1 Tessalonikerbrev 2:4
Men slik vi ble funnet verdige av Gud til at evangeliet ble betrodd oss, taler vi; ikke som for å behage mennesker, men Gud, som prøver våre hjerter.
Men slik vi ble funnet verdige av Gud til at evangeliet ble betrodd oss, taler vi; ikke som for å behage mennesker, men Gud, som prøver våre hjerter.
Men slik Gud har funnet oss verdige til å få betrodd evangeliet, slik taler vi også – ikke for å behage mennesker, men Gud, som prøver våre hjerter.
Men slik Gud har funnet oss verdige til å få evangeliet betrodd, taler vi også—ikke for å tekkes mennesker, men Gud, som prøver våre hjerter.
Men slik Gud har godkjent oss og betrodd oss evangeliet, slik taler vi: ikke for å være mennesker til lags, men Gud, han som prøver våre hjerter.
Men slik vi var betrodd av Gud til å forkynne evangeliet, tale vi; ikke for å behage mennesker, men Gud, som prøver våre hjerter.
Men slik som vi er blitt prøvd av Gud til å forkynne evangeliet, taler vi; ikke for å tilfredsstille mennesker, men for Gud, som kjenner våre hjerter.
Men som Gud hadde gitt oss tillatelse til å bli betrodd med evangeliet, så taler vi; ikke for å behage mennesker, men Gud, som kjenner våre hjerter.
Men etter at vi er blitt anerkjent av Gud til å bli betrodd evangeliet, slik taler vi. Ikke som for å behage mennesker, men Gud, som prøver våre hjerter.
Men som vi er funnet verdige av Gud til å bli betrodd evangeliet, slik taler vi, ikke for å behage mennesker, men Gud, som prøver våre hjerter.
men siden vi er funnet verdige av Gud til å bli betrodd evangeliet, taler vi; ikke for å behage mennesker, men Gud, han som prøver våre hjerter.
Men slik Gud lot oss bli betrodd evangeliet, taler vi, ikke for å behage mennesker, men for Gud, som prøver hjertene våre.
Men siden Gud har prøvd oss og betrodd oss evangeliet, taler vi slik, ikke for å behage mennesker, men for å behage Gud, han som prøver hjertene våre.
Men siden Gud har prøvd oss og betrodd oss evangeliet, taler vi slik, ikke for å behage mennesker, men for å behage Gud, han som prøver hjertene våre.
Men som vi har blitt godkjent av Gud til å bli betrodd evangeliet, slik taler vi; ikke som prøver å behage mennesker, men Gud som prøver våre hjerter.
But just as we have been approved by God to be entrusted with the gospel, so we speak—not to please people, but to please God, who examines our hearts.
Men slik Gud har prøvet oss og funnet oss verdige til å bli betrodd evangeliet, så taler vi; ikke for å behage mennesker, men Gud, som prøver våre hjerter.
But as we were allowed of God to be put in trust with the gospel, even so we speak; not as pleasing men, but God, which trieth our hearts.
Men da vi er godkjent av Gud til å bli betrodd evangeliet, taler vi, ikke for å behage mennesker, men Gud, som prøver våre hjerter.
But as we were allowed by God to be entrusted with the gospel, even so we speak; not as pleasing men, but God, who tests our hearts.
But as we were allowed of God to be put in trust with the gospel, even so we speak; not as pleasing men, but God, which trieth our hearts.
Men som vi er godkjent av Gud for å bli betrodd evangeliet, slik taler vi; ikke for å behage mennesker, men Gud, som prøver våre hjerter.
men som vi har blitt godkjent av Gud til å bli betrodd det gode budskapet, taler vi, ikke for å behage mennesker, men Gud, som prøver våre hjerter.
Men siden vi er godkjent av Gud til å bli betrodd evangeliet, taler vi, ikke for å behage mennesker, men Gud som prøver våre hjerter.
Men slik budskapet ble gitt oss med Guds godkjennelse, slik gir vi det ut; ikke for å behage mennesker, men Gud som prøver våre hjerter.
but as we were alowed of God that the gospell shuld be comitted vnto vs: even so we speake not as though we entended to please men but God which trieth oure hertes.
but as we are alowed of God, that the Gospell shulde be commytted vnto vs to preache, euen so we speake, not as though we wolde please me, but God, which tryeth oure hertes.
