1 Samuel 20:35

Modernisert Norsk Bibel 1866

Neste morgen gikk Jonathan ut i marken til tiden han hadde avtalt med David, og en liten gutt var med ham.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Sam 20:19 : 19 Når du har vært borte i tre dager, gå da ned til stedet hvor du gjemte deg den gangen og bli ved steinen Esel.
  • 2 Sam 20:5 : 5 Amasa gikk for å samle Judas menn, men han drøyde utover den fristen kongen hadde satt.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 83%

    36 Han sa til gutten: Løp og finn pilene jeg skyter. Gutten løp, og han skjøt en pil forbi ham.

    37 Da gutten kom til stedet hvor pilen lå, ropte Jonathan til ham: Er ikke pilen foran deg?

    38 Jonathan ropte til gutten: Skynd deg, vær rask, stå ikke stille! Gutten samlet pilene og kom tilbake til sin herre.

    39 Gutten visste ingenting. Bare Jonathan og David visste hva det handlet om.

    40 Jonathan ga våpnene sine til gutten og sa til ham: Gå, bær dem til byen.

    41 Da gutten var borte, reiste David seg fra stedet sør for steinen, falt på sitt ansikt til jorden og bøyde seg tre ganger. De kysset hverandre og gråt sammen, men David gråt mest.

    42 Jonathan sa til David: Gå i fred! Det vi har sverget i Herrens navn mellom oss skal være til vitne mellom oss og mellom våre etterkommere for alltid.

  • 83%

    8 Vis godhet mot din tjener, for du har inngått en pakt med din tjener for Herrens ansikt. Men hvis det er skyld hos meg, så drep meg selv. Hvorfor føre meg til din far?

    9 Jonathan svarte: Det er langt fra deg! Hvis jeg kunne vite at min far har bestemt seg for å gjøre noe ondt mot deg, skulle jeg da ikke fortelle deg det?

    10 David spurte Jonathan: Hvem skal da fortelle meg om din fars harde svar?

    11 Jonathan sa til David: Kom, la oss gå ut på marken, og de gikk ut på marken.

    12 Jonathan sa til David: Israels Gud! Når jeg har undersøkt min far i morgen eller overmorgen og ser at det står bra til med David, men jeg ikke sender bud til deg og forteller deg det,

    13 må Herren gjøre så med Jonathan og enda verre. Men hvis min far har bestemt noe ondt mot deg, da vil jeg også fortelle deg dette og la deg dra av gårde i fred. Må Herren være med deg slik han har vært med min far.

  • 1 En dag sa Jonathan, Sauls sønn, til den unge mannen som bar våpnene hans: «La oss gå over til filisternes leir der borte.» Men han fortalte det ikke til sin far.

  • 76%

    1 Saul snakket med sønnen Jonathan og alle tjenerne sine om å drepe David, men Jonathan, som var Sauls sønn, hadde stor glede i David.

    2 Jonathan fortalt til David og sa: Min far Saul prøver å drepe deg. Så vær forsiktig i morgen, kjære, og gjem deg på et hemmelig sted.

    3 Så vil jeg gå ut og stå ved siden av min far på marken der du er, og jeg vil snakke med min far om deg. Og når jeg har funnet ut hva som skjer, vil jeg fortelle deg det.

    4 Jonathan talte godt om David til Saul, sin far, og sa: Kongen må ikke synde mot sin tjener David, for han har ikke syndet mot deg. Tvert imot, hans gjerninger har vært veldig gode for deg.

  • 76%

    27 Dagen etter, den andre nymånedagen, da Davids plass også var tom, spurte Saul Jonathan, sin sønn: Hvorfor har ikke Isais sønn vært til bords verken i går eller i dag?

    28 Jonathan svarte: David ba innstendig om å få dra til Betlehem.

  • 18 Så inngikk de en pakt for Herrens ansikt. David ble i skogen, mens Jonatan dro hjem igjen.

  • 75%

    32 Jonathan svarte sin far Saul: Hvorfor skal han dø? Hva har han gjort?

    33 Da kastet Saul spydet mot ham for å stikke ham, og Jonathan skjønte at hans far hadde bestemt seg for å drepe David.

    34 I sinne reiste Jonathan seg fra bordet og ville ikke spise den andre dagen av nymåneden. Han var opprørt over David, fordi hans far hadde vanæret ham.

