2 Samuelsbok 1:23
Saul og Jonathan var elskelige og behagelige i livet, og de ble ikke atskilt i døden; de var raskere enn ørner, sterkere enn løver.
Saul og Jonathan var elskelige og behagelige i livet, og de ble ikke atskilt i døden; de var raskere enn ørner, sterkere enn løver.
Saul og Jonatan, elsket og kjære i livet, og heller ikke i døden ble de skilt. De var raskere enn ørner, de var sterkere enn løver.
Saul og Jonatan, elsket og kjære i livet, og i døden ble de ikke skilt. Raskere enn ørner var de, sterkere enn løver.
Saul og Jonatan, elsket og kjære i livet; i døden ble de ikke skilt. De var raskere enn ørnene, sterkere enn løvene.
Saul og Jonatan, elskede og kjære i livet, de ble aldri adskilt i døden. De var raskere enn ørner og sterkere enn løver.
Saul og Jonathan, elskelige og behagelige i livet, og i døden ble de ikke skilt. De var raskere enn ørner, sterkere enn løver.
Saul og Jonathan var kjære og elskverdige i sine liv, og i sin død ble de ikke skilt; de var raskere enn ørner, de var sterkere enn løver.
Saul og Jonatan, elsket og kjær i livet, ble heller ikke skilt i døden. De var raskere enn ørner, sterkere enn løver.
Saul og Jonatan var elskede og vakre i livet, og i døden var de ikke skilt: de var raskere enn ørner, sterkere enn løver.
Saul og Jonathan var beundringsverdige i livet, og i døden ble de ikke delt; de var raskere enn ørner, sterkere enn løver.
Saul og Jonatan var elskede og vakre i livet, og i døden var de ikke skilt: de var raskere enn ørner, sterkere enn løver.
Saul og Jonatan, elsket og kjære i livet, og i døden var de ikke skilt. De var raskere enn ørner, sterkere enn løver.
Saul and Jonathan, beloved and lovely, in life and in death they were not divided. They were swifter than eagles, they were stronger than lions.
Saul og Jonatan, elsket og kjære i livet, døde de var heller ikke atskilt. De var raskere enn ørner og sterkere enn løver.
Saul and Jonathan were lovely and pleasant in their lives, and in their death they were not divided: they were swifter than eagles, they were stronger than lions.
Saul og Jonatan var elskelige og behagelige i sine liv, og i sin død ble de ikke skilt: de var raskere enn ørner, sterkere enn løver.
Saul and Jonathan were lovely and pleasant in their lives, and in their death they were not divided: they were swifter than eagles, they were stronger than lions.
Saul and Jonathan were lovely and pleasant in their lives, and in their death they were not divided: they were swifter than eagles, they were stronger than lions.
Saul og Jonatan var elskverdige og behagelige i livet, i døden ble de ikke adskilt: De var raskere enn ørner, sterkere enn løver.
Saul og Jonatan var elsket og behagelige i livet, og i døden ble de ikke skilt. De var raskere enn ørner, mektigere enn løver!
Saul og Jonatan, elskede og kjære i livet, ble ikke skilt i døden. De var raskere enn ørner, sterkere enn løver.
Saul og Jonatan var elsket og aktede; i livet og i døden var de ikke adskilt; de var raskere enn ørner, sterkere enn løver.
Saul and Ionathas louely and pleasaut in their lyfe, and in their deeth were not parted asunder: lighter then Aegles, and stronger then lyons.
Saul and Ionathan were louely and pleasant in their liues, and in their deaths they were not deuided: they were swifter then egles, they were stronger then lions.
Saul and Ionathan were louely and pleasaunt in their lyues, and in their deathes they were not deuided: They were swyfter then Egles, and stronger then Lions.
Saul and Jonathan [were] lovely and pleasant in their lives, and in their death they were not divided: they were swifter than eagles, they were stronger than lions.
Saul and Jonathan were lovely and pleasant in their lives, In their death they were not divided: They were swifter than eagles, They were stronger than lions.
Saul and Jonathan! They are loved and pleasant in their lives, And in their death they have not been parted. Than eagles they have been lighter, Than lions they have been mightier!
