2 Kongebok 4:6
Da karene var fulle, sa hun til sin sønn: Gi meg et kar til. Men han svarte: Det finnes ikke flere kar. Da stanset oljen.
Da karene var fulle, sa hun til sin sønn: Gi meg et kar til. Men han svarte: Det finnes ikke flere kar. Da stanset oljen.
Da karene var fulle, sa hun til sønnen: Gi meg enda et kar. Men han svarte: Det fins ikke flere kar. Da stanset oljen.
Da karene var fulle, sa hun til sønnen: "Rekk meg enda et kar." Men han svarte henne: "Det er ikke flere kar." Da stanset oljen.
Da karene var fulle, sa hun til sønnen sin: «Rekk meg et kar til!» Men han svarte: «Det finnes ikke flere kar.» Da stanset oljen.
Da karene var fulle, sa hun til en av sønnene sine: 'Kom hit med et kar til.' Men han svarte: 'Det er ikke flere kar.' Da stoppet oljen å renne.
Da karene var fulle, sa hun til sin sønn: "Bring meg enda et kar." Men han svarte: "Det er ikke flere kar igjen." Og oljen stanset.
Da krukkene var fulle, sa hun til sønnen sin: Bring meg enda en krukke. Og han sa til henne: Det er ingen flere krukker. Og oljen stoppet.
Da krukkene var fulle, sa hun til en av sønnene sine: 'Bring meg enda en krukke.' Men han svarte: 'Det er ingen krukker igjen.' Da stanset oljen.
Da karene var fulle, sa hun til sønnen sin: Bring meg enda et kar. Men han svarte: Det er ikke flere kar. Da stanset oljen.
Da beholderne ble fulle, ba hun sin sønn: «Hent et kar til meg!» Men han svarte: «Det finnes ikke et kar mer.» Og da stanset oljen.
Da karene var fulle, sa hun til sønnen sin: Bring meg enda et kar. Men han svarte: Det er ikke flere kar. Da stanset oljen.
Da karene var fulle, sa hun til sønnen sin: «Kom hit med enda et kar.» Men han svarte: «Det finnes ikke flere kar.» Da stanset oljen.
When all the vessels were full, she said to her son, "Bring me another vessel." But he replied, "There are no more vessels." Then the oil stopped flowing.
Da karene var fulle, sa hun til sin sønn: 'Rekk meg en til.' Men han svarte henne: 'Det er ikke flere kar.' Da stanset oljen.
And it came to pass, when the vessels were full, that she said unto her son, Bring me yet a vessel. And he said unto her, There is not a vessel more. And the oil stayed.
Når krukkene ble fulle, sa hun til sin sønn: Gi meg en krukke til. Men han svarte: Det er ingen flere krukker. Da stoppet oljen.
And it came to pass, when the vessels were full, that she said to her son, Bring me another vessel. And he said to her, There is not a vessel more. And the oil stopped.
And it came to pass, when the vessels were full, that she said unto her son, Bring me yet a vessel. And he said unto her, There is not a vessel more. And the oil stayed.
Da karene var fulle, sa hun til sin sønn: Bring meg enda et kar. Han svarte henne: Det er ikke flere kar. Da stanset oljen.
Da karene var fulle, sa hun til sin sønn: 'Gi meg enda et kar.' Men han svarte: 'Det finnes ikke flere kar.' Da stanset oljen.
Da karene var fulle, sa hun til sønnen: Gi meg enda et kar. Men han svarte: Det finnes ikke flere kar. Da stanset oljen.
Da alle kannene var fulle, sa hun til sønnen sin: «Gi meg en kanne til.» Men han svarte: «Det er ingen flere igjen.» Da stanset oljen å flomme.
And whan the vessels were full, she sayde vnto hir sonne: Brynge me yet one vessell. He sayde vnto her: There is not one vessell more here. Then stode ye oyle styll.
And when the vessels were full, shee sayde vnto her sonne, Bring mee yet a vessel; hee said vnto her, There is no moe vessels; the oyle ceased.
And it came to passe, that when the vessels were ful, she said vnto her sonne: Bryng me yet a vessel. And he said vnto her: I haue no mo. And ye oyle ceassed.
And it came to pass, when the vessels were full, that she said unto her son, Bring me yet a vessel. And he said unto her, [There is] not a vessel more. And the oil stayed.
