2 Kongebok 8:1
Elisa snakket til kvinnen hvis sønn han hadde brakt tilbake til livet. Han sa: Forbered deg og dra bort, du og din husstand, og bli en fremmed hvor du kan. For Herren har varslet om en hungersnød som skal komme over landet i syv år.
Elisa snakket til kvinnen hvis sønn han hadde brakt tilbake til livet. Han sa: Forbered deg og dra bort, du og din husstand, og bli en fremmed hvor du kan. For Herren har varslet om en hungersnød som skal komme over landet i syv år.
Da sa Elisa til kvinnen hvis sønn han hadde gjort levende igjen: Stå opp, reis bort, du og din husstand, og ta opphold hvor dere kan; for Herren har kalt fram en hungersnød, og den skal ramme landet i sju år.
Elisja talte til kvinnen som han hadde vekket sønnen hennes til live, og sa: Stå opp og dra av sted, du og huset ditt, og bo som innflytter der du kan bo. For Herren har kalt fram hungersnød; den skal også komme over landet i sju år.
Elisa talte til kvinnen som han hadde vekket sønnen til live for, og sa: Reis og dra bort, du og din husstand, og bo som fremmed der du kan bo, for Herren har kalt fram en hungersnød; den kommer også over landet i sju år.
Elisja snakket til kvinnen hvis sønn han hadde brakt til live, og sa: "Stå opp og dra av sted, du og ditt hus, og bo der hvor du kan, for Herren har sendt hungersnød, og den vil ramme landet i sju år."
Da talte Elisa til kvinnen, hvis sønn han hadde vekket opp til liv, og sa: Reis dig, gå bort, du og ditt hus, og slå deg ned hvor du kan bo; for Herren har kalt på en hunger, og den vil også komme over landet i sju år.
Da talte Elisha til kvinnen, hvis sønn han hadde brakt tilbake til livet, og sa: Stå opp, ta med deg husstanden din og dra dit du vil; for Herren har forutsagt hungersnød, og den skal ramme landet i syv år.
Elisja talte til kvinnen hvis sønn han hadde vekket til liv, og sa: 'Stå opp og dra av sted, du og ditt hus, og slå dere ned der dere kan slå dere ned, for Herren har kalt på hungersnød som skal komme over landet i sju år.'
Da talte Elisa til kvinnen, hvis sønn han hadde vekket til live, og sa: «Stå opp, gå bort med husstanden din, og bo som fremmed hvor du kan. For Herren har kalt på en hungersnød; den skal også komme over landet i sju år.»
Da talte Elisa til kvinnen, hvis sønn han hadde vakt til live, og sa: Reis deg og dra du og ditt hus, og opphold dere der dere kan finne ly; for HERREN har forutsagt hungersnød, og den skal ramme landet i syv år.
Da talte Elisa til kvinnen, hvis sønn han hadde vekket til live, og sa: «Stå opp, gå bort med husstanden din, og bo som fremmed hvor du kan. For Herren har kalt på en hungersnød; den skal også komme over landet i sju år.»
Elisha talte til kvinnen hvis sønn han hadde gjenopplivet og sa: 'Stå opp og dra, du og ditt hus, og bo som fremmed der du kan bo, for Herren har kalt på hungersnød, og den er kommet over landet i syv år.'
Elisha spoke to the woman whose son he had restored to life, saying, "Arise, take your household, and go live in whatever place you can, for the LORD has called for a famine, and it will come upon the land for seven years."
Elisja snakket til kvinnen hvis sønn han hadde oppvekt, og sa: 'Stå opp og dra bort, du og ditt hus, og bo der hvor du kan bo. For Herren har kalt på hungersnøden, og den skal også komme over landet i sju år.'
Then spake Elisha unto the woman, whose son he had restored to life, saying, Arise, and go thou and thine household, and sojourn wheresoever thou canst sojourn: for the LORD hath called for a famine; and it shall also come upon the land seven years.
Deretter talte Elisa til kvinnen hvis sønn han hadde vekket til live, og sa: Reis opp, og dra, du og din husstand, og bosett deg hvor du kan, for Herren har kalt på en hungersnød; og den vil komme over landet i sju år.