But as we were allowed of God, that the Gospel should be committed vnto vs, so we speake, not as they that please men, but God, which approoueth our hearts.
But as it were alowed of God, to be put in credite with the Gospell: euen so we speake, not as pleasyng men, but God, which tryeth our heartes.
But as we were allowed of God to be put in trust with the gospel, even so we speak; not as pleasing men, but God, which trieth our hearts.
But even as we have been approved by God to be entrusted with the Gospel, so we speak; not as pleasing men, but God, who tests our hearts.
but as we have been approved by God to be entrusted with the good news, so we speak, not as pleasing men, but God, who is proving our hearts,
but even as we have been approved of God to be intrusted with the gospel, so we speak; not as pleasing men, but God who proveth our hearts.
but even as we have been approved of God to be intrusted with the gospel, so we speak; not as pleasing men, but God who proveth our hearts.
But even as the good news was given to us by the approval of God, so we give it out; not as pleasing men, but God by whom our hearts are tested.
But even as we have been approved by God to be entrusted with the Good News, so we speak; not as pleasing men, but God, who tests our hearts.
but just as we have been approved by God to be entrusted with the gospel, so we declare it, not to please people but God, who examines our hearts.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5For vi kom aldri med smigrende ord, som dere vet, og heller ikke med påskudd for grådighet; Gud er vitne.
6Vi søkte heller ikke ære fra mennesker, verken fra dere eller andre, selv om vi kunne ha gjort gjeldende autoritet som Kristi apostler.
7Men vi var milde blant dere; som en amme som pleier sine egne barn,
8var vi, av inderlig kjærlighet til dere, villige til å dele ikke bare Guds evangelium, men også vårt eget liv, fordi dere er blitt oss kjære.
9Dere husker, søsken, vårt arbeid og slit; vi arbeidet natt og dag for ikke å bli en byrde for noen av dere mens vi forkynte Guds evangelium blant dere.
10Dere er vitner, og Gud også, på hvordan vi levde blant dere troende, hellig, rettferdig og uklanderlig.
1Derfor, siden vi har denne tjenesten, ved Guds barmhjertighet, gir vi ikke opp;
2men vi har vendt fra oss alle skammelige hemmeligheter og opptrer ikke i list, vi forfalsker ikke Guds ord, men ved åpenbaringen av sannheten anbefaler vi oss til alle menneskers samvittighet for Guds åsyn.
17For vi er ikke som mange som forfalsker Guds ord, men vi taler i oppriktighet, som fra Gud, for Guds ansikt i Kristus.
1Dere vet, søsken, at vår ankomst til dere ikke var forgjeves.
2Selv om vi hadde blitt mishandlet og ydmyket i Filippi, som dere vet, var vi likevel frimodige i vår Gud til å forkynne Guds evangelium hos dere, til tross for stor motstand.
3For vår oppfordring kom ikke fra villfarelse, ikke heller fra uredelige hensikter, og heller ikke med bedrag.
5Vårt evangelium kom til dere ikke bare med ord, men også med kraft, Den Hellige Ånd og full overbevisning; slik dere vet hvordan vi opptrådte blant dere for deres skyld.
2Dere er vårt anbefalingsbrev, skrevet i våre hjerter, som er kjent og lest av alle mennesker.
3Det er klart at dere er et brev fra Kristus, formidlet ved vår tjeneste, ikke skrevet med blekk, men med den levende Guds Ånd, ikke på steintavler, men på hjertets kjødtavler.
4En slik tillit har vi til Gud gjennom Kristus.
11Siden vi kjenner Herrens frykt, prøver vi å overtale mennesker, og vi er åpenbare for Gud. Ja, jeg håper vi også er blitt åpenbare for deres samvittighet.
12Vi skryter ikke igjen av oss selv, men gir dere anledning til å rose dere av oss, så dere kan ha noe å svare dem som roser seg av ytre ting og ikke av hjertet.
12For dette er vår ros, vår samvittighets vitnesbyrd, at vi i enkelhet og retsindighet for Gud, ikke med verdslig visdom, men i Guds nåde, har vandret i verden og spesielt hos dere.
