2 Kongebok 5:11
Naaman ble sint og dro bort og sa: "Jeg trodde at han skulle komme ut til meg, stå der og påkalle Herrens navn, svinge hånden over stedet og helbrede spedalskheten.
Naaman ble sint og dro bort og sa: "Jeg trodde at han skulle komme ut til meg, stå der og påkalle Herrens navn, svinge hånden over stedet og helbrede spedalskheten.
Men Na’aman ble vred, dro sin vei og sa: Se, jeg tenkte: Han vil sikkert komme ut til meg, stå der, påkalle Herren sin Guds navn, føre hånden over stedet og gjøre den spedalske frisk.
Da ble Na’aman harm og dro sin vei. Han sa: "Se, jeg tenkte at han sikkert ville komme ut til meg, stille seg fram, påkalle Herrens, sin Guds, navn, svinge hånden over det angrepne stedet og ta bort hudsykdommen."
Men Na'aman ble vred og dro bort. Han sa: Se, jeg hadde sagt til meg selv: Han kommer nok ut, stiller seg fram og påkaller Herrens, sin Guds, navn, fører hånden sin over det syke stedet og tar bort spedalskheten.
Da ble Na'aman sint og dro bort og sa: «Jeg trodde virkelig at han skulle komme ut til meg, stå her og påkalle Herrens navn, og føre hånden over stedet for å helbrede spedalskheten.
Men Naaman ble sint, dro bort og sa: "Se, jeg tenkte at han ville komme ut til meg, stå og påkalle Herrens, sin Guds, navn, sveipe hånden over stedet og helbrede den spedalske.
Men Naaman ble sint og gikk sin vei og sa: «Se, jeg trodde han ville komme ut til meg, stå, påkalle Herren sin Gud, og legge hånden sin over stedet og helbrede spedalskheten.»
Men Naaman ble sint og dro bort. "Jeg trodde at han ville komme ut til meg, stå der, påkalle Herren sin Gud, vifte med hånden over stedet og fjerne sykdommen."
Men Naaman ble sint og gikk bort. Han sa: Se, jeg trodde han ville komme ut til meg, stå og påkalle Herrens navn, hans Gud, og bevege hånden over stedet og helbrede spedalsken.
Men Naaman ble oppbrakt og gikk sin vei. Han sa: 'Jeg trodde at han ville komme ut til meg, stå og påkalle Herrens navn, og legge hånden over stedet for å helbrede spedalsken.'
Men Naaman ble sint og gikk bort. Han sa: Se, jeg trodde han ville komme ut til meg, stå og påkalle Herrens navn, hans Gud, og bevege hånden over stedet og helbrede spedalsken.
Men Naaman ble sint og dro sin vei. Han sa: Jeg tenkte at han i det minste ville komme ut og møte meg og stå og påkalle Herrens navn, hans Gud, vifte med hånden over stedet og ta bort spedalskheten.
But Naaman became angry and left, saying, 'I thought he would surely come out to me, stand, call on the name of the LORD his God, wave his hand over the spot, and cure the leprosy.'
Men Naaman ble sint og dro bort. 'Jeg trodde han skulle komme ut til meg, stå her og påkalle Herrens navn og svinge hånden over stedet og helbrede spedalskheten.'
But Naaman was wroth, and went away, and said, Behold, I thought, He will surely come out to me, and stand, and call on the name of the LORD his God, and strike his hand over the place, and recover the leper.
Naaman ble sint og dro vekk og sa: "Se, jeg trodde han ville komme ut til meg, stå her og påkalle Herrens navn, sin Gud, og vifte hånden sin over det syke stedet for å helbrede spedalskheten.
But Naaman was angry, and went away, and said, Behold, I thought, He will surely come out to me, and stand, and call on the name of the LORD his God, and wave his hand over the place, and heal the leper.
But Naaman was wroth, and went away, and said, Behold, I thought, He will surely come out to me, and stand, and call on the name of the LORD his God, and strike his hand over the place, and recover the leper.
Men Naaman ble sint og dro av sted, mens han sa: «Se, jeg trodde han ville komme ut til meg og stå og påkalle Herrens navn, sin Gud, og beve alle over stedet og helbrede spedalskheten.»
Men Naaman ble sint og dro sin vei, og sa: 'Jeg hadde tenkt at han sikkert skulle komme ut til meg, stå og påkalle Herrens, sin Guds, navn, vifte med hånden over stedet og helbrede spedalskheten.'
Men Naaman ble sint og dro sin vei, og sa: «Jeg trodde at han ville komme ut til meg, stå der, kalle på Herrens navn, føre hånden over det syke stedet og helbrede spedalskheten.»
Men Na’aman ble sint og dro av sted og sa: Jeg trodde at han ville komme ut til meg som en viktig person, be til Herren sin Gud og sveipe hånden over stedet og gjøre meg frisk.
Then was Naaman wroth, & wente his waye, & sayde: I thoughte he shulde haue come forth vnto me, & to haue stode here & to haue called vpo the name of the LORDE his God, & to haue touched the place with his hande, & so to haue put awaye the leprosy.