Then Elisha spoke to the woman, whose son he had restored to life, saying, "Arise, and go you and your household, and stay wherever you can stay: for the LORD has called for a famine; and it shall also come upon the land for seven years."
Then spake Elisha unto the woman, whose son he had restored to life, saying, Arise, and go thou and thine household, and sojourn wheresoever thou canst sojourn: for the LORD hath called for a famine; and it shall also come upon the land seven years.
Nå hadde Elisja sagt til kvinnen, hvis sønn han hadde gjenopplivet: «Stå opp og dra av sted med din husstand og bosett deg hvor som helst du kan bo, for Herren har varslet hungersnød, og den skal komme over landet i sju år.»
Elisha snakket til kvinnen hvis sønn han hadde gjenopplivet, og sa: 'Reis deg og dra, du og ditt hus, og bo der du kan bo, for Herren har kalt på en hungersnød, og den vil komme over landet i syv år.'
Elisha hadde sagt til kvinnen, hvis sønn han hadde vekket til live: «Stå opp, dra bort med din husstand og bo hvor du kan, for Herren har tilkalt en hungersnød, og den vil også ramme landet i sju år.»
Elisha hadde sagt til kvinnen hvis sønn han hadde vekket til live, Dra nå av sted med hele din husstand, og finn et annet sted å bo der du kan; for på Herrens befaling vil det bli stor matmangel i landet, og det vil vare i sju år.
Now Elisha{H477} had spoken{H1696} unto the woman,{H802} whose son{H1121} he had restored to life,{H2421} saying,{H559} Arise,{H6965} and go{H3212} thou and thy household,{H1004} and sojourn{H1481} wheresoever{H834} thou canst sojourn:{H1481} for Jehovah{H3068} hath called{H7121} for a famine;{H7458} and it shall also come{H935} upon the land{H776} seven{H7651} years.{H8141}
Then spake{H1696}{(H8765)} Elisha{H477} unto the woman{H802}, whose son{H1121} he had restored to life{H2421}{(H8689)}, saying{H559}{(H8800)}, Arise{H6965}{(H8798)}, and go{H3212}{(H8798)} thou and thine household{H1004}, and sojourn{H1481}{(H8798)} wheresoever{H834} thou canst sojourn{H1481}{(H8799)}: for the LORD{H3068} hath called{H7121}{(H8804)} for a famine{H7458}; and it shall also come{H935}{(H8804)} upon the land{H776} seven{H7651} years{H8141}.
Eliseus spake vnto the woma, whose sonne he had restored vnto life againe, and sayde: Get the vp, & go with thine housholde, and be a straunger where thou canst: for the LORDE shall call for a derth, which shal come into the londe seuen yeare loge.
Then spake Elisha vnto the woman, whose sonne he had restored to life, saying, Vp, and goe, thou, and thine house, and soiourne where thou canst soiourne: for the Lorde hath called for a famine, and it commeth also vpon the land seuen yeeres.
Then spake Elisa vnto the woman (whose sonne he had restored to lyfe againe) saying: Up, and go thou and thyne house, and soiourne where so euer thou canst: For the Lord hath called for a dearth, and the same shall come vpon the lande seuen yeres.
¶ Then spake Elisha unto the woman, whose son he had restored to life, saying, Arise, and go thou and thine household, and sojourn wheresoever thou canst sojourn: for the LORD hath called for a famine; and it shall also come upon the land seven years.
Now Elisha had spoken to the woman, whose son he had restored to life, saying, Arise, and go you and your household, and sojourn wherever you can sojourn: for Yahweh has called for a famine; and it shall also come on the land seven years.
And Elisha spake unto the woman whose son he had revived, saying, `Rise and go, thou and thy household, and sojourn where thou dost sojourn, for Jehovah hath called for a famine, and also, it is coming unto the land seven years.'
Now Elisha had spoken unto the woman, whose son he had restored to life, saying, Arise, and go thou and thy household, and sojourn wheresoever thou canst sojourn: for Jehovah hath called for a famine; and it shall also come upon the land seven years.
Now Elisha had spoken unto the woman, whose son he had restored to life, saying, Arise, and go thou and thy household, and sojourn wheresoever thou canst sojourn: for Jehovah hath called for a famine; and it shall also come upon the land seven years.
