1 Samuel 17:10
Filisteren sa videre: "Jeg har hånet Israels rekker i dag; gi meg en mann, så vi kan kjempe sammen."
Filisteren sa videre: "Jeg har hånet Israels rekker i dag; gi meg en mann, så vi kan kjempe sammen."
Og filisteren sa: Jeg utfordrer Israels hær i dag. Gi meg en mann, så vi kan kjempe mot hverandre.
Filisteren sa: «Jeg håner Israels slaglinjer i dag. Gi meg en mann, så kan vi kjempe sammen!»
Filisteren sa: «Jeg utfordrer i dag Israels slaglinjer. Gi meg en mann, så kan vi kjempe sammen.»
Goliat stilte seg opp og ropte til Israels hær: 'Hvorfor kommer dere ut og stiller dere opp til kamp? Er ikke jeg en filister og dere Sauls tjenere? Velg en mann som skal komme ned til meg!'
Og filisteren sa: Jeg utfordrer Israels hær i dag. La oss møte hverandre i kamp.
Og filisteren sa: 'Jeg utfordrer Israels hær i dag; gi meg en mann, så vi kan kjempe sammen.'
Filisteren sa: Jeg har i dag utfordret Israels hærer. Gi meg en mann, så skal vi kjempe sammen.
Filisteren sa: "Jeg håner i dag Israels hærer. Kom med en mann, så vi kan kjempe mot hverandre."
Filisteren sa: «Jeg utfordrer Israels hær i dag; gi meg en mann, så skal vi kjempe sammen.»
Filisteren sa: "Jeg håner i dag Israels hærer. Kom med en mann, så vi kan kjempe mot hverandre."
Filisteren sa: «Jeg håner i dag Israels hærrekker! Gi meg en mann, så vi kan kjempe sammen!»
The Philistine continued, 'I defy the armies of Israel this day. Give me a man so we can fight each other.'
Filisteren sa videre: "Jeg har utfordret Israels hær i dag. Gi meg en mann så vi kan kjempe sammen."
And the Philistine said, I defy the armies of Israel this day; give me a man, that we may fight together.
Filisteren sa: I dag håner jeg Israels hær! Gi meg en mann, så kan vi kjempe mot hverandre.
And the Philistine said, I defy the armies of Israel this day; give me a man, that we may fight together.
And the Philistine said, I defy the armies of Israel this day; give me a man, that we may fight together.
Så sa filisteren: I dag utfordrer jeg Israels hær! Gi meg en mann, så vi kan kjempe mot hverandre.
Filisteren sa: "Jeg har utfordret Israels fylkinger i dag; gi meg en mann, så vi kan kjempe sammen."
Filisteren sa: I dag trosser jeg Israels hær. Gi meg en mann, så vi kan kjempe sammen.
Og filisteren sa: Jeg har hånet Israels hærer i dag; send meg en mann så vi kan kjempe sammen.
And the Philistine{H6430} said,{H559} I defy{H2778} the armies{H4634} of Israel{H3478} this day;{H3117} give{H5414} me a man,{H376} that we may fight{H3898} together.{H3162}
And the Philistine{H6430} said{H559}{(H8799)}, I defy{H2778}{(H8765)} the armies{H4634} of Israel{H3478} this day{H3117}; give{H5414}{(H8798)} me a man{H376}, that we may fight{H3898}{(H8735)} together{H3162}.
And the Philistyne sayde: I haue spoke disdanedly vnto the hoost of Israel this daye. Geue me one, and let vs fighte together.
Also the Philistim saide, I defie the hoste of Israel this day: giue mee a man, that we may fight together.
And the Philistine sayde: I defie the hoast of Israel this day, geue me a man, that we may fight together.
And the Philistine said, I defy the armies of Israel this day; give me a man, that we may fight together.
The Philistine said, I defy the armies of Israel this day; give me a man, that we may fight together.
And the Philistine saith, `I have reproached the ranks of Israel this day; give to me a man, and we fight together.'
And the Philistine said, I defy the armies of Israel this day; give me a man, that we may fight together.
