2 Kongebok 4:34
Deretter la han seg oppå gutten, med munnen mot guttens munn, øynene til hans øyne og hendene til hans hender. Så lå han der til guttens kropp ble varm.
Deretter la han seg oppå gutten, med munnen mot guttens munn, øynene til hans øyne og hendene til hans hender. Så lå han der til guttens kropp ble varm.
Så gikk han opp og la seg over gutten, la sin munn mot hans munn, sine øyne mot hans øyne og sine hender mot hans hender. Han strakte seg ut over ham, og guttens kropp ble varm.
Så gikk han opp og la seg over barnet, munnen mot munnen, øynene mot øynene og hendene mot hendene. Han bøyde seg over ham, og barnets kropp ble varm.
Så gikk han opp og la seg over barnet: munnen hans mot guttens munn, øynene hans mot øynene, hendene hans mot hendene. Han bøyde seg over ham, og guttens kropp ble varm.
Elisja la seg på gutten, med munnen mot hans munn, øynene mot hans øyne og hendene mot hans hender. Han bøyde seg over gutten, og guttens kropp ble varm.
Så steg han opp og strakte seg over gutten, la sin munn på hans munn, sine øyne på hans øyne, og sine hender på hans hender. Han strakk seg over gutten, og barnets kropp ble varm.
Han gikk opp, la seg på barnet, la munnen sin på munnen hans, øynene sine på øynene hans, hendene sine på hendene hans; han strakte seg ut over barnet; og barnets kropp ble varm.
Så la han seg oppå gutten, munnen mot munnen, øynene mot øynene, hendene mot hendene, og mens han bøyde seg over ham, begynte guttens kropp å bli varm.
Så gikk han opp og la seg over gutten, med munnen på hans munn, øynene på hans øyne, hendene på hans hender; han bøyde seg over ham, og barnets kropp ble varm.
Then he got on the bed and lay on the boy, mouth to mouth, eyes to eyes, hands to hands. As he stretched out over him, the boy’s flesh grew warm.
Da gikk han bort, la seg over barnet og la munnen sin mot barnets munn, øynene mot barnets øyne og hendene mot barnets hender. Han strakte seg ut over barnet, og barnets kropp ble varm.
Så gikk han opp og la seg over gutten, med munnen på hans munn, øynene på hans øyne, hendene på hans hender; han bøyde seg over ham, og barnets kropp ble varm.
Så la han seg oppå gutten med munnen mot hans munn, øynene mot hans øyne og hendene mot hans hender, og han bøyde seg over ham. Da ble guttens kropp varm.
Han gikk opp og la seg på gutten, la munnen på hans munn, øynene på hans øyne og hendene på hans hender. Da han bøyde seg over ham, ble guttens kropp varm.
And he went up, and lay upon the child, and put his mouth upon his mouth, and his eyes upon his eyes, and his hands upon his hands: and he stretched himself upon the child; and the flesh of the child waxed warm.
Så la han seg på gutten, med munnen mot munnen, øynene mot øynene, og hendene mot hendene. Han strakte seg over gutten, og guttens kropp ble varm.
And he went up, and lay upon the child, and put his mouth upon his mouth, and his eyes upon his eyes, and his hands upon his hands: and he stretched himself upon the child; and the flesh of the child grew warm.
And he went up, and lay upon the child, and put his mouth upon his mouth, and his eyes upon his eyes, and his hands upon his hands: and he stretched himself upon the child; and the flesh of the child waxed warm.
Han gikk opp og la seg over gutten, munnen mot hans munn, øynene mot hans øyne, hendene mot hans hender; og han strakte seg over ham, og guttens kropp ble varm.
Så gikk han opp og la seg over gutten, med munnen på hans munn, øynene på hans øyne, og hendene på hans hender, og strakte seg over ham, slik at guttenes kropp ble varm.
Han la seg over gutten, munnen mot munnen, øynene mot øynene, hendene mot hendene. Så bøyde han seg over gutten, og guttens kropp ble varm.
Elisa gikk opp i sengen, la seg over barnet, med munnen mot munnen, øynene mot øynene og hendene mot hendene. Barnets kropp ble varm.
And he went up,{H5927} and lay{H7901} upon the child,{H3206} and put{H7760} his mouth{H6310} upon his mouth,{H6310} and his eyes{H5869} upon his eyes,{H5869} and his hands{H3709} upon his hands:{H3709} and he stretched{H1457} himself upon him; and the flesh{H1320} of the child{H3206} waxed warm.{H2552}
And he went up{H5927}{(H8799)}, and lay{H7901}{(H8799)} upon the child{H3206}, and put{H7760}{(H8799)} his mouth{H6310} upon his mouth{H6310}, and his eyes{H5869} upon his eyes{H5869}, and his hands{H3709} upon his hands{H3709}: and he stretched{H1457}{(H8799)} himself upon the child; and the flesh{H1320} of the child{H3206} waxed warm{H2552}{(H8799)}.