Saul and Jonathan were lovely and pleasant in their lives, And in their death they were not divided: They were swifter than eagles, They were stronger than lions.
Saul and Jonathan were lovely and pleasant in their lives, And in their death they were not divided: They were swifter than eagles, They were stronger than lions.
Saul and Jonathan were loved and pleasing; in their lives and in their death they were not parted; they went more quickly than eagles, they were stronger than lions.
Saul and Jonathan were lovely and pleasant in their lives. In their death, they were not divided. They were swifter than eagles. They were stronger than lions.
Saul and Jonathan were greatly loved during their lives, and not even in their deaths were they separated. They were swifter than eagles, stronger than lions.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
24Israels døtre, gråt over Saul, han som kledde dere elegant i skarlagen, han som satte prydelser av gull på deres klær.
25Hvordan er de mektige falt midt i kampene! Jonathan er drept på høydene dine.
26Jeg er dypt bedrøvet over deg, min bror Jonathan! Du var meg inderlig kjær, din kjærlighet var mer underfull for meg enn kvinners kjærlighet.
27Hvordan er de mektige falt, og krigsredskapene gått til grunne!
21Fjellene på Gilboa, må dere aldri få teknisk dugg eller regn eller marker som gir ofre til Herren! For der ble de mektiges skjold kastet bort, Sauls skjold, som om han ikke var salvet med olje.
22Jonathans bue vendte aldri tilbake fra de falnes blod, fra de mektiges fedme, og Sauls sverd kom aldri tilbake tomhendt.
22Så skjedde det på krigens dag at det ikke var å finne sverd eller spyd i folkets hånd hos dem som var med Saul og Jonatan, men det fantes hos Saul og Jonatan hans sønn.
17David klaget over Saul og Jonathan, hans sønn, med denne klagesangen:
12De sørget, gråt og fastet til kvelden for Saul og Jonathan, hans sønn, og for Herrens folk og Israels hus, fordi de var falt for sverdet.
1Filisterne kjempet mot Israel, og Israels menn flyktet for filisternes ansikt, og de falt drepte på Gilboa-fjellet.
2Filisterne innhentet Saul og hans sønner, og de slo Jonathan, Abinadab og Malkisjua, Sauls sønner.
1Da David hadde sluttet å snakke med Saul, følte Jonathan en dyp forbindelse med David, og han elsket ham som seg selv.
2Filisterne nådde igjen Saul og hans sønner, og de slo Jonathan, Abinadab og Malkisua, Sauls sønner.
4David spurte ham: Hva har skjedd? Fortell meg det. Han sa: Folket har flyktet fra slagmarken, mange av folket har falt og er døde, og Saul og Jonathan, hans sønn, er også døde.
5David spurte den unge mannen som ga ham nyheten: Hvordan vet du at Saul og Jonathan, hans sønn, er døde?
6Den unge mannen svarte: Jeg befant meg på Gilboa-fjellet ved en tilfeldighet, og der så jeg Saul som støttet seg på spydet sitt, mens vogner og ryttere var i ferd med å nå ham.
13Jonathan klatret opp med hender og føtter, og våpenbæreren hans fulgte etter. De falt for Jonathans angrep, og våpenbæreren drepte etter ham.
43Saul spurte Jonathan: «Hva har du gjort?» Jonathan svarte: «Jeg smakte litt honning med enden av staven jeg hadde i hånden. Se, her er jeg, jeg er klar til å dø.»
44Saul sa: «Måtte Gud gjøre det og mer, du skal visselig dø, Jonathan!»
45Men folket sa til Saul: «Skal Jonathan dø, han som har frelst Israel? Aldri i livet! Så sant Herren lever, skal ikke et hår på hans hode falle til jorden, for han har handlet med Guds hjelp i dag.» Så reddet folket Jonathan, og han slapp å dø.
21Hebreerne som tidligere hadde vært med filisterne i leiren, vendte nå tilbake for å være med israelittene under Saul og Jonathan.
12sto alle stridsdyktige menn opp og tok Sauls legeme og hans sønners legemer, førte dem til Jabes, og begravde deres bein under eiken i Jabes, og fastet i sju dager.