It happened, when the vessels were full, that she said to her son, Bring me yet a vessel. He said to her, There isn't another vessel. The oil stayed.
and it cometh to pass, at the filling of the vessels, that she saith unto her son, `Bring nigh unto me a vessel more,' and he saith unto her, `There is not a vessel more;' and the oil stayeth.
And it came to pass, when the vessels were full, that she said unto her son, Bring me yet a vessel. And he said unto her, There is not a vessel more. And the oil stayed.
And it came to pass, when the vessels were full, that she said unto her son, Bring me yet a vessel. And he said unto her, There is not a vessel more. And the oil stayed.
And when all the vessels were full, she said to her son, Get me another vessel. And he said, There are no more. And the flow of oil was stopped.
It happened, when the containers were full, that she said to her son, "Bring me another container." He said to her, "There isn't another container." The oil stopped flowing.
When the containers were full, she said to one of her sons,“Bring me another container.” But he answered her,“There are no more.” Then the olive oil stopped flowing.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1En kvinne, som var en av profetlærlingenes koner, kom ropende til Elisa og sa: Din tjener, min mann, er død, og du vet at han fryktet Herren. Nå har kreditoren kommet for å ta mine to sønner som treller.
2Elisa sa til henne: Hva skal jeg gjøre for deg? Fortell meg, hva har du i huset? Hun svarte: Jeg, din tjenerinne, har ingenting annet enn en krukke med olje.
3Da sa han: Gå og lån kar utenfor av alle dine naboer, tomme kar. Ikke spar på antallet.
4Gå så inn og lukk døren bak deg og dine sønner, og hell olje i alle disse karene. Sett dem til side når de er fulle.
5Hun forlot ham og gikk hjem, lukket døren bak seg og sønnene, og de kom med karene til henne mens hun helte i.
7Hun gikk og fortalte dette til gudsmannen, og han sa: Gå, selg oljen og betal din gjeld. Det som er igjen, kan du og dine sønner leve av.
8En dag drog Elisa til byen Sunem, og der var det en velstående kvinne, som overtalte ham til å spise et måltid. Hver gang han dro forbi, tok han veien om der for å spise.
9Kvinnen sa til sin mann: Jeg vet at han som stadig kommer til oss, er en hellig gudsmann.
8Herrens ord kom til ham og sa:
9"Stå opp, gå til Sarepta ved Sidon og bli der. Jeg har befalt en enke der å sørge for deg."
10Han sto opp og gikk til Sarepta, og da han kom til byporten, var det en enke der som sanket ved. Han ropte til henne og sa: "Kjære, hent litt vann til meg i et kar, så jeg kan drikke."
11Da hun gikk for å hente vannet, ropte han til henne: "Kjære, ta også med et stykke brød til meg."
12Hun svarte: "Så sant Herren din Gud lever, jeg har ikke brød, bare en håndfull mel i et krus og litt olje i en krokke. Se, jeg samler noen vedpinner for å lage til meg og min sønn, så vi kan spise det og deretter dø."
13Elias sa til henne: "Frykt ikke. Gå og gjør som du har sagt, men lag først en liten kake til meg og bring den til meg. Deretter kan du lage noe til deg selv og din sønn.
14For så sier Herren, Israels Gud: Melet i krukken skal ikke ta slutt, og oljen i krukken skal ikke bli borte før den dagen Herren sender regn over jorden."
15Hun gikk og gjorde som Elias hadde sagt, og de hadde nok mat i lang tid, både hun, han og hennes hus.
16Melet i krukken ble ikke brukt opp, og oljen i krukken ble ikke tom, som Herrens ord hadde sagt gjennom Elias.
17Etter dette ble sønnen til kvinnen som bodde der, alvorlig syk, og sykdommen ble så alvorlig at han til slutt ikke lenger pustet.
18Hun sa til Elias: "Hva har jeg med deg å gjøre, Guds mann? Har du kommet til meg for at min misgjerning skal huskes, og for å drepe min sønn?"
19Elias svarte: "Gi meg sønnen din." Han tok ham fra hennes fang og bar ham opp til rommet hvor han bodde og la ham på sengen sin.
20Han ropte til Herren og sa: "Herre, min Gud, har du også ført ulykke over denne enken som jeg bor hos, ved å drepe hennes sønn?"
36Elisa kalte på Gehasi og sa: Rop til sunemittkvinnen! Da hun kom inn, sa han: Ta sønnen din.