But Naaman was wroth and went away, and sayde, Beholde, I thought with my selfe, Hee will surely come out, and stande, and call on the Name of the Lorde his God and put his hand on the place, and heale the leprosie.
But Naaman was wroth, and went away, and saide: Beholde, I thought with my selfe, he would surely come out, and stande and call on the name of the Lord his god, & put his hand on the place, that he may heale the leprosie.
But Naaman was wroth, and went away, and said, Behold, I thought, He will surely come out to me, and stand, and call on the name of the LORD his God, and strike his hand over the place, and recover the leper.
But Naaman was angry, and went away, and said, Behold, I thought, He will surely come out to me, and stand, and call on the name of Yahweh his God, and wave his hand over the place, and recover the leper.
And Naaman is wroth, and goeth on, and saith, `Lo, I said, Unto me he doth certainly come out, and hath stood and called in the name of Jehovah his God, and waved his hand over the place, and recovered the leper.
But Naaman was wroth, and went away, and said, Behold, I thought, He will surely come out to me, and stand, and call on the name of Jehovah his God, and wave his hand over the place, and recover the leper.
But Naaman was wroth, and went away, and said, Behold, I thought, He will surely come out to me, and stand, and call on the name of Jehovah his God, and wave his hand over the place, and recover the leper.
But Naaman was angry and went away and said, I had the idea that he would come out to see such an important person as I am, and make prayer to the Lord his God, and with a wave of his hand over the place make the leper well.
But Naaman was angry, and went away, and said, "Behold, I thought, 'He will surely come out to me, and stand, and call on the name of Yahweh his God, and wave his hand over the place, and heal the leper.'
Naaman went away angry. He said,“Look, I thought for sure he would come out, stand there, invoke the name of the LORD his God, wave his hand over the area, and cure the skin disease.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Er ikke elvene Abana og Farpar i Damaskus bedre enn alle vannene i Israel? Kunne jeg ikke vaske meg i dem og bli ren?" Og han vendte seg bort i sinne.
13Hans tjenere kom til ham og sa: "Far, hvis profeten hadde bedt deg om å gjøre noe stort, ville du ikke ha gjort det? Hvor mye mer når han sier: 'Vask deg, så blir du ren!'"
14Da gikk han ned og dyppet seg sju ganger i Jordan, slik Guds mann hadde sagt, og huden ble frisk igjen som huden til en ungdom, og han ble ren.
15Han vendte tilbake til Guds mann, han og hele hans følge, og sto foran ham og sa: "Se, nå vet jeg at det ikke finnes noen Gud på hele jorden unntatt i Israel. Vennligst ta imot en gave fra din tjener."
16Men han sa: "Så sant Herren lever, som jeg står foran, jeg vil ikke ta imot noe." Og selv om Naaman insisterte, nektet han.
17Da sa Naaman: "Hvis ikke, så la din tjener få ta med to muldyrs last med jord, for din tjener vil ikke lenger ofre brennoffer eller slaktoffer til andre guder enn Herren.
18Men må Herren tilgi din tjener i én ting: Når min herre går inn i Rimmons tempel for å tilbe og lener seg på min hånd, og jeg bøyer meg der også. Må Herren tilgi din tjener i dette."
19Elisa sa til ham: "Gå i fred." Så dro Naaman av sted et stykke på veien.
20Men Gehazi, Elisas tjener, sa til seg selv: "Se, min herre har spart denne syreren Naaman ved ikke å ta imot det han hadde med seg. Så sant Herren lever, jeg skal springe etter ham og få noe fra ham."
21Gehazi skyndte seg etter Naaman. Da Naaman så noen kom løpende etter ham, steg han ned fra vognen for å møte ham og spurte: "Er alt vel?"
1Naaman, kommandøren for hæren til kongen av Syria, var en mektig mann som hadde stor anseelse hos sin herre. Herren ga nemlig Syria seier gjennom ham, men mannen var spedalsk.
2En gruppe soldater fra Syria hadde tatt på seg et raid og hadde tatt til fange en liten jente fra Israels land, og hun tjente Naamans kone.
3Hun sa til sin frue: "Å, om bare min herre kunne komme i møte med profeten i Samaria, da ville han bli helbredet fra sin spedalskhet."
4Naaman gikk og fortalte dette til sin herre og sa: "Slik og slik har piken fra Israels land sagt."
5Da sa kongen av Syria: "Dra av sted nå, så skal jeg sende et brev til kongen i Israel." Så dro Naaman av sted og tok med seg ti talenter sølv, seks tusen sekel gull og ti klesskift.
6Han overleverte brevet til Israels konge, og der sto det: "Når du mottar dette brevet, skal du vite at jeg har sendt min tjener Naaman til deg, slik at du kan helbrede ham fra hans spedalskhet."
7Da Israels konge hadde lest brevet, rev han sønder sine klær og sa: "Er jeg Gud, som kan ta liv og gi liv, siden denne mannen sender noen til meg for å helbrede spedalskhet? Se, han søker en konflikt med meg."