  • 75%

    1 Da David hadde sluttet å snakke med Saul, følte Jonathan en dyp forbindelse med David, og han elsket ham som seg selv.

    2 Saul tok ham til seg den dagen og tillot ham ikke å vende tilbake til sin fars hus.

    3 Jonathan og David inngikk en pakt, fordi han elsket ham som seg selv.

    4 Jonathan tok av seg kappen han hadde på seg og ga den til David, sammen med klærne, sverdet, buen og beltet sitt.

  • 74%

    1 Da flyktet David fra Najot i Rama og kom til Jonathan og sa: Hva har jeg gjort? Hva er min misgjerning, og hva er min synd for din far, siden han vil ta livet av meg?

    2 Han svarte: Det vil ikke skje. Du skal ikke dø. Min far gjør ikke noe uten at han forteller meg det, enten det er stort eller smått. Hvorfor skulle han skjule dette for meg? Det er ikke sant.

    3 David fortsatte å sverge og sa: Din far vet godt at jeg har funnet nåde for dine øyne, derfor sier han: Jonathan skal ikke vite dette, for det vil bedrøve ham. Men så sant Herren lever og så sant du lever, er det bare et skritt mellom meg og døden.

    4 Jonathan sa til David: Hva du enn sier, vil jeg gjøre for deg.

    5 David sa til Jonathan: I morgen er det nymåne, og jeg skulle sitte med kongen og spise. La meg gå og gjemme meg på marken til overmorgen kveld.

  • 74%

    12 Mennene i leiren ropte til Jonathan og våpenbæreren hans: «Kom opp til oss, så skal vi lære dere noe.» Jonathan sa til våpenbæreren sin: «Følg meg, for Herren har gitt dem i Israels hånd.»

    13 Jonathan klatret opp med hender og føtter, og våpenbæreren hans fulgte etter. De falt for Jonathans angrep, og våpenbæreren drepte etter ham.

  • 17 David klaget over Saul og Jonathan, hans sønn, med denne klagesangen:

  • 7 Jonathan fortalte dette til David, og han førte David til Saul, og David var som før i hans nærvær.

  • 19 Når du har vært borte i tre dager, gå da ned til stedet hvor du gjemte deg den gangen og bli ved steinen Esel.

  • 20 Tidlig om morgenen stod David opp, forlot småfeet hos en gjeter, tok med maten og dro av sted, slik Isai hadde befalt ham. Han kom til leiren akkurat da hæren rykket frem for å stille opp til kampropene.

  • 16 Jonatan, Sauls sønn, dro til David i skogen og styrket hans hånd i Gud.

  • 73%

    6 Jonathan sa til den unge mannen som bar våpnene hans: «Kom, la oss gå over til disse uomskårne, kanskje Herren vil handle for oss. For intet hindrer Herren i å frelse, enten med mange eller med få.»

    7 Våpenbæreren hans sa til ham: «Gjør alt som ligger på ditt hjerte. Jeg er med deg helt og holdent.»

    8 Da sa Jonathan: «Se, vi går over til mennene og viser oss for dem.»

  • 22 Så skjedde det på krigens dag at det ikke var å finne sverd eller spyd i folkets hånd hos dem som var med Saul og Jonatan, men det fantes hos Saul og Jonatan hans sønn.

  • 17 Saul sa til folket rundt ham: «Tell opp og finn ut hvem som har forlatt oss.» Da de hadde telt, oppdaget de at Jonathan og våpenbæreren hans manglet.

  • 17 Jonathan og Ahimaaz ventet ved En-Rogel, en tjenestepike gikk og fortalte dem, og de gikk for å gi beskjeden til kong David. For de kunne ikke våge å vise seg i byen.

  • 27 Jonathan hadde ikke hørt at faren hadde latt folket avlegge eden. Han strakte staven sin inn i honningen og spiste, og straks ble hans øyne klare.

  • 21 Da vil jeg sende gutten og si: Gå og finn pilene. Sier jeg til gutten: Se, pilene ligger bak deg, hent dem da, for da er det trygt for deg. Det er ingen fare, så sant Herren lever.

  • 16 Så inngikk Jonathan en pakt med Davids hus, idet Herren krevde det ut av Davids fienders hånd.

  • 7 Da han hånet Israel, slo Jonatan, sønn av Shimea, Davids bror, ham ned.