37Hun kom og falt ned ved hans føtter og bøyde seg til jorden. Så tok hun sønnen sin og gikk ut.
38Elisa vendte tilbake til Gilgal, der det var hungersnød i landet, og profetlærlingene satt foran ham. Han sa til sin tjener: Sett en stor gryte på og kok en rett til profetlærlingene.
41Elisa sa: Hent mel! Han kastet det i gryten og sa: Øs opp til folket, så de kan spise. Da var det ikke lenger noe farlig i gryten.
30Men guttens mor sa: Så sant Herren lever, og du selv lever, vil jeg ikke forlate deg. Så reiste han seg og fulgte henne.
1Elisa snakket til kvinnen hvis sønn han hadde brakt tilbake til livet. Han sa: Forbered deg og dra bort, du og din husstand, og bli en fremmed hvor du kan. For Herren har varslet om en hungersnød som skal komme over landet i syv år.
2Kvinnen gjorde som Guds mann hadde sagt, og dro bort med sin familie. Hun bodde som fremmed blant filisterne i syv år.
3Da de syv årene var over, vendte hun tilbake fra filisternes land og gikk for å be kongen om å få sitt hus og jord tilbake.
14Da spurte Elisa: Hva kan vi da gjøre for henne? Gehasi svarte: Jo, hun har ingen sønn, og mannen hennes er gammel.
15Elisa sa: Be henne komme. Da Gehasi kalte på henne, sto hun i døren.
16Elisa sa: Neste år på denne tiden skal du holde en sønn i dine armer. Hun svarte: Nei, min herre, du gudsmann, ikke narr din tjenestekvinne.
17Men kvinnen ble gravid og fødte en sønn året etter, akkurat som Elisa hadde sagt.
18Gutten vokste opp, og en dag gikk han ut til faren sin, som var hos høstarbeiderne.
16Før disse tingene skjedde, når noen kom til en kornhaug som skulle gi tjue mål, var det kun ti; kom han til vinpressen for å øse femti spann fra et kar, var det kun tjue.
21Hun gikk opp og la ham i gudsmannens seng og lukket døren etter seg og gikk ut.
22Hun ropte på mannen sin og sa: Vær så snill å sende meg en av guttene og et esel, så jeg kan dra til gudsmannen og komme tilbake.
23Mannen spurte: Hvorfor vil du dra til ham i dag? Det er jo verken nymåne eller sabbat. Hun svarte: Det er i orden.
23Elias tok barnet og førte ham ned fra rommet til huset og ga ham til hans mor. Elias sa: "Se, din sønn lever."
24Kvinnen sa til Elias: "Nå vet jeg at du er en Guds mann, og Herrens ord i din munn er sannhet."
28Kongen spurte henne: Hva er problemet ditt? Hun svarte: Denne kvinnen sa til meg: 'Gi din sønn, så spiser vi ham i dag, og i morgen spiser vi min sønn.'
5Akkurat da Gehasi fortalte hvordan Elisa hadde vekket opp en død gutt, kom kvinnen, hvis sønn var brakt til live, for å be kongen om sitt hus og jord. Gehasi sa: Min herre konge! Dette er kvinnen og denne er hennes sønn som Elisa vekket til live.
6Kongen spurte kvinnen, og hun fortalte ham alt. Da ga kongen henne en embetsmann som hjalp henne med å få tilbake alt hun eide, inkludert landets inntekt fra dagen hun dro, til nå.
27Men da hun kom til gudsmannen på fjellet, grep hun hans føtter. Gehasi gikk for å skyve henne vekk, men gudsmannen sa: La henne være, for hun er dypt i sorg, og Herren har holdt det skjult for meg og ikke latt meg få vite det.
20Han sa: Hent meg en ny skål og legg salt i den. Så hentet de den til ham.
1Profeten Elisa kalte til seg en av profetens disipler og sa til ham: Bind beltet ditt og ta med denne oljekrukken, og dra til Ramot i Gilead.
25Så dro hun avgårde og kom til gudsmannen på Karmelfjellet. Da gudsmannen så henne på avstand, sa han til Gehasi: Se, sunemittkvinnnen kommer.
24Og låvene skal være fulle av korn, og pressekarene renne over med most og fersk olje.
4De kloke tok med seg olje i kanner sammen med lampene sine.
35Vannet fløt rundt alteret, og han fylte også rennen med vann.