And the Philistine said, I defy the armies of Israel this day; give me a man, that we may fight together.
And the Philistine said, I have put to shame the armies of Israel this day; give me a man so that we may have a fight together.
The Philistine said, "I defy the armies of Israel this day! Give me a man, that we may fight together!"
Then the Philistine said,“I defy Israel’s troops this day! Give me a man so we can fight each other!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8 Goliat stilte seg opp og ropte til israelittenes rekker: "Hvorfor rykker dere ut for å kjempe? Er jeg ikke en filister, og dere Sauls tjenere? Velg en mann og la ham komme ned til meg.
9 Hvis han kan kjempe mot meg og slå meg, vil vi bli deres tjenere; men hvis jeg seirer over ham og slår ham, skal dere bli våre tjenere og tjene oss."
41 Filisteren nærmet seg David med skjoldbæreren foran seg.
42 Da filisteren så opp og fikk øye på David, foraktet han ham, for han var bare en ung gutt, rødmusset og vakker.
43 Filisteren sa til David: "Er jeg en hund, siden du kommer mot meg med en stav?" Og filisteren forbannet David ved sine guder.
44 Så sa filisteren til David: "Kom hit til meg, så skal jeg gi din kropp til fuglene under himmelen og dyrene på marken."
45 David svarte filisteren: "Du kommer mot meg med sverd, spyd og kastespyd, men jeg kommer mot deg i navnet til Herren, hærskarenes Gud, den Gud for Israels hær som du har hånet.
46 I dag skal Herren gi deg i min hånd, og jeg skal slå deg i hjel og ta hodet ditt av deg. Jeg skal gi filisternes lik til fuglene under himmelen og dyrene på jorden, så hele jorden skal vite at Israel har en Gud.
47 Og hele dette forsamlingen skal vite at Herren ikke frelser med sverd og spyd, for krigen er Herrens, og han vil gi dere i vår hånd."
48 Da filisteren satte seg i bevegelse og nærmet seg David, løp David raskt mot slaglinjen for å møte ham.
49 David stakk hånden i vesken, tok opp en stein, slyngte den, traff filisteren i pannen, og steinen sank inn i pannen hans, slik at han falt med ansiktet mot jorden.
50 Så vant David over filisteren med slyngen og steinen; han slo filisteren og drepte ham, men David hadde ikke sverd i hånden.
51 David løp bort, sto ved siden av filisteren, tok sverdet og dro det ut fra skjeden, drepte ham og kuttet av hodet med det. Da filisterne så at deres mester var død, flyktet de.
52 Israels og Judas menn reiste seg og jublet, mens de forfulgte filisterne like til dalen lenger ned til Ekrons porter; og filisterne som var slått, lå strødd på veien til Shaaraim, til og med til Gat og Ekron.
11 Da Saul og hele Israel hørte disse ordene fra filisteren, ble de lamslått av redsel, og de var meget redde.
23 Mens han snakket med dem, kom Goliat, filisteren fra Gat, frem fra filisternes rekker og snakket som før, og David hørte det.
24 Alle israelittene, når de så mannen, flyktet fra ham og var livredde.
25 Da sa Israels menn: "Har dere sett denne mannen som kommer opp? Han kommer for å håne Israel! Den som slår ham, vil kongen gjøre rik med store rikdommer, gi ham sin datter og gjøre hans families hus skattefritt i Israel."
26 Da sa David til mennene som sto ved siden av ham: "Hva vil bli gjort for den som slår denne filisteren og tar bort skammen fra Israel? For hvem er denne uomskårne filister som våger å håne den levende Guds hær?"
27 De svarte David med de samme ordene og sa: "Slik skal det gjøres med den mannen som slår ham."
31 Da det David hadde sagt, ble hørt, fortalte noen det til Saul, og han sendte bud etter ham.
32 David sa til Saul: "La ingen miste motet på grunn av ham. Din tjener skal gå og kjempe mot denne filisteren."
33 Saul sa til David: "Du kan ikke gå mot denne filisteren for å kjempe med ham, for du er bare en ungdom, og han har vært en kriger fra sin ungdom.”