39«Så sant Herren lever, som frelser Israel, selv om synderen er Jonathan, min sønn, skal han dø.» Men ingen av folket svarte ham.
40Da sa han til hele Israel: «Dere skal stå på den ene siden, og Jonathan og jeg skal stå på den andre siden.» Folket sa til Saul: «Gjør som du finner best.»
41Så sa Saul til Herren, Israels Gud: «Vis oss hvem som har rett.» Jonathan og Saul ble utpekt, og folket ble frikjent.
12David gikk og hentet knoklene til Saul og hans sønn Jonatan fra mennene i Jabes i Gilead. De hadde stjålet dem fra gaten i Bet-San, hvor filisterne hadde hengt dem opp den dagen filisterne slo Saul på Gilboa.
13Han førte med seg Sauls og hans sønn Jonatans knokler derfra og samlet også de hengtes knokler.
17Saul sa til folket rundt ham: «Tell opp og finn ut hvem som har forlatt oss.» Da de hadde telt, oppdaget de at Jonathan og våpenbæreren hans manglet.
16Saul, Jonatan hans sønn, og folket som var hos dem, ble i Geba i Benjamin, mens filisterne hadde leiret seg i Mikmas.
5Da våpenbæreren så at Saul var død, kastet også han seg på sverdet og døde.
6Så døde Saul og hans tre sønner, og hele husstanden hans døde sammen med ham.
7Da alle Israels menn i dalen så at hæren hadde flyktet, og at Saul og sønnene hans var døde, forlot de byene sine og flyktet; og Filisterne kom og bosatte seg i dem.
8Neste dag, da Filisterne kom for å plyndre de døde, fant de Saul og sønnene hans falt på Gilboas fjell.
5Da våpendrageren så at Saul var død, kastet han seg også på sverdet sitt og døde med ham.
6Slik døde Saul, hans tre sønner, våpendrageren og alle hans menn på samme dag.
7Da Israels menn på den andre siden av dalen og Jordan så at Israels menn hadde flyktet og at Saul og hans sønner var døde, forlot de byene sine og flyktet, og filisterne kom og bosatte seg i dem.
8Dagen etter kom filisterne for å plyndre de døde, og de fant Saul og hans tre sønner falt på Gilboa-fjellet.
19Å, Israels herlighet, drept på høydene dine! Hvordan er de mektige falt!
3Jonathan og David inngikk en pakt, fordi han elsket ham som seg selv.
2Han hadde en sønn ved navn Saul, en utvalgt og vakker mann, og det var ingen i Israel som var vakrere enn han; fra skuldrene og opp var han høyere enn alt folket.
16Jonatan, Sauls sønn, dro til David i skogen og styrket hans hånd i Gud.
11Da innbyggerne i Jabes i Gilead hørte hva filisterne hadde gjort med Saul,
12reiste de seg, hver stridsdyktige mann, og gikk hele natten. De tok Sauls kropp og hans sønners kropper ned fra muren i Bet-Sjan, tok dem med til Jabes og brente dem der.
6Da fulgte Saul Jonathans råd, og Saul sverget: Så sant Herren lever, han skal ikke drepes.
7Jonathan fortalte dette til David, og han førte David til Saul, og David var som før i hans nærvær.
1Saul snakket med sønnen Jonathan og alle tjenerne sine om å drepe David, men Jonathan, som var Sauls sønn, hadde stor glede i David.
1Det var en langvarig krig mellom Sauls hus og Davids hus, men David ble stadig sterkere, mens de fra Sauls hus ble svakere.
10Selv de modigste, med et løvehjerte, vil miste motet; for hele Israel vet at din far er mektig, og at mennene med ham er sterke krigere.
41Da gutten var borte, reiste David seg fra stedet sør for steinen, falt på sitt ansikt til jorden og bøyde seg tre ganger. De kysset hverandre og gråt sammen, men David gråt mest.
4Jonathan talte godt om David til Saul, sin far, og sa: Kongen må ikke synde mot sin tjener David, for han har ikke syndet mot deg. Tvert imot, hans gjerninger har vært veldig gode for deg.