk ikke min ånd med deg da mannen vendte seg fra vognen for å møte deg? Er dette tiden til å ta imot penger, klær, oliventre, vingårder, sauer, storfe, tjenere og tjenestepiker?
3Hun sa til sin frue: "Å, om bare min herre kunne komme i møte med profeten i Samaria, da ville han bli helbredet fra sin spedalskhet."
4Naaman gikk og fortalte dette til sin herre og sa: "Slik og slik har piken fra Israels land sagt."
18Da sa Sakarja til engelen: Hvordan skal jeg vite dette? Jeg er jo gammel, og min hustru er langt oppe i årene.
20Mens hun døde, sa kvinnene rundt henne: «Frykt ikke, du har født en sønn.» Men hun svarte ikke og tok det ikke til seg.
12Kvinnen sa: «La din tjenestekvinne få lov til å tale et ord til min herre kongen.» Han sa: «Snakk.»
4Jeroboams kone gjorde som han sa. Hun gjorde seg klar og dro til Silo og kom til Ahias hus. Ahia kunne ikke se, for hans øyne var svake på grunn av hans høye alder.
5Men Herren hadde sagt til Ahia: Se, Jeroboams kone kommer for å spørre deg angående sin sønn, for han er syk. Dette og det skal du si til henne. Når hun kommer, vil hun late som hun er en fremmed.
7Men de hadde ingen barn, for Elisabet var ufruktbar, og de var begge kommet langt opp i årene.
21Gehazi skyndte seg etter Naaman. Da Naaman så noen kom løpende etter ham, steg han ned fra vognen for å møte ham og spurte: "Er alt vel?"
15Nå har jeg kommet for å si dette til min herre kongen fordi folket har gjort meg redd. Din tjenestekvinne sa derfor: 'Jeg vil tale til kongen. Kanskje kongen vil oppfylle sin tjenestekvinnes bønn.'
11Abraham og Sara var gamle og langt oppe i årene; det var ikke lenger slik for Sara som det er for kvinner.