16 Filisteren kom frem morgen og kveld og stilte seg opp i førti dager.
1 Filisterne hadde samlet sine styrker til krig i Socho, som ligger i Juda, og slo leir mellom Socho og Aseka ved Ephes-Dammin.
2 Saul og israelittene samlet seg og slo leir i Eikeridalen, hvor de gjorde seg klare til kamp mot filisterne.
3 Filisterne sto på den ene fjellsiden, og israelittene sto på den andre, med dalen mellom seg.
4 Ut av filisternes leir kom en kjempe ved navn Goliat fra Gat; han var seks alen og en håndbred høy.
9 Vær modige, filistere, og vær menn, så dere ikke må bli slaver for hebreerne, slik de har vært for dere. Vær menn og kjemp!»
19 Saul og de og alle israelittene var i eikedalen og kjempet mot filisterne.
20 Tidlig om morgenen stod David opp, forlot småfeet hos en gjeter, tok med maten og dro av sted, slik Isai hadde befalt ham. Han kom til leiren akkurat da hæren rykket frem for å stille opp til kampropene.
21 Israel linet opp sitt slag, og filisterne sin, infanteri mot infanteri.
35 dro jeg ut etter den, slo den, og rev det ut av munnen dens. Når den så reiste seg mot meg, grep jeg den i manken og slo den i hjel.
36 Din tjener har slått både løve og bjørn, og denne uomskårne filisteren skal være som en av dem, fordi han har hånet den levende Guds hær."
37 David sa: "Herren som har reddet meg fra løvens og bjørnens klør, han vil også redde meg fra denne filisterens hånd.” Da sa Saul til David: "Gå, og Herren vær med deg!"
1 Filisterne kjempet mot Israel, og de israelske menn flyktet fra Filisternes nærvær, og de falt drepte på Gilboas fjell.
1 På den tiden samlet filisterne hæren for å kjempe mot Israel. Da sa Akisj til David: Du skal vite at du må dra ut i krigen med meg, du og dine menn.
8 Da filisterne hørte at David var salvet til konge over hele Israel, rykket de alle opp for å finne David. Da David hørte det, dro han ut mot dem.
9 Filisterne kom og spredte seg i Refaimdalen.
10 David spurte Gud: «Skal jeg dra opp mot filisterne? Vil du overgi dem i min hånd?» Herren svarte: «Dra opp, for jeg vil gi dem i din hånd.»
1 Filisterne kjempet mot Israel, og Israels menn flyktet for filisternes ansikt, og de falt drepte på Gilboa-fjellet.
7 Da filistrene hørte at Israels folk hadde samlet seg i Mispa, rykket filistrenes høvdinger ut mot Israel. Da Israels folk hørte det, ble de redde for filistrene.
52 Det var harde kamper mot filisterne gjennom hele Sauls levetid, og hvor han enn så en sterk eller dyktig mann, tok han ham med seg.
10 Mens Samuel ofret brennofferet, rykket filistrene frem for å kjempe mot Israel. Men Herren lot tordne med kraftig torden den dagen over filistrene og skremte dem, så de ble slått foran Israels ansikt.
1 Og de fortalte David: 'Se, filisterne kjemper mot Keila og plyndrer låvene.'
2 Da spurte David Herren: 'Skal jeg dra og slå disse filisterne?' Og Herren svarte David: 'Dra, for du skal slå filisterne og redde Keila.'
3 Men Davids menn sa til ham: 'Vi er redde her i Juda, og likevel skal vi dra til Keila mot filisternes hærer?'
1 David sa til seg selv: Jeg kommer til å bli drept av Sauls hånd en dag. Det er best for meg å flykte til filistrenes land, slik at Saul gir opp å lete etter meg i hele Israels land. På den måten kan jeg unnslippe fra ham.
10 David reiste seg og flyktet den samme dagen fra Saul og kom til Akis, kongen i Gat.
19 David spurte Herren: 'Skal jeg gå mot filisterne? Vil du gi dem i mine hender?' Herren svarte David: 'Gå, for jeg vil overgi filisterne i dine hender.'