8Da Guds mann Elisa hørte at Israels konge hadde revet sine klær, sendte han bud til kongen og sa: "Hvorfor har du revet dine klær? La ham komme til meg, så han kan vite at det er en profet i Israel."
9Så kom Naaman med sine hester og sin vogn og stilte seg ved døren til Elisas hus.
10Elisa sendte en budbringer til ham og sa: "Gå og vask deg sju ganger i Jordan, så skal huden din bli frisk igjen, og du skal bli ren."
23Naaman sa: "Vær så snill, ta to talenter." Og han insisterte, bandt to talenter sølv i to sekker, sammen med to klesskift, og ga dem til to av sine tjenere, som bar dem foran Gehazi.
24Da Gehazi kom til en høyde, tok han dem fra deres hender og la dem i huset sitt, og så lot han mennene gå, og de dro.
25Da sto han foran sin herre. Elisa spurte: "Hvor har du vært, Gehazi?" Han svarte: "Din tjener har ikke vært noe sted."
26Elisa sa til ham: "Gikk ikke min ånd med deg da mannen vendte seg fra vognen for å møte deg? Er dette tiden til å ta imot penger, klær, oliventre, vingårder, sauer, storfe, tjenere og tjenestepiker?
27Derfor skal Naamans spedalskhet stå fast ved deg og dine etterkommere for alltid." Og han gikk ut fra Elisa, spedalsk som snø.
27Og det var mange spedalske i Israel på profeten Elisjas tid, men ingen av dem ble helbredet, bare Naaman fra Syria.
12En gang mens han var i en by, kom det en mann full av spedalskhet. Da han så Jesus, falt han ned på sitt ansikt og ba: Herre, om du vil, kan du gjøre meg ren.
13Jesus rakte ut hånden, rørte ved ham og sa: Jeg vil. Bli ren! Med en gang forsvant spedalskheten.
14Han befalte ham å ikke fortelle det til noen, men sa: Gå og vis deg for presten og bær fram det offeret for renselsen din som Moses har foreskrevet, som et vitnesbyrd for dem.
40En spedalsk kom til ham, ba om hjelp, falt på kne og sa: Hvis du vil, kan du gjøre meg ren.
41Jesus fikk medfølelse med ham, rakte ut hånden, rørte ved ham og sa: Jeg vil. Bli ren!
42Straks forsvant spedalskheten fra mannen, og han ble ren.
14Hasael dro fra Elisa og kom tilbake til sin herre. Kongen spurte: Hva sa Elisa til deg? Hasael svarte: Han sa at du sikkert kommer til å leve.
7Elisa kom deretter til Damaskus mens Benhadad, kongen av Syria, var syk. De fortalte ham: Guds mann er kommet hit.
8Kongen sa til Hasael: Ta med en gave til Guds mann og spør Herren gjennom ham: Kommer jeg til å bli frisk fra denne sykdommen?
9Hasael tok med seg en gave og mye godt fra Damaskus, båret av førti kameler. Han kom til Elisa og sa: Din sønn Benhadad, kongen av Syria, har sendt meg for å spørre: Kommer jeg til å bli frisk fra denne sykdommen?
10Elisa svarte: Gå og si til ham: Du kommer ikke til å bli frisk. For Herren har vist meg at han kommer til å dø.
11så er det en gammel spedalskhet i huden, og presten skal erklære ham uren; han skal ikke isoleres, for han er allerede uren.
12Da han gikk inn i en landsby, møtte han ti spedalske menn som sto på avstand.
3Presten skal gå ut av leiren for å undersøke ham. Dersom den spedalske sykdommen er leget,
2Og se, en spedalsk kom og tilba Jesus og sa: Herre, om du vil, kan du gjøre meg ren.
3Jesus rakte ut hånden, rørte ved ham og sa: Jeg vil. Bli ren! Og straks ble mannen renset for spedalskhet.
6Herren sa videre til ham: Stikk hånden i lommen. Så stakk han hånden i lommen, og da han dro den ut, var hånden hans spedalsk som snø.
7Han skal deretter sprute det over den som skal renses for spedalskheten, syv ganger, og erklære ham ren. Den levende spurven slippes så fri på marken.
11Josjafat spurte: Finnes det en Herrens profet her, så vi kan spørre Herren gjennom ham? Da svarte en av Israels konges tjenere: Her er Elisa, Safats sønn, som pleide Elias.
22Så ble vannet friskt til denne dag, etter Elisjas ord som han hadde talt.
31Han sa: Måtte Gud gjøre mot meg og enda mer, om hodet til Elisa, Safats sønn, skal få stå på ham i dag.
19Da ble Guds mann sint på ham og sa: Hadde du slått fem eller seks ganger, skulle du ha slått syrierne til du hadde gjort ende på dem; men nå skal du bare slå syrierne tre ganger.
35En profetdisippel sa til en annen ved Herrens ord: «Slå meg.» Men mannen nektet å slå.