Now Elisha had said to the woman whose son he had given back to life, Go now, with all the people of your house, and get a living-place for yourselves wherever you are able; for by the word of the Lord, there will be great need of food in the land; and this will go on for seven years.
Now Elisha had spoken to the woman, whose son he had restored to life, saying, "Arise, and go, you and your household, and stay for a while wherever you can; for Yahweh has called for a famine. It shall also come on the land seven years."
Elisha Again Helps the Shunammite Woman Now Elisha advised the woman whose son he had brought back to life,“You and your family should go and live somewhere else for a while, for the LORD has decreed that a famine will overtake the land for seven years.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2 Kvinnen gjorde som Guds mann hadde sagt, og dro bort med sin familie. Hun bodde som fremmed blant filisterne i syv år.
3 Da de syv årene var over, vendte hun tilbake fra filisternes land og gikk for å be kongen om å få sitt hus og jord tilbake.
4 Kongen snakket med Gehasi, tjeneren til Guds mann, og sa: Fortell meg om alle de store gjerningene Elisa har gjort.
5 Akkurat da Gehasi fortalte hvordan Elisa hadde vekket opp en død gutt, kom kvinnen, hvis sønn var brakt til live, for å be kongen om sitt hus og jord. Gehasi sa: Min herre konge! Dette er kvinnen og denne er hennes sønn som Elisa vekket til live.
6 Kongen spurte kvinnen, og hun fortalte ham alt. Da ga kongen henne en embetsmann som hjalp henne med å få tilbake alt hun eide, inkludert landets inntekt fra dagen hun dro, til nå.
8 Herrens ord kom til ham og sa:
9 "Stå opp, gå til Sarepta ved Sidon og bli der. Jeg har befalt en enke der å sørge for deg."
10 Han sto opp og gikk til Sarepta, og da han kom til byporten, var det en enke der som sanket ved. Han ropte til henne og sa: "Kjære, hent litt vann til meg i et kar, så jeg kan drikke."
11 Da hun gikk for å hente vannet, ropte han til henne: "Kjære, ta også med et stykke brød til meg."
12 Hun svarte: "Så sant Herren din Gud lever, jeg har ikke brød, bare en håndfull mel i et krus og litt olje i en krokke. Se, jeg samler noen vedpinner for å lage til meg og min sønn, så vi kan spise det og deretter dø."
13 Elias sa til henne: "Frykt ikke. Gå og gjør som du har sagt, men lag først en liten kake til meg og bring den til meg. Deretter kan du lage noe til deg selv og din sønn.
14 For så sier Herren, Israels Gud: Melet i krukken skal ikke ta slutt, og oljen i krukken skal ikke bli borte før den dagen Herren sender regn over jorden."
15 Hun gikk og gjorde som Elias hadde sagt, og de hadde nok mat i lang tid, både hun, han og hennes hus.
16 Melet i krukken ble ikke brukt opp, og oljen i krukken ble ikke tom, som Herrens ord hadde sagt gjennom Elias.
17 Etter dette ble sønnen til kvinnen som bodde der, alvorlig syk, og sykdommen ble så alvorlig at han til slutt ikke lenger pustet.
18 Hun sa til Elias: "Hva har jeg med deg å gjøre, Guds mann? Har du kommet til meg for at min misgjerning skal huskes, og for å drepe min sønn?"
19 Elias svarte: "Gi meg sønnen din." Han tok ham fra hennes fang og bar ham opp til rommet hvor han bodde og la ham på sengen sin.
20 Han ropte til Herren og sa: "Herre, min Gud, har du også ført ulykke over denne enken som jeg bor hos, ved å drepe hennes sønn?"
6 Da karene var fulle, sa hun til sin sønn: Gi meg et kar til. Men han svarte: Det finnes ikke flere kar. Da stanset oljen.
7 Hun gikk og fortalte dette til gudsmannen, og han sa: Gå, selg oljen og betal din gjeld. Det som er igjen, kan du og dine sønner leve av.
8 En dag drog Elisa til byen Sunem, og der var det en velstående kvinne, som overtalte ham til å spise et måltid. Hver gang han dro forbi, tok han veien om der for å spise.