13For vi skriver ikke annet til dere enn det dere leser eller kjenner; men jeg håper at dere også skal kjenne det til slutten;
11i overensstemmelse med det salige Guds herlige evangelium, som er betrodd meg.
5For vi forkynner ikke oss selv, men Jesus Kristus som Herre, og oss som deres tjenere for Jesu skyld.
6For Gud, som sa: 'Lyset skal skinne fram fra mørket,' har latt det skinne i våre hjerter for å gi kunnskapens lys om Guds herlighet i Jesu Kristi ansikt.
7Men vi har denne skatten i leirkar, slik at den overveldende kraften skal være fra Gud og ikke fra oss selv;
1La hvert menneske betrakte oss som Kristi tjenere og forvaltere av Guds mysterier.
2Dessuten kreves det av forvaltere at de blir funnet trofaste.
13Derfor takker vi Gud uten opphør, for da dere tok imot Guds ord som dere hørte fra oss, tok dere ikke imot det som menneskers ord, men - som det virkelig er - Guds ord, som også virker i dere som tror.
4De ba oss innstendig om å få gi en gave og delta i hjelpen til de hellige.
5Og de gjorde ikke bare det vi håpet på, men de ga seg selv først til Herren og så til oss, etter Guds vilje.
8Vi åt heller ikke noens brød uten å betale for det, men arbeidet med møye og slit, natt og dag, for å ikke være noen av dere til byrde.
9Ikke fordi vi ikke hadde rett til det, men for å gi dere et eksempel å følge.
19Og ikke bare det, men han er også utpekt av menighetene til å reise med oss i denne gjerningen som vi har ansvar for, til Herrens ære selv og deres vilje.
20For vi er nøye med at ingen skal kunne kritisere oss på grunn av denne rike hjelpen som vi har ansvar for.
21Da vi legger vekt på å gjøre det gode, ikke bare for Herren, men også for mennesker.
18Men Gud er trofast, at vårt ord til dere var ikke Ja og Nei.
3Vi gir ingen anledning til anstøt i noe, for at tjenesten ikke skal bli til belastning.
4Men i alt viser vi oss som Guds tjenere: med stor tålmodighet, i trengsler, i nød, i angst,
2Gi oss en plass i deres hjerter! Vi har ikke gjort noen urett, ikke ført noen på villspor eller utnyttet noen.
5Vi gav ikke etter for dem et øyeblikk, slik at evangeliets sannhet skulle forbli hos dere.
10Er det nå mennesker jeg prøver å overbevise, eller Gud? Eller søker jeg å behage mennesker? Hvis jeg fortsatt prøvde å behage mennesker, ville jeg ikke være Kristi tjener.
11Men jeg gjør det klart for dere, brødre, at det evangeliet som er forkynt av meg, ikke er menneskeverk;
24Ikke for at vi hersker over deres tro, men vi er medarbeidere til deres glede, for dere står faste i troen.
8Gud, som kjenner hjertene, vitnet for dem ved å gi dem Den Hellige Ånd, slik som også til oss.
16for å forkynne evangeliet videre, til dem bortenfor dere, uten å skryte av arbeid allerede fullført av andre.
12Hvis andre har denne retten over dere, skulle ikke vi ha det enda mer? Men vi har ikke brukt denne retten. Vi tåler alt for ikke å legge noen hindring i veien for Kristi evangelium.
7Jeg ber til Gud at dere ikke skal gjøre noe ondt, ikke for at vi skal virke godkjente, men at dere skal gjøre det gode, selv om vi skulle virke uekte.
8For fra dere er Herrens ord lydt, ikke bare i Makedonia og Akaia, men deres tro på Gud har blitt kjent overalt, slik at vi ikke behøver å si noe mer om det.
9Ja, vi hadde felt den dom over oss selv at vi måtte dø, for at vi ikke skulle stole på oss selv, men på Gud, som oppvekker de døde,
22som også beseglet oss og ga oss Ånden som pant i våre hjerter.
4Derfor skryter vi av dere i Guds menigheter på grunn av deres tålmodighet og tro under alle forfølgelser og trengsler dere utholder.