& wente vp, & layed him selfe vpon the childe, & layed his mouth vpon the childes mouth, and his eyes vpon his eyes, and his handes vpon his handes, & so stretched him selfe forth vpon him, so yt the childes body was warme.
After he went vp, and lay vpon the child, and put his mouth on his mouth, and his eyes vpon his eies, and his hands vpon his handes, and stretched himselfe vpon him, and the flesh of the child waxed warme.
And went vp, and laye vpon the lad, and put his mouth on his mouth, & his eyes vpon his eyes, & his handes vpon his handes, & when he so laye vpon the childe, the fleshe of the childe waxed warme.
And he went up, and lay upon the child, and put his mouth upon his mouth, and his eyes upon his eyes, and his hands upon his hands: and he stretched himself upon the child; and the flesh of the child waxed warm.
He went up, and lay on the child, and put his mouth on his mouth, and his eyes on his eyes, and his hands on his hands: and he stretched himself on him; and the flesh of the child grew warm.
And he goeth up, and lieth down on the lad, and putteth his mouth on his mouth, and his eyes on his eyes, and his hands on his hands, and stretcheth himself upon him, and the flesh of the lad becometh warm;
And he went up, and lay upon the child, and put his mouth upon his mouth, and his eyes upon his eyes, and his hands upon his hands: and he stretched himself upon him; and the flesh of the child waxed warm.
And he went up, and lay upon the child, and put his mouth upon his mouth, and his eyes upon his eyes, and his hands upon his hands: and he stretched himself upon him; and the flesh of the child waxed warm.
Then he got up on the bed, stretching himself out on the child, and put his mouth on the child's mouth, his eyes on his eyes and his hands on his hands; and the child's body became warm.
He went up, and lay on the child, and put his mouth on his mouth, and his eyes on his eyes, and his hands on his hands. He stretched himself on him; and the flesh of the child grew warm.
He got up on the bed and spread his body out over the boy; he put his mouth on the boy’s mouth, his eyes over the boy’s eyes, and the palms of his hands against the boy’s palms. He bent down over him, and the boy’s skin grew warm.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
35 Elisa gikk omkring i huset en stund, deretter strakte han seg ut over gutten igjen. Da nøs gutten syv ganger, og han åpnet øynene.
36 Elisa kalte på Gehasi og sa: Rop til sunemittkvinnen! Da hun kom inn, sa han: Ta sønnen din.
37 Hun kom og falt ned ved hans føtter og bøyde seg til jorden. Så tok hun sønnen sin og gikk ut.
19 Elias svarte: "Gi meg sønnen din." Han tok ham fra hennes fang og bar ham opp til rommet hvor han bodde og la ham på sengen sin.
20 Han ropte til Herren og sa: "Herre, min Gud, har du også ført ulykke over denne enken som jeg bor hos, ved å drepe hennes sønn?"
21 Så strakte han seg tre ganger over barnet og ropte til Herren: "Herre, min Gud, la dette barnets sjel vende tilbake til ham."
22 Herren hørte Elias' bønn, og barnets sjel vendte tilbake, og han ble levende igjen.
23 Elias tok barnet og førte ham ned fra rommet til huset og ga ham til hans mor. Elias sa: "Se, din sønn lever."
29 Elisa sa til Gehasi: Bind opp kjortelen, ta staven min i hånden og gå. Hvis du møter noen, skal du ikke hilse, og om noen hilser deg, skal du ikke svare. Legg staven på guttens ansikt.
30 Men guttens mor sa: Så sant Herren lever, og du selv lever, vil jeg ikke forlate deg. Så reiste han seg og fulgte henne.
31 Gehasi gikk i forveien og la staven på guttens ansikt, men det kom ingen lyd eller tegn til liv. Han gikk tilbake og møtte Elisa og sa til ham: Gutten har ikke våknet.
32 Da Elisa kom inn i huset, lå gutten død på sengen hans.
33 Han gikk inn, lukket døren for seg og ham og ba til Herren.
17 Men kvinnen ble gravid og fødte en sønn året etter, akkurat som Elisa hadde sagt.
18 Gutten vokste opp, og en dag gikk han ut til faren sin, som var hos høstarbeiderne.
19 Han sa til faren: Hodet mitt, hodet mitt! Faren sa til en av guttene: Bær ham til moren hans.
20 Han bar gutten til moren, og han satt på fanget hennes til midt på dagen, da døde han.
21 Hun gikk opp og la ham i gudsmannens seng og lukket døren etter seg og gikk ut.
22 Hun ropte på mannen sin og sa: Vær så snill å sende meg en av guttene og et esel, så jeg kan dra til gudsmannen og komme tilbake.