1 En kvinne, som var en av profetlærlingenes koner, kom ropende til Elisa og sa: Din tjener, min mann, er død, og du vet at han fryktet Herren. Nå har kreditoren kommet for å ta mine to sønner som treller.
2 Elisa sa til henne: Hva skal jeg gjøre for deg? Fortell meg, hva har du i huset? Hun svarte: Jeg, din tjenerinne, har ingenting annet enn en krukke med olje.
3 Da sa han: Gå og lån kar utenfor av alle dine naboer, tomme kar. Ikke spar på antallet.
1 Etter mange dager, i det tredje året, kom Herrens ord til Elia og sa: Gå og vis deg for Akab, så vil jeg sende regn over jorden.
2 Så dro Elia av sted for å møte Akab. Hungersnøden var alvorlig i Samaria.
12 Gjør deg klar, gå til ditt hus; når dine føtter trer inn i byen, skal barnet dø.
30 Men guttens mor sa: Så sant Herren lever, og du selv lever, vil jeg ikke forlate deg. Så reiste han seg og fulgte henne.
36 Elisa kalte på Gehasi og sa: Rop til sunemittkvinnen! Da hun kom inn, sa han: Ta sønnen din.
37 Hun kom og falt ned ved hans føtter og bøyde seg til jorden. Så tok hun sønnen sin og gikk ut.
38 Elisa vendte tilbake til Gilgal, der det var hungersnød i landet, og profetlærlingene satt foran ham. Han sa til sin tjener: Sett en stor gryte på og kok en rett til profetlærlingene.
16 Elisa sa: Neste år på denne tiden skal du holde en sønn i dine armer. Hun svarte: Nei, min herre, du gudsmann, ikke narr din tjenestekvinne.
17 Men kvinnen ble gravid og fødte en sønn året etter, akkurat som Elisa hadde sagt.
18 Gutten vokste opp, og en dag gikk han ut til faren sin, som var hos høstarbeiderne.
1 Da sa Elisa: Hør Herrens ord! Så sier Herren: I morgen på denne tid skal en sekk mel koste en sekel, og to sekker bygg koste en sekel i Samarias port.
2 Men en offiser som kongen støttet seg til, svarte Guds mann og sa: Selv om Herren åpnet vinduer i himmelen, kunne det vel skje? Og han sa: Se, du skal få se det med egne øyne, men ikke spise av det.
28 Kongen spurte henne: Hva er problemet ditt? Hun svarte: Denne kvinnen sa til meg: 'Gi din sønn, så spiser vi ham i dag, og i morgen spiser vi min sønn.'
25 Og sannheten er, det var mange enker i Israel på Elias tid, da himmelen var lukket i tre år og seks måneder, og det var stor sult i hele landet;
23 Elias tok barnet og førte ham ned fra rommet til huset og ga ham til hans mor. Elias sa: "Se, din sønn lever."
6 Hun gjorde seg klar, sammen med sine svigerdøtre, til å dra tilbake fra Moabs land, for hun hadde hørt i Moab at Herren hadde sørget for sitt folk og gitt dem brød.
2 Herrens ord kom til ham og sa:
11 Og nå sier du: Gå og fortell din herre: Elia er her.
14 Da spurte Elisa: Hva kan vi da gjøre for henne? Gehasi svarte: Jo, hun har ingen sønn, og mannen hennes er gammel.
14 Hasael dro fra Elisa og kom tilbake til sin herre. Kongen spurte: Hva sa Elisa til deg? Hasael svarte: Han sa at du sikkert kommer til å leve.
2 Vi ber deg, la oss gå til Jordan, og la hver av oss ta med en stokk derfra, så vi kan bygge et sted å bo der. Og han svarte: Gå.
22 Hun ropte på mannen sin og sa: Vær så snill å sende meg en av guttene og et esel, så jeg kan dra til gudsmannen og komme tilbake.
27 Men da hun kom til gudsmannen på fjellet, grep hun hans føtter. Gehasi gikk for å skyve henne vekk, men gudsmannen sa: La henne være, for hun er dypt i sorg, og Herren har holdt det skjult for meg og ikke latt meg få vite det.
10 Elisa svarte: Gå og si til ham: Du kommer ikke til å bli frisk. For Herren har vist meg at han kommer til å dø.