17 Etter dette ble sønnen til kvinnen som bodde der, alvorlig syk, og sykdommen ble så alvorlig at han til slutt ikke lenger pustet.
13 Hans tjenere kom til ham og sa: "Far, hvis profeten hadde bedt deg om å gjøre noe stort, ville du ikke ha gjort det? Hvor mye mer når han sier: 'Vask deg, så blir du ren!'"
14 Da gikk han ned og dyppet seg sju ganger i Jordan, slik Guds mann hadde sagt, og huden ble frisk igjen som huden til en ungdom, og han ble ren.
21 Det skjedde at de gravla en mann, og se, da de så troppen, kastet de mannen i Elisas grav; og da mannen kom ned og rørte ved Elisas ben, ble han levende og reiste seg på føttene.
16 David ba til Gud for barnet. Han fastet strengt og tilbrakte natten liggende på jorden.
6 Herren sa videre til ham: Stikk hånden i lommen. Så stakk han hånden i lommen, og da han dro den ut, var hånden hans spedalsk som snø.
7 Så sa han: Stikk hånden tilbake i lommen. Han gjorde det, og da han tok den ut igjen, var hånden slik som den var før.
20 'Hun sto opp midt på natten, tok min sønn fra min side mens din tjenestekvinne sov, og la ham i armene sine. Så la hun den døde sønnen i min arm.'
21 'Da jeg sto opp om morgenen for å amme min sønn, så jeg at han var død. Da jeg gransket nærmere, oppdaget jeg at det ikke var min sønn som jeg hadde født.'
11 En dag kom han dit, gikk opp på rommet og la seg der.
22 Han svarte: Mens barnet levde, fastet og gråt jeg, for jeg tenkte: Hvem vet? Kanskje vil Herren være nådig mot meg, så barnet kan leve.
12 Gjør deg klar, gå til ditt hus; når dine føtter trer inn i byen, skal barnet dø.
14 Han gikk bort og rørte kisten – de som bar den stanset – og sa: Unge mann, jeg sier deg: Reis deg!
15 Den døde reiste seg opp og begynte å tale, og Jesus overlot ham til hans mor.
13 Så tok han opp Elias kappe som hadde falt av ham, vendte tilbake, og ble stående ved bredden av Jordan.
14 Han tok Elias kappe som hadde falt av ham, slo vannet og sa: Hvor er Herren, Elias' Gud? Han slo vannet, og det delte seg til begge sider, og Elisja gikk over.
14 Elisa ble syk av sykdommen han døde av, og Joas, Israels konge, kom ned til ham og gråt over ham og sa: Min far! Min far! Israels vogn og hans ryttere!
26 Løp mot henne og spør: Har du det bra? Har mannen din det bra? Har gutten det bra? Hun svarte: Ja, vi har det bra.
27 Men da hun kom til gudsmannen på fjellet, grep hun hans føtter. Gehasi gikk for å skyve henne vekk, men gudsmannen sa: La henne være, for hun er dypt i sorg, og Herren har holdt det skjult for meg og ikke latt meg få vite det.
5 Akkurat da Gehasi fortalte hvordan Elisa hadde vekket opp en død gutt, kom kvinnen, hvis sønn var brakt til live, for å be kongen om sitt hus og jord. Gehasi sa: Min herre konge! Dette er kvinnen og denne er hennes sønn som Elisa vekket til live.
20 Da reiste David seg fra jorden, vasket seg, salvet seg og byttet klær. Han gikk inn i Herrens hus og tilba. Så vendte han hjem, ba om mat, og spiste.
27 Men Jesus tok ham i hånden, reiste ham opp, og han sto.
15 Elisa sa: Be henne komme. Da Gehasi kalte på henne, sto hun i døren.
31 Han sa: Måtte Gud gjøre mot meg og enda mer, om hodet til Elisa, Safats sønn, skal få stå på ham i dag.
14 Hasael dro fra Elisa og kom tilbake til sin herre. Kongen spurte: Hva sa Elisa til deg? Hasael svarte: Han sa at du sikkert kommer til å leve.
17 Elisa ba og sa: Herre, åpne øynene hans så han kan se. Herren åpnet tjenerens øyne, og han så, og se, fjellet var fullt av ildhester og vogner rundt Elisa.
25 Da mengden var sendt ut, gikk han inn og tok jenta i hånden, og hun reiste seg.
10 Elisa svarte: Gå og si til ham: Du kommer ikke til å bli frisk. For Herren har vist meg at han kommer til å dø.
11 Elisa stirret rett fram, og Gehasi skammet seg. Og Guds mann begynte å gråte.
7 Elisa kom deretter til Damaskus mens Benhadad, kongen av Syria, var syk. De fortalte ham: Guds mann